Test av soveposer
Glidelåsen er ekstremt viktig
Den beste soveposen vinner på gode detaljer.
Isolasjonsevne
Standarden for isolasjonsevne (EN135737) opererer med fire verdier. T-Comfort angir nedre temperaturgrense for komfortabel søvn for en gjennomsnittlig kvinne. T-Lim angir nedre temperaturgrense for komfortabel søvn for en gjennomsnittlig mann. T-Ext angir grensen hvor potensielt farlig nedkjøling kan oppstå etter seks timer for en gjennomsnittlig kvinne, og den siste verdien er T-Max som angir øvre grense for komfortabel søvn. Normalt er det T-Lim og T-Comfort som er interessante.
Verdiene kan ikke uten videre tas bokstavelig siden det er temmelig store individuelle forskjeller på når vi begynner å fryse.
Hovedsaken er at standarden gjør det mulig å objektivt sammenligne soveposer fra ulike produsenter. Når du velger sovepose, må du selvsagt tenke på når på året og hvor du skal bruke posen.
Vind og fuktighet som ofte samles i posen når du sover i den flere netter på rad, er med på å redusere isolasjonsevnen. Derfor bør du legge inn en viss margin i forhold til temperaturgrensen på posen og den laveste temperaturen du forventer å oppleve. For å si det enkelt vil du, med unntak av midt på sommeren, svært sjelden bli for varm ved overnatting i telt eller under åpen himmel i Norge. Dette gjelder nesten uansett hvor varm sovepose du velger.
Dette er vektlagt
Liggekomfort: Hvordan innerstoffet føles mot bar hud, om hette og halsområde har god passform og om stramningene er lette å nå. Siden folk er forskjellig bygd, har vi ikke latt romsligheten telle. Vektlagt med 40 %.
Praktiske løsninger: Putelomme, innvendig lomme for verdisaker og refleks på sentrale steder er eksempler på praktiske detaljer som kan trekke helhetsinntrykket opp eller ned. Vektlagt med 30 %.
Vekt (uten pakkpose): Alle posene er veid. To poser som veier det samme, trenger ikke å få samme karakter. I vurderingen har vi tatt hensyn til komforttemperatur og størrelse. Vektlagt med 15 %.
Fukttoleranse: Normalt er ikke dette en avgjørende egenskap, og derfor er den vektet ganske lett. Vektlagt med 15 %.
Lakenpose og yttertrekk
En sovepose bør ikke vaskes for ofte. Bruk lakenpose inni soveposen, så sparer du selve posen. På samme måte beskytter et utvendig trekk posen mot skitt, slitasje og ikke minst bålglør. Ulempen med slike trekk er at de hindrer fuktighet innenfra å slippe ut, slik at det lett dannes kondens mellom trekket og posens ytterstoff.
VÅR TEST AV SOVEPOSER FRA 2017 FINNER DU HER.
Utvalget av soveposer er stort, og ofte kan én og samme produsent ha flere tilsynelatende overlappende modeller. Det viktigste, foruten at soveposen må være tilpasset temperaturen den skal brukes i, er at den er passe romslig og behagelig å ligge i.
Grovt sett kan du velge mellom dun og ulike syntetfibre som fyllmateriale i soveposer. I denne testen har vi tatt for oss sistnevnte kategori. Dunposer har lavere vekt i forhold til isolasjonsevne enn fiber. På minussiden kommer at dun isolerer dårligere i våt tilstand og at prisen er betydelig høyere. Produsentene bruker forskjellige typer fiber i posene. Foruten god isolasjonsevne ønsker man fiber som veier lite, lar seg komprimere mye og raskt gjenvinner volumet etter komprimering.
Testresultater
Best i test: Helsport Trollheimen LT, en super sovepose som er forseggjort og komfortabel.
Svært gode soveposer: Helsport Huldreheimen kommer også godt ut, og er testens eneste sovepose tilpasset kvinner. Ajungilak Kompakt 3-season er en enkel sovepose med usedvanlig god liggekomfort.
Mye for pengene: Fjellsport Hel Trek ligger er en helt grei sovepose som karaktermessig ligger bittelitt under de andre i testen. Den koster til gjengjeld bare en femdel så mye som de andre soveposene. Godt kjøp!
Detaljer som teller
En detalj som ofte skiller bra soveposer fra de mindre gode, er kvaliteten på glidelåsen. Glidelåser fra YKK og Opti er det sjelden problemer med, men det kan være et dårlig tegn om glidelåsen ikke er merket. Glidelåser som ryker etter kort tid er selvsagt det verste, men stoff som stadig kiler seg i glidelåsen er irriterende nok det også. Dette bør du derfor sjekke i butikken når du handler.
Detaljer som innvendige lommer og egen putelomme kan absolutt ha noe for seg, men det viktigste er at du sover komfortabelt.
Noen soveposer har et mer eller mindre vanntett stoff i fotenden eller både i hode og fotende. Dette kan være nyttig, særlig for lange personer som lett kommer borti teltet med påfølgende fuktgjennomslag.
Komfort
En veldig vid sovepose har et større volum som må varmes opp. Er soveposen derimot for smal, blir søvnen ofte dårlig, fordi du ikke får beveget deg naturlig. Dessuten er noen av oss store, noen små, så sjekk posebredden før du kjøper! Dessverre er det ikke alle leverandører som oppgir bredde på posene sine, og blant dem som gjør det, ser det ikke ut til å eksistere noen felles standard. I testen har vi kommentert om posen oppleves som romslig eller smal, men dette har ikke hatt betydning for totalresultatet.
Det er også viktig at stoffet inni soveposen er behagelig mot huden. Som regel er ikke dette noe problem, men noen misliker de glatteste variantene.
Holdbarheten over lengre tid varierer med kvaliteten på fiberen, men det får vi ikke vurdert i en test som denne. For å bevare spensten lengst mulig bør ikke soveposen oppbevares i komprimert tilstand. En romslig pose i netting eller bomull passer fint til oppbevaring.
Prøveligg soveposen
Prøv soveposen i butikken før du bestemmer deg! At soveposen er god å ligge i, er det aller viktigste, og da må den ikke være for trang. Sjekk at du kan snu deg rundt uten at hele posen følger med og at strammingene rundt hodet er enkle å betjene når du ligger i posen. Om du vil ha glidelåsen på høyre eller venstre side, spiller ikke så stor rolle, men dersom du for eksempel foretrekker å ligge på høyre side, er det greit å ha glidelåsen på høyre side også.
Trykk her og følg oss på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
Vi testet seks fjelltelt i 20 dager for å kåre en vinner
Vi har testet 14 par lette fjellsko
Denne saken ble første gang publisert 04/04 2013, og sist oppdatert 27/11 2017.