Lovund på Helgeland:
Se - så vakkert er det i Norge
Bli med til et av Norges vakreste kystområder - klippeøya Lovund på Helgelandskysten.
Klippeøya Lovund huser et levedyktig lite samfunn i et av Norges vakreste kystområder. For de besøkende er Lundura en opplevelse å ta med seg. Sett på avstand er det vanskelig å tro at det i det hele tatt kan bo noen her ute. Lovund ligger som en forlatt steinblokk i havet, høy og kantet med mørke og brutale fjellvegger som stuper i sjøen. Som en majestetisk utpost, kun med klippene på Træna som sisteskanse mot ishavet, har øya sitt eget lille hoff av spredte, omkringliggende skjær.
Ved første øyekast minner det om noe fjernt og eksotisk - en øy som skulle passe utmerket som kulisse i en film om pirater og skatter. Lovund og området omkring på Helgelandskysten er så vakkert at det tar pusten fra alle som kommer hit, og kanskje spesielt på en dag som denne, da vi er velsignet med et strålende vær.
LES OGSÅ: Norsk hotell med interiør i sentrum>>
Levedyktig samfunn
Øyfolket på Lovund bor ikke her ute på nåde. De rundt 400 innbyggerne lever midt i en liten blomstrende økonomi der oppdrettslaks og isoporfremstilling står sentralt - noe som faktisk tiltrekker seg arbeidskraft både fra fastlandet og flere av øysamfunnene i området.
En spasertur fra Hamnholmen, der den selvbetjente lille gjestehavna ligger, over den bebodde sletta på nordøstsiden av øya gir også inntrykket av at Lovund-beboerne klarer seg bra. Velholdte og moderne små trehus pynter opp, og flere steder er nye byggeprosjekter i gang. Innbyggerne kan dessuten kose seg med eget squashsenter, et treningssenter og et svømmeanlegg.
Fakta om Lovund:
Det er nok uansett ikke like trivelig å våkne opp på værutsatte Lovund hver eneste dag i året. Men den unge befolkningen på øya skulle være det perfekte eksempel på at man kan bo hvor som helst, så lenge man har et tak over hodet, en trygg inntekt og et inkluderende lite samfunn å støtte seg til. Dagens informasjonsteknologi gjør også sitt: For flere av de rundt 60 skoleelevene her ute er fjernundervisning over Internett en del av hverdagen.
Ting blir for alvor satt i perspektiv når vi får høre at det har bodd mennesker her siden steinalderen. De skal ha levd i huler i fjellet bare noen hundretalls meter fra dagens bebyggelse, for nesten 4000 år siden. At det fortsatt bor mennesker på Lovund, som også i dag har fisken som hovednæringskilde, er en fascinerende tanke.
Farende folk
For besøkende turister, enten de kommer med egen båt eller med ferge, er Lovund Rorbuhotell et naturlig stopp. Hotelleier Torill Olaisen har sammen med ektemannen drevet stedet i 20 år og har hele 42 enkeltrom til disposisjon, blant dem noen flunkende nye rorbuer nede i havna. I hotellrestauranten er det selvsagt fisk av ulike sorter som er spesialiteten.
- Vi har faktisk ingen god målestokk for turismen her ute, for den varierer veldig fra år til år. På gode sommere kan det komme mye båtfolk hit, men i hovedsak er det kurs- og konferansegjester vi lever av, sier Olaisen.
- For de besøkende er det først og fremst naturen som lokker. Vi leier ut småbåter til tyskere, svensker og polakker; de elsker å fiske her ute. Mange går fottur til toppen av øya, Litjfjellet på 625 meter, en tur som tar fire til fem timer. Kystkultursenteret er også verdt et besøk, og vi har et fint motormuseum med en spennende samling. Og dersom gruppa er stor nok, arrangerer vi en såkalt "Dronningrunde" - en guidet tur i bygda, forteller hotelleieren.
Naturopplevelsen
Vi tusler opp stien fra traktorveien, og snur oss ikke før vi når sperretauet ved foten av steinrøysa. I lyset av en stigende sol - en sol som aldri rakk å berøre havflaten - får vi en panoramautsikt av nasjonalromantiske dimensjoner.
Skuet som møter oss gir ro innerst i sjelen. På fastlandet i øst strekker snødekte, alpine topper seg opp i et slør av klarværsdis, og mellom oss og fjellene ligger havet speilblankt og stille mellom svarte holmer og skjær. Foran den klargule horisonten i vest, som buer seg mot det blinkende polhavet i det fjerne, stikker Trænas skarpe topper opp som svarte tårn i en fordums festning. Det er som om hav og fjell har tatt på seg finstasen og nekter å gå og legge seg.
Lundefuglens stille ferd
Over oss på himmelen beveger tusentalls små skygger seg i raskt tempo. Lundefuglen har inntatt Lundura etter åtte måneder på havet, og har lagt sine egg mellom steinene i fjellsiden. De teller rundt 200 000 hekkende fugler. Nå flyr de i svermer mot havet, mens havørna henger over dem med våkent blikk.
Lundefuglen synger ikke på sin ferd mellom hav og land. Alt vi hører er summingen av lufttrykket fra små vinger, som lyden av flaggermus i skumringen. At ingen kolliderer i luftrommet over oss kan ikke betegnes som annet enn et under. Noen kommer så nær oss at vi tydelig ser det gule, papegøyeliknende nebbet, og det hvite brystet, som farges rødt av soloppgangen.
En av lundefuglens store hemmeligheter er hvorfor den ankommer Lovund nærmest nøyaktig på samme tidspunkt hvert år. Begivenheten markeres den 14. april, den såkalte "Lundkommardagen", som er fridag og skolefri for ungene på Lovund. Da samles befolkningen i ura for å ønske lundefuglen velkommen tilbake. Noen ganger kommer fuglen en dag tidlig, andre år en dag sent. Men like sikkert som vårens anmarsj, kommer lundefuglen inn fra havet hvert eneste år, og setter sitt preg på den vakre lille øya i havgapet.
Denne saken ble første gang publisert 12/10 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.