Fottur på Galdhøpiggen
Uforsvarlig fottur på Galdhøpiggen
Vi tok oss til toppen av Norges høyeste fjell. Helt uforsvarlig.
En stolt fjellmann med det tyske flagget på ryggsekken jubler uhemmet, andre gisper etter pusten og skuer utover den majestetiske Jotunheimen. Rundt oss er tinder og fjelltopper, dype dalfører og isbreer i alle retninger.
Men ingenting å se opp på. Vi står nemlig på Norges høyeste topp. Enhver nordmann med respekt for seg selv må stå på toppen av Galdhøpiggen og vite at hele Norge ligger under seg - minst en gang.
Ja vel, tenkte vi også, noen timer tidligere, valgte bort den lengre toppturen fra Spiterstulen nederst i dalbunnen og kjørte Norges høyest beliggende bilvei til Juvasshytta på drøyt 1800 meter. Hytta ble bygd i 1884 av Knud O. Vole og er fremdeles et overnattingssted i sommerhalvåret. Her parkerte vi.
Da var det 669 høydemeter til toppen av Norges svar på Mount Everest. Målet var like klart som det var enkelt: finne ut hvor fort kan vi ta oss opp og ned Galdhøpiggen!
Vinter og sommer
Noen har tydeligvis glemt å varsle klimaet om at det er midtsommer. Snøen ligger tykk, temperaturen er så vidt på plussiden. Vi tar med oss det vi har av tøy i hver vår sekk og melder vår ankomst på Juvasshytta.
- Sorry, men fjellguidene dro med sine grupper for en snau halvtime siden, lyder den triste beskjeden der.
- Og dere må ikke finne på å krysse Styggebreen uten guide og tau. For breen bærer navnet sitt med rette. Den kan være slem mot mennesker.
Snart følger vi likevel i fotsporene gjennom snøen til gruppen langt foran oss, forbi sommerskisenteret hvor neste generasjons Kjuser og Aamodter er i full trening, gjør oss så lette som mulig over den lumske breen for så å begynne den bratte stigningen mot toppen.
Turen opp er ikke hard om du er i normalt god form, men du får respekt for fjellet underveis. For hver høydemeter kjenner du hvordan temperaturen synker, kastevinden tar tak og sender deg hodestups ned i ryggsekkene for å finne fram anorakker og luer.
Fremme
Etter to timer og 45 minutter dukker steinhytta på toppen av Galdhøpiggen fram, dramatisk innpakket i fokk og snø. Da har vi underveis både tatt oss tid til et par Kvikklunsjstopp og til å nyte utsikten.
Turen tilbake til bilen på parkeringsplassen ved Juvasshytta gjør vi unna på drøyt en time. Du kan med andre ord innta Norges svar på Mount Everest og ned igjen på under fire timer.
Men hvis du skal ta snarveien fra Juvasshytta, gjelder det ikke å gjøre som oss: Bruk isteden guide. Gå i tau over Styggebreen. Glem heller ikke solkrem med høy faktor.
Vi ser ut som to overmodne tomater i flere dager etterpå. Vil du gå uten fjellfører, bør du ta turen fra Spiterstulen som ligger 1100 meter over havet. Derfra kan du følge en merket og naturskjønn sti helt opp til toppen. Den turen tar ca. dobbelt så lang tid som vår, fem timer opp og mellom to og tre ned.
<br/> <small> <a href="http://maps.google.com/maps?f=q&hl=en&geocode=15404175414194169899,61.665090,8.362320%3B10994308028370312487,61.636585,8.312531&q=galdh%C3%B8piggen&sll=61.660958,8.338623&sspn=0.027705,0.076904&dirflg=w&ie=UTF8&t=p&msa=0&msid=101399354536319462713.0004455b4f07de0475f18&ll=61.646287,8.321629&spn=0.028534,0.077248&z=13&source=embed" style="color:#0000FF;text-align:left">View Larger Map</a> </small> </p> </div>
Denne saken ble første gang publisert 06/08 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.