Klikk.no tester ekstremsport
Tormod tester fallskjermhopping
Fallskjermhopperne påstår at de vet hvorfor fuglene synger, og kanskje har de rett?
Tormod Granheim
33 år fra Bærum
Jobber med motiverende foredrag for næringslivet og ekspedisjoner utenfor allfarvei
2006: Har klatret opp Mount Everest på en dag. Sto på ski ned Nordveggen - som førstemann i verden
2007: Seilte over Atlanterhavet på en sivbåt. Inspirert av Thor Heyerdahls "Ra"
2008: Tester ekstremsporter for Klikk.no
Vi skal teste: Elvepadling, kiting, utforsykling, buldring, fallskjerm, paraglider og hangglider, longboard skating
Jeg hørte i alle fall egne gledeshyl slippe ukontrollert over leppene mine da jeg hang i skjermen for første gang.
Jeg innrømmer gjerne at det er noe unormalt i det å kaste seg ut av et fly som fungerer perfekt. Det var det jeg tenkte for meg selv der jeg satt klemt inne mellom to velvillige instruktører, 12 500 fot (4000 meter) over bakken. Ville jeg klare å fly stabilt? Ville jeg presse i en god X? Spørsmålene var mange, mens vi ubønnhørlig nærmet oss dropphøyde.
Ramler i 180 kilometer i timen
"Still i døra" sier instruktørene, og like etter ramler vi mot bakken i 180 km/t. Jeg gjentar posisjonene vi har trent på nede på bakken, mens de holder meg i drakta, klar til å hjelpe meg om det skulle trenges. Roen kommer over meg når jeg samtidig skjønner at fallskjermhopping er overraskende lett.
Et minutt senere trekker jeg ut pilotskjermen som aktiverer hovedskjermen, kikker meg over skulderen og konstaterer at skjermen flyr. Under meg ser jeg snøkledde fjell, dype daler og åkrer i ferd med å modnes. Det er da adrenalinet som har bygd seg opp strømmer ut av kroppen i et voldsomt gledeshyl.
Salto på første dag
Det er to veier inn i fallskjermsporten: Linekurs og Akselerert fritt-fall-kurs. Vi testet det siste, som er den definitivt raskeste varianten.
En dag og syv hopp senere er jeg i stand til å slå salto på vei ut av flyet, stabilisere meg på egen hånd og gjennomføre et perfekt hopp. Kurset er ferdig og jeg kan kalle meg selv fallskjermhopper.
Hvis du vil ha noe å strekke deg etter, og samtidig en instruktør til å hjelpe deg på veien sjekker du ut linken til Nils Prestrup, tre ganger verdensmester og mannen som dytter Tormod ut av flyet på filmen.
Fakta
Kursarrangører
Det er 26 klubber i Norge, her er linker til noen av dem:
Fallskjerm er en av de mest regulerte ekstremsportene. Dersom du har lyst til å prøve selv anbefaler vi å finne mer informasjon ved å følge linkene i margen.
Passer for: Alle slags mennesker, enten du er "laidback" eller ambisiøs, sprek eller utrent.
Passer ikke for: Dersom du ikke liker flyving, høyder eller høye hastigheter er det ikke sikkert sporten egner seg.
Startkostnad: Kurs koster fra 6000 til 13 000 kroner.
Det er to kurstyper, AFF og Linekurs. AFF inneholder teori og syv hopp og koster ca 12 500 kroner. Linekurs inneholder teori og et hopp og koster rundt 6000 kroner. Du må deretter gjennom en langdryg progresjon. Vær oppmerksom på at bare fem prosent av linekurselevene går gjennom hele progresjonen som består av seks linehopp og 28 godkjente frittfallhopp. Noen klubber tilbyr også AFF-FJC som inneholder teori og et fullstendig frittfall hopp. Prisen for dette ligger på ca 8000.
Kostnad utstyr: 20 000 - 50 000 kroner.
Fallskjermutstyr er komplisert, består av mange deler og er relativt sårbart. Du kan regne med å kjøpe helt greit utstyr brukt fra ca 20 000, eller nytt fra opp mot 50 000 kroner. Men utstyret er godkjent for 20 år, og om du lander på beina kan du regne med å bruke det til mange tusen hopp.
Hva koster det å være aktiv: Medlemskap i lokal klubb og Norsk Aero Klubb koster 500 per år.
Et løft (en flytur) koster i Norge ca 200 kroner. Du må hoppe minst 20 hopp pr år for å vedlikeholde sertifikatet.
Adrenalinnivå: Høyt.
Er det sosialt: Svært sosial sport. Mange utøvere samles på et sted, og det er mye tid mellom hoppene. Det virker som de fleste fallskjermhoppere er glade i en fest.
Er det tidkrevende: De fleste hoppfelt ligger der det er lite aktivitet i lufta, det vil som regel si langt fra der folk flest bor.
Denne saken ble første gang publisert 18/07 2008, og sist oppdatert 24/06 2017.