Myter om styrketrening
«Hvor sliten du blir avgjør hvor hardt du trener»
...Og fire andre usannheter om styrketrening.
Mytene rundt styrketrening er mange, og det kan være vanskelig å vite hva som stemmer og ikke.
- Hvorfor myter oppstår er antakelig så enkelt som at subjektiv oppfattelse av områder sjeldent stemmer overens med virkeligheten. Dette gjelder på såpass mange arenaer i livet at det ikke er unikt for styrketrening, sier Espen B. Andersson, eier og personlig trener ved Oslo performance center.
Disse mytene kan personlige trenere avkrefte:
1: Kvaliteten kan måles etter hvor slitne vi blir
Andersson trekker frem en myte som han selv ofte opplever som en gjenganger.
- Mitt definitive hjertebarn innen trening, og som jeg lærer alle mine klienter, er viktigheten av kvaliteten på bevegelsene vi gjør hvor fokuset skal ligge på det å bli bedre og sterkere, og ikke sliten, sier Andersson.
Kvaliteten på det vi utfører på trening kan ikke måles etter hvor slitne vi blir, men med utviklingen vi ser i det vi foretar oss over uker og måneder, utdyper han.
- Satt på spissen kan tross alt alle bli slitne om de går inn for det. Om målet er å løpe raskere, hoppe høyere eller å løfte tyngre, må både tekniske aspekter og oppsett av programmer være solid satt opp.
2: Få og små pauser er alltid best
Neste punkt bygger videre på dette, nemlig innsatsen og pausene på øktene.
- Spesielt jenter har en tendens til å ha ekstremt intensive økter med minimalt av pauser. I noen tilfeller kan dette være hensiktsmessig, men av erfaring ønsker de fleste jenter en kombinasjon av økt styrke og fettforbrenning i det de foretar seg. Da bør de øke pausene på noen av øvelsene hvor hensikten er å løfte tungt, i for eksempel markløft og knebøy.
Andersson sier at dersom du holder pausene i påstått tunge sett under ett minutt har du mye uforløst potensiale liggende latent, og dette kan komme til live med lengre pauser.
- Dette alene kan på forholdsvis kort tid føre til at eventuelt bremset progresjon setter fart på utviklingen i både fysikk og styrke.
3: Treningsapparater gir deg en optimal styrkeøkt
Hedvig Bang, som har bakgrunn som profesjonell danser fra Statens balletthøgskole, er personlig trener ved Sats elixia. Hun sier at treningsapparater kan være fine for innlæring av svært enkle øvelser, og gjøre deg bevisst på hvilke muskler du skal aktivisere som nybegynner.
- Det finnes likevel flere ulemper ved å bruke kun apparater. Blant annet fjerner du kravet om stabilitet, og nervesystemet får minimalt med utfordring. Ved en tradisjonell knebøy med stang eller kettlebell vil kroppen mobilisere flere muskler enn i eksempelvis en smithmaskin. Øvelsen vil også stille større krav til kontakt og kontroll av kjernemuskulatur, som er svært hensiktsmessig med tanke på hvordan du vil bevege deg i hverdagen.
Bangs beste tips er å droppe enkle snarveier, og heller gjøre ordentlig grunnarbeid slik at du klarer å gjennomføre øvelsene med frivekter.
4: Kvinner blir store og mandige av styrketrening
Også denne myten avkrefter Bang. Årsaken er at kvinner mangler mye av forutsetningene for å kunne se ut som en bodybuilder.
- Vi produserer mindre veksthormon, testosteron og andre anabole hormoner enn menn, som igjen gjør det svært vanskelig bygge en mandig kropp. Det som derimot vil skje er at du blir strammere, sterkere og få mer overskudd.
5: Oppvarming er unødvendig
Ikke alle er like bevisst på hvilken effekt oppvarming har, og at det gir flere fordeler.
- En god oppvarming vil øke bevegelsesutslaget, bedre teknikken din og forebygge skader. Du forbereder også kroppen og hodet på oppgaven du har foran deg.
Her kan du eksempelvis kjøre to til tre serier med gradvis økende belastning før du begynner på arbeidssettet, i tillegg til ulike aktiviseringsøvelser med strikk og lignende, foreslår Bang.
Kvalitet foran kvantitet
Andersson tror utfordringen med myter er at at de ofte kan forsvares med logikk dersom du ikke kjenner til fakta, og at det da er naturlig å konkludere med at det er sant.
- Jeg hører hele tiden utsagn som «jeg ble støl etter økten i forrige uke, så jeg er kjempefornøyd!». Vi som jobber med trening vet jo at dette ikke sier noe helst om kvaliteten på det som ble gjort. Når vedkommende som påstår dette assosierer trening med å bli sliten og har oppnådd nettopp dette, er en feilaktig konklusjon uunngåelig.
Bang mener det først og fremst er vesentlig å spørre hvordan og for hvem du definerer ordet «sliten».
- Følelsen av å være sliten er svært subjektiv. Skillet mellom en nybegynner og en idrettsutøver sin evne til å gå ut av komfortsonen er stor. Når jeg hører ordet kvalitet tenker jeg umiddelbart på god teknikk, og det å bevege seg mest mulig hensiktsmessig i forhold til hva du ønsker å oppnå med øvelsen. Også her er det et definisjonsspørsmål når det kommer til hvilket prestasjonsnivå du skal legge deg på.
Hun mener at kvalitet alltid skal gå foran kvantitet, men at du ikke må være redd for å slite deg litt ut.
- Hvor deilig er det ikke å komme fra en åtte timers arbeidsdag, virkelig få svettet ut og kjenne at du lever? Jeg syns det raskt kan bli en litt for rigid tankegang om resultat alltid skal være i form av tall og hvordan du ser ut i speilet, fremfor å gå inn i deg selv, trene fordi det føles deilig og kjenne litt på blodsmaken i munnen innimellom.
Mer kunnskap med tiden
Til tross for mange myter, opplever Andersson at flere har fått mer kunnskap om styrketrening enn tidligere.
- Viktigheten av teknikk fremmes også mye mer. Samtidig har også andelen jenter som trener tung og riktig styrketrening steget i retning himmelen på noen få år. Vi skal ikke langt tilbake til hvor det knapt var én jente på styrkeavdelingen rundt på landets gym på kveldstid, mens nå virker de tidvis å være i flertall.
Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev her.
Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!
Denne saken ble første gang publisert 25/04 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.