Kjøpeguide

Finn din sykkel

På jakt etter ny tohjuling? La sykkelekspert Stephan von der Lippe hjelpe deg.

TÅLER EN STØYT: Terrengsykler skal tåle både store steiner på stien og høye fortauskanter i byen.
TÅLER EN STØYT: Terrengsykler skal tåle både store steiner på stien og høye fortauskanter i byen. Foto: Foto: Fra forhandler
Sist oppdatert

Ifølge Stephan von der Lippe er det ikke lenger bare terrengsykler som gjelder. Flere kjøper nå hybridsykkel, bysykkel, racersykkel eller cyclo cross.

Trendy bysykler

Fram til i dag har terrengsykkelen dominert markedet.

- Terrengsykler er ypperlige til sitt bruk, men for dem som bruker sykkelen mest som transportmiddel, er det bedre å velge en bysykkel. Den er spesialtilpasset asfaltkjøring, sier Stephan von der Lippe til klikk.no. Han er daglig leder i en sykkelforretning i Oslo og jobber blant annet med å utvikle nye sykkelmodeller.

- Bysykler krever lite vedlikehold, blant annet fordi de har et innvendig girsystem og få gir. En bysykkel har dessuten skikkelige skjermer som forhindrer at du blir nedsprutet av sølevann på vei til jobben. Er du opptatt av design, finnes det mange trendy bysykler på markedet, sier han..

BYSYKKEL: Nærmere en klassisk allround-sykkel kommer du ikke.
BYSYKKEL: Nærmere en klassisk allround-sykkel kommer du ikke. Foto: Foto: Fra forhandler

Dyrt og lett ikke alltid best

Trenden i dag er at de som sykler mye, har flere sykler. Generelt er det slik at jo dyrere en sykkel er, dess bedre er den. Men dyre sykler består av lette deler som er mindre solide.

- Derfor kan det være lurt å ha to sykler, en billig til bruk i byen og en dyrere til trening. Da blir det færre reparasjoner, og sykkelen du bruker i byen, er dessuten mindre attraktiv å stjele.

Treningsvidunderet

Racersykkelen er en sykkeltype som er på full fart tilbake. De racersyklene man får i dag, er bedre å sykle på, og man får mer for pengene enn tidligere.

En racersykkel er lett og har større og tynnere hjul enn en terrengsykkel. Dette gjør det mulig å tråkke skikkelig på og sykle fort på asfalt - ypperlig til trening og lange distanser.

Den gylne middelvei

RACERSYKKEL: En drøm for pendlere og landeveisryttere.
RACERSYKKEL: En drøm for pendlere og landeveisryttere. Foto: Foto: Fra forhandler

Hybridsyklene er også blitt veldig populære. Dette er en krysning mellom racer og terrengsykkel.

Hybridsyklene har like store hjul som en racersykkel, men bredere dekk. Styret er rett og rammen er litt kraftigere enn rammen på en racersykkel.

- Dette er en sykkeltype som passer godt for dem som sykler litt i skogen, men mest på asfalt, oppsummerer Stephan von der Lippe.

Tåler en trøkk

Cyclo cross er en relativ ny sykkeltype som opprinnelig ble fremstilt til en ny, amerikansk parkidrett.

HYBRIDSYKKEL: SKal tåle mer enn vanlige bysykler og rulle fortere enn terrengsyklene.
HYBRIDSYKKEL: SKal tåle mer enn vanlige bysykler og rulle fortere enn terrengsyklene. Foto: Foto: Fra forhandler

Den har bukkestyre og dekk som er tynnere enn på en hybridsykkel, men tykkere enn racerdekkene. Cyclo cross-dekkene har dessuten knaster.

- Denne sykkeltypen er perfekt som vintersykkel i byen, og hvis du sykler mye på asfalt og bare litt på grus.

Halv- eller fulldempet?

Skal du sykle i marka, bør du velge en frontdempet eller fulldempet terrengsykkel.

- I Norge har vi et landskap som passer perfekt for fulldempete sykler, men disse selger vi mindre av fordi folk ønsker lettere sykler. En fulldempet sykkel er tyngre enn en frontdempet, men mye morsommere å sykle i marka med, mener Stephan von der Lippe.

CYCLO CROSS: Ny sykkeltypen med bukkestyre og knastedekk.
CYCLO CROSS: Ny sykkeltypen med bukkestyre og knastedekk. Foto: Foto: Fra forhandler

- Overfokus på lette sykler

- Fordi mange er så opptatt av sykkelens vekt, velger de v-bremser, selv om det helt klart er en dårligere bremse enn skivebremsen, ikke minst i vått vær.

Velger du skivebremse fremfor v-bremse, får du en bremse som krever lite justering, lite bytting av deler og som har klosser som holder lenger. Stephans råd er derfor å velge en sykkel som veier litt mer, men som har skivebremser.

- Skal du sykle Birken eller andre konkurranser der du stort sett sykler på grusveier, kan du spare mye tid med en lett sykkel. Men sykler du en del på stier i skogen, vil en lett sykkel være tregere i utforbakker enn en litt tyngre en, sier han.

Dessuten er altså v-bremsene dårligere enn skivebremsene.

Dette får du for pengene

Under 3000 kroner

- Kjøper du en sykkel under 2000 kroner, får du en sykkel som fungerer ok til transport, men som ikke er noe å trene på. Skal du sykle jevnlig, bør den koste over 3000 kroner, sier Stephan von der Lippe.

Kr 3000-5000

TERRENGSYKKEL: Perfekt til sporty action i skauen, eventuelt råkjøring i urbane strøk.
TERRENGSYKKEL: Perfekt til sporty action i skauen, eventuelt råkjøring i urbane strøk. Foto: Foto: Fra forhandler

- Det er stor forskjell på en sykkel som koster 2000 og en som koster 4000 kroner.

Bruker du 5000 kroner på en sykkel, kan du få en sykkel som er perfekt til sykkelturer og sykling i marka. De fleste sykler i denne prisklassen har aluminiumsramme. Betaler du over 4000, kan du få en sykkel med skivebremser.

Kr 5000-10 000

- Sykler i denne prisklassen kan brukes både til trening og som transportmiddel. Nærmer du deg 10 000 kroner, får du en lett og fin sykkel med skivebremser og bra girutstyr. Mange av disse syklene har aluminiumsramme, men betaler du mer enn dette ,kan du få en god karbonramme.

Kr 10 000-15 000

- Her har du mye å velge mellom og her kan du finne en sykkel til akkurat dine behov. Sykler i denne prisklassen er ofte treningssykler. Mange er laget av aluminium, men en del produseres av karbon. Her kan du få en sykkel som ikke veier mer enn 10 kilo, med skivebremser og bra girutstyr.

15 000-100 000

- Dette er kremsegmentet av sykler. Her får du det nest beste eller beste girsystemet fra de ulike leverandørene. Dette er lette sykler laget av karbon, scandium aluminium eller titan. Her finner du det beste og nyeste på markedet.

Denne saken ble første gang publisert 11/09 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også