Test av grillpølser
Stor test av grillpølser
Se hvilke som er sunnest.
Eksperten: Gunn Helene Arsky
- Utdannet ernæringsfysiolog cand.scient. fra Universitetet i Oslo. Tidligere vektrådgiver i flere nettvektklubber.
- Ettertraktet foredragsholder, forfatter av flere bøker om helse og ernæring og ernæringsekspert i bladet Bedre Helse.
- Tidligere tillitsvalgt i Norges diabetesforbund og leder for Norsk Selskap for Ernæring - sitter nå selskapets fondsstyre.
- Har undervist ved Universitetet i Oslo, Idrettshøyskolen og Atlantis Medisinske Høyskole.
- Opptatt av vektreduksjon, matvareallergi og -intoleranse, kosttilskudd og urter, fremmede kulturers mat - og spesielt diabetes og insulinresistens.
MUK
Noen kyllingpølser inneholder MUK.
Dette skriver Forbrukerrådet om MUK:
"Maskinbehandlet slakteriavfall, MUK eller mekanisk utbenet kjøtt, er en billig måte å drøye dyrt kjøtt på. Det er ikke tillatt å kalle MUK for kjøtt, men det gjøres likevel. MUK er en masse som lages ved at bein og annet avfall fra slaktede griser og fjørkre sendes gjennom en spesiell maskin.
Disse MUK-maskinene behandler slakteriavfallet slik at også kjøttrester, som ikke lar seg skjære bort med kniv, utnyttes. I tillegg følger det med en del beinmarg, bindevev og beinrester. Av den grunn er det ikke tillatt å lage MUK av storfe og sau, da det kan spre sykdommer som kugalskap. Foreløpig har ikke MUK tatt helt av i Norge. Du behøver likevel ikke å lete lenge for å finne mat med MUK i en norsk kjøledisk.
Det meste som selges av mat med MUK, merkes ikke i det hele tatt. Dette gjelder særlig ferdigmat av kylling og kalkun."
Det er MUK i flere av pølsene i testen, spesielt i kylling- og kalkunpølsene. Siden MUK ikke får kalles kjøtt, er kjøttandelen nede i 0 % for enkelte av pølsene.
Sommeren står for døren, og med det flotte været vi har hatt i april, har mange innledet grillsesongen for lengst. Dermed går vi en lang grillperiode i møte.
Hvordan velge bra for helsen, dersom pølser er det du bare må ha på grillen?
Best i test
To ganske ulike pølser vant - Finsbråten MerSmak og Nordfjord Gresk Lammepølse.
Det de har til felles, bortsett fra terningkast 6, er svært bra score på alle punktene i testen.
Så blir det opp til deg om du syns kalorier eller andel kjøtt er viktigst når du skal spise grillpølse - ja, og så smaken, da. Selvsagt!
Kostrådene
I de nye kostrådene rådes vi til å spise mest mulig rent kjøtt, helst hvitt, og passe oss for kjøttvarer som er røket eller inneholder nitritt.
Pølser feiler på de fleste av punktene her. Så for å gjøre et godt valg, bør du gå for pølser som er magrest mulig, som har færrest mulig tilsetningsstoffer, som har mest mulig protein og høyest mulig andel kjøttråstoff.
Grillpølser er i seg selv noe av det minst sunne kjøttet du kan legge på grillen - i alle fall sammenlignet med laks, kylling og indrefilet.
Og husk - selv om du har pølser på grilltallerkenen, kan du veldig godt bytte pølsebrødene med en deilig, grønn salat! Det gjør måltidet ditt mange hakk sunnere.
Husk at grillet og godt stekt kjøtt kan være kreftframkallende, hvis du ikke griller riktig.
Slik har vi testet
Grillpølsene har fått terningkast mellom 1 og 6, der 6 er et svært godt valg innen grillpølser mens 1 er et svært dårlig valg innen grillpølser.
Når det er sagt, er det ingen av grillpølsene som er sunnere enn å grille rent kjøtt eller fisk!
Hvert av de 31 produktene er gitt poeng mellom 1 og 31 for innhold av kalorier (1 for mest, 31 for minst), protein (1 for minst, 31 for mest), fett (1 for mest, 31 for minst) og andel kjøtt (31 for mest, 1 for minst) per 100 g.
Summen for ett produkt kan da maksimalt bli 124 poeng.
Produktene i testen varierte mellom 15 og 101 poeng, og dette er gjort om til terningkast.
Smaken er ikke vurdert - dette er en ren ernæringsvurdering ut fra det som oppgis på emballasjen.
Produktene er kjøpt inn lørdag 30.4.2011 ved besøk på ICA Huseby, Coop Mega, Rema 1000 og Meny på Bekkestua. Alle grillpølsepakker vi så, ble kjøpt inn.
LES OGSÅ:
Test av barer til trening og slanking
Her er det sunneste salamivalget
Denne saken ble første gang publisert 11/05 2011, og sist oppdatert 28/06 2017.