Test av påskegodt
Velg riktig påskegodt
TEST: Er du opptatt av sukker og fett i godteri? Les denne testen av årets påskegodt.
Eksperten: Gunn Helene Arsky
- Utdannet ernæringsfysiolog cand.scient. fra Universitetet i Oslo. Tidligere vektrådgiver i flere nettvektklubber.
- Ettertraktet foredragsholder, forfatter av flere bøker om helse og ernæring og ernæringsekspert i bladet Bedre Helse.
- Tidligere tillitsvalgt i Norges diabetesforbund og leder for Norsk Selskap for Ernæring - sitter nå selskapets fondsstyre.
- Har undervist ved Universitetet i Oslo, Idrettshøyskolen og Atlantis Medisinske Høyskole.
- Opptatt av vektreduksjon, matvareallergi og -intoleranse, kosttilskudd og urter, fremmede kulturers mat - og spesielt diabetes og insulinresistens.
Det er påske, og påske betyr tid for å kose seg! Det som før kanskje betydde noen Kvikk Lunsj på skitur og et moderat stort, passe fylt påskeegg i slutten av påsken, er for mange blitt et eneste stort etegilde hele påsken gjennom.
Hva bør du i så fall velge å kose deg med?
Det påskegodteriet som kommer best ut i denne testen er Nidars Påske-Laban og Hvals Påske-Marsipan. Begge får toppkarakter.
Det er to svært ulike produkter som deler førsteplassen, faktisk med identisk poengsum på 65.
Les mer om poenggivning og testresultater lenger ned i artikkelen.
Smarte valg
Jo oftere du spiser godteri i påsken (og ellers), desto lurere er det å velge godteri med omhu, dersom du også ønsker å passe på helsen.
Selvsagt betyr smaken masse for opplevelsen av kos, men det totale antallet kalorier og fordelingen mellom sukker og fett betyr også mye.
Her deler ofte folket seg i to for tiden - er du blant de som teller kalorier, vil du gjerne velge godteri og matvarer med lite fett og lite kalorier.
Om du heller til lavkarbo , så vil de fetere, og dermed mer kaloririke, sortene kanskje lokke.
Men obs - ingen av påskegodtene i testen er noen superkalorifattige, sunne greier, ei heller er noen av dem et lavkarboalternativ - til det inneholder selv de feteste for mye sukker.
Sjekk ingrediensene!
Marsipan er jo laget av mandler, og mandler er rike på proteiner, kalsium og sunt, mykt plantefett. Sånn sett er marsipan og påskekos med mandler i, et smart valg.
Du får rett og slett næring sammen med kosen, ikke bare tomme kalorier. Dessverre deklarerer ingen av produsentene kalsiuminnholdet (eller innholdet av vitaminene som er i mandlene), så vi kan ikke bruke dette som et kriterium. Vi må bare vite at det er slik det er.
Ren sjokolade inneholder mye kalorier, det slår ut på de rene produktene i testen. Gelégodt inneholder en del vann og får dermed lavere kaloriinnhold. Det samme gjelder skumgodt. Men begge disse sortene inneholder mye sukker.
Sjokolade gjør deg glad
Kakaobønnen inneholder fra naturens side flere spennende stoffer. Antioksidanter som holder oss friske, teobromin som gjør oss glad og "sjokoladeamfetamin" som gjør oss litt giret.
Disse stoffene er det lite av i melkesjokolade i forhold til i mørk sjokolade.
Blant påskegodtet i testen finner du både mørk sjokolade og melkesjokolade. Velg med omhu!
Teobromin og sjokoladeamfetamin er med på å få skylden for hvorfor vi blir så hekta på sjokolade. Men når det er snakk om påskegodt, så er det nok andre grunner til at du lar deg friste gang på gang!
Næringsinnhold og ingredienser
Det er en del ulike kategorier påskegodt vi har med i testen, men innenfor de ulike kategoriene er det ikke så stor variasjon.
Gelégodtene likner på hverandre, marsipangodtene likeså, og sjokoladene likner på de andre sjokoladene.
Ut fra oversikten kan du finne ut hvilket produkt som inneholder minst og mest karbohydrat, fett og protein.
Alle påskegodtene er tilsatt tilsetningsstoffer, men noen inneholder flere enn andre. Velg produkter med få slike stoffer dersom du ønsker en renere snacks.
Vi har også oppgitt de tre første ingrediensene i produktet. Dette er de ingrediensene det er mest av.
Hva betyr terningkastene?
Påskegodteriene har fått terningkast mellom 1 og 6, der 6 er et svært godt valg innen påskegodt mens 1 er et svært dårlig valg innen påskegodt.
En høy score betyr likevel ikke at påskegodteriet er sunnere enn appelsinen du har med på skitur og at du bør spise mer av godisene.
Men vi velger jo påskegodt for kosens skyld, ikke for helsens.
Slik tester vi
Testen inneholder 25 produkter, og hvert produkt er gitt poeng mellom 1 og 25 for henholdsvis innhold av kalorier (1 for mest, 25 for minst), protein (1 for minst, 25 for mest), karbohydrater (1 for mest, 25 for minst) og fett (1 for mest, 25 for minst) per 100 g.
Summen for ett produkt kan da maksimalt bli 100 poeng. Produktene i testen varierte mellom 28 og 65 (dette er ikke vist i testen), men disse poengene er gjort om til terningkast.
Smaken er ikke vurdert - dette er en ren næringsvurdering ut fra det som oppgis på emballasjen.
Produktene er kjøpt inn torsdag 14.4.2011 ved besøk på ICA Supermarked Huseby, Coop Mega, Rema 1000 og Meny på Bekkestua. Vi har kjøpt inn alt påskegodt med oppgitt næringsinnhold.
Prisen som oppgis i oversikten lenger ned på siden, er pr. enhet. Pris og næringsinnhold pr. 100 gram samt vurdering av næringsinnholdet finner du ved å klikke på hver enkelt testartikkel.
LES OGSÅ:
Her er de sunneste porsjonsnudlene