Superslanker
Elisabeth (41) gikk ned 55 kilo på to år
Slik holder hun vekten nede.
Stor, rund og veldig blid. De gamle smilebildene av Elisabeth Hjelmeseths «gamle jeg» røper lite om hvordan det egentlig føltes å være fanget i en kropp som kjentes som et fengsel.
- Jeg grudde meg før alle flyturer og var livredd for at de store lårene ikke skulle få plass i flyseter. På besøk var jeg redd for å bli tilbudt for små stoler, eller det verste av alt: Plaststoler som jeg før hadde ødelagt et par stykker av. Gamle gulv med tynne planker var også skummelt. Alle slike praktiske bekymringer hemmet meg veldig sosialt, forteller 41-åringen fra Fosnavåg i Herøy kommune i Møre og Romsdal til Bedre Helse.
Verst var likevel angsten for å dø fordi hjertet ikke orket mer.
Minus 55 kilo
Elisabeth gikk fra 130 kilo til 75 kilo på to år. Selv om vekten er stabil, anser hun seg ikke ferdig med jobben.
- Jeg har bare gjort grovarbeidet. Finarbeidet må jeg fortsette med resten av livet, sier hun.
Stabil og fornøyd
I dag, to og et halvt år etter at hun fikk tverrfaglig hjelp til en livsstilsendring ved Røros rehabiliteringssenter, er dødsangsten og de andre bekymringene borte. Elisabeth har tatt av 55 kilo. Siden jul har displayet på badevekten holdt seg stabilt rundt tallet 75.
- Jeg er ikke sylslank, men jeg er fornøyd med vekten og er der jeg skal være. Men, understreker Elisabeth, jeg anser ikke dette som en kur som nå er over. Jeg må fortsette med å spise riktig og trene nok, slik at regnestykket går i balanse. Resten av livet.
To og tre porsjoner
Elisabeth Hjelmeseths hold-vekten-tips
1. Hold fokus! Minn deg selv på at bare grovarbeidet er gjort, alt finarbeidet gjenstår.
2. Skaff deg en heiagjeng som kan holde motivasjonen din oppe, hjelpe deg med å huske hva slags liv du vil leve og minne deg på hvorfor du begynte på denne livsstilsendringen.
3. Husk at du kan kose deg med så mye mer enn usunn mat.
I praksis innebærer det fem-seks passelig mettende måltider hver dag, nøye regulert etter klokka. Mye grønnsaker, minimalt med sukker og riktig fett - det er mat basert på statlige kostholdsråd.
Blant de nye spisereglene er denne: Lunsjen skal være like stor som middagen, og det skal kun være én porsjon.
For lite lunsj og for mye middag var et problem før, da Elisabeth kunne sette til livs både to og tre middagsporsjoner.
Gamle vaner verre enn sult
I motsetning til mange andre som har gått mye ned i vekt, opplever hun ikke at sultfølelse er noe stort problem.
Det tror hun skyldes de små, men hyppige måltidene med intervaller på to til tre timer. Et beger med fettfri Skyr regnes da som ett måltid.
- Min største utfordring er gamle og teite vaner og uvaner. For eksempel at jeg ubevisst spiser mens jeg lager maten, eller at en ekstra kjøttkake plutselig havner i munnen når jeg egentlig er ferdig og forsynt.
Elisabeth har bedt samboeren Thomas om å si ifra når «autopiloten» slår inn.
Thomas Muggerud (34), som selv har vært overvektig i mange år, vet hvor viktig det er å avkode gamle vaner. Også han har fulgt det toårige behandlingsopplegget på Røros og har i løpet av seks opphold gått ned fra 160 kilo til 110 kilo.
Thomas og Elisabeth har dermed redusert vekten med til sammen 110 kilo siden våren 2011.
Nedsatt forbrenning
De opplever stadig nye positive sider av å ha kommet ned i normal størrelse, men prosessen har også medført visse utfordringer.
Fiende nummer én heter nedsatt forbrenning. Det skal lite ekstra kalorier til før vekten går opp igjen. Hvor lite, fikk Elisabeth erfare da fastlegen for en stund tilbake rådet henne til å gå opp et par kilo for å stabilisere menstruasjonssyklusen.
- Det eneste jeg gjorde annerledes var å spise en neve nøtter hver kveld. Etter to og en halv uke, hadde jeg gått opp to kilo! Elisabeth ler lett hoderystende.
Turelskende par
For å øke egen hvileforbrenning, trener hun styrke og spinning minst tre ganger i uken. I høst har hun også forsøkt seg som spinninginstruktør sammen med samboeren.
- De dagene jeg ikke trener, går jeg tur. Jeg har en fast runde på cirka én mil. I løpet av den timen får jeg luftet tankene godt, forteller Elisabeth som til daglig jobber i barnevernet.
Hun er glad for å ha en partner som har samme fokus som henne selv og som er like glad i friluftsliv og fotografering. Hun viser stolt fram bilder fra én av høstens høydepunkt da en gammel drøm gikk i oppfyllelse. Med hendene over hodet tar Elisabeth et jubelhopp på toppen av Skålatårnet 1848 meter over havet etter en tre timers marsj.
Viktig med medhjelpere
Siden Elisabeth startet prosjekt livsstilendring har hun delt tanker og erfaringer på egen blogg, Levlivetvel.blogspot.no.
Både på bloggen og fra nærmiljøet og venner får hun mye positiv respons og oppmuntring.
- Jeg tror ikke jeg hadde klart dette uten støtte fra folk rundt meg. Det bor mye omsorg i venninner som dropper å sette fram godteriskålen når jeg kommer på besøk, sier Elisabeth.
Hun mener den mentale jobben rundt vektnedgang er vel så viktig som den rent praktiske med mat og trening.
- Alt handler om psyke og det å være ærlig mot seg selv. Jeg har prøvd mange slankekurer og dietter opp gjennom årene. Grunnen til at jeg har lyktes nå, er at jeg har gjort et personlig valg - et valg som innebærer at jeg resten av mitt liv ønsker å ha en sunn livsstil med sunt kosthold og mye aktivitet. Fordi jeg og kroppen min fortjener det.
Snakker høyt med seg selv
Å snakke høyt til seg selv er blant mentale teknikker hun har tatt i bruk. «Elisabeth! Du tok en ekstra kjeks nå! Gjorde du ikke? Og den inneholder like mange kalorier som et lite måltid. Ikke sant?»
- Ja! Det funker! Man kan gjerne bagatellisere egen spising overfor andre, men å lure seg selv er det dummeste man gjør, sier Elisabeth. Selv om hun er redd for å legge på seg igjen, er hun ikke fanatisk.
Hun veier seg ikke hver dag lenger, og hjemme har de en regel om at planlagt kos er tillatt, vel å merke i riktige doser.
- Kunsten er å planlegge utskeielsene på forhånd, nyte dem fullt ut uten dårlig samvittighet og heller regulere med ekstra aktivitet i etterkant, sier Elisabeth.
Som tidligere overvektig ser hun visse paralleller til tørrlagte alkoholikere.
- Man kan aldri slippe fokus helt og tenke at man er frisk eller i mål. Samtidig vet vi at ingen av oss vil tilbake der vi en gang var. Det er vår beste motivasjon!
Kamp mot egen kropp
- Å holde stabil vekt etter vektreduksjon er en kamp mot egen kropp. Det hjelper lite at du og legen jubler over positive helsegevinster så lenge kroppen ikke er fornøyd. Den oppfatter enhver vektnedgang som farlig og setter i gang ulike mekanismer for å få deg opp i vekt igjen, forklarer senterleder og profssor dr. med Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold.
Endringene i metthet- og sultfølelsen er nesten like aktive ett år etter som rett etter vektreduksjonen, viser studier. Man må rett og slett ha mye viljestyrke for å overhøre sulten, påpeker Hjelmesæth.
Trenger mindre drivstoff
Spareblusseffekten er en annen beskyttelsesmekanisme som kroppen tar i bruk, og den kan dessverre ikke styres av viljen.
Hvis du tenker deg at kroppen før slankekuren var som en stor bensinslukende amerikaner, sitter du nå igjen med en drivstoffgjerrig japansk bil som trenger veldig lite drivstoff. Og det er her vi må lære oss ny matematikk, ifølge Hjelmesæth.
- Har du redusert ditt eget kaloriinntak og egen kroppskroppsvekt med 10 prosent, for eksempel fra 100 kg til 90 kg, vil ikke et fortsatt kalorikutt på 10 prosent holde vekten din stabil. Du må faktisk redusere ditt daglige kaloriinntak med 20 prosent, altså det dobbelte, for å oppnå stabil vekt. Dette skyldes at forbrenningen har stilt seg inn på sparebluss, både i hvile og aktivitet.
Muskler øker forbrenningen
- Forskning viser at daglig fysisk aktivitet er den viktigste suksessfaktoren for å lykkes med vektstabilisering. Fysisk aktivitet gir dessuten bedre balanse i appetittreguleringen og bidrar til bedre søvn. Begge deler er gunstig for vekten, påpeker overvektsspesialist Hjelmesæth.
Gamle vaner lett å huske
Klinisk ernæringsfysiolog Randi Vassbotn Norheim har mange års erfaring med overvektspasienter på sykehus og vet hvilke utfordringer som venter når reduksjonsfasen er tilbakelagt og vekten skal stabiliseres.
- Det er nå jobben begynner for alvor, fordi man lett kan miste fokus. Det mange opplever, er at de bevisst eller ubevisst gjeninnfører matvarer som de spiste før, og dermed kommer de dårlige vanene tilbake. I stedet for flere og faste måltider, går man kanskje ned til to måltider pr. dag, noe som lett resulterer i overspising. Den lave forbrenningen etter et stort vekttap, gjør at det skal lite til før man legger på seg, sier Norheim.
Les også:
Du kan spise dessert og holde deg slank
6 treningsøvelser du gjør hjemme
Suppekuren slanker deg to til tre kilo i uka
Denne saken ble første gang publisert 02/02 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.