Legens råd til deg som trøstespiser

Har du lett for å kaste deg over smågodtposen eller potetgullbollen når livet går deg imot?

Ja, for det er vel neppe grønnsaker som frister når du skal forsøke å grave problemene dine ned i matfatet?

I likhet med små babyer finner nemlig også vi voksne mest trøst i mat som er rik på både karbohydrater og fett.

Trøstemat som ligner morsmelk

- Når man har akutt behov for trøst, er det matvarer som ligner morsmelk når det gjelder sammensetning som gir mest trøst. Dette er matvarer med like mye energi fra karbohydrater som fra fett, sier dr. Fedon Lindberg.

Det er imidlertid ikke dette som er den beste trøstematen på sikt.

Men hvis du først skal spise deg gladere, bør du velge ganske annerledes enn spedbarnet.

- Da er det bedre med mat som fører til stabilt blodsukker. Mat som har mer protein og fiber som kan hjelpe deg med å bryte den onde sirkelen, sier han.

Smart trøstespising

Og ønsker man virkelig å bruke maten for å få opp humøret, er det altså mulig hvis man gjør litt andre valg.

Nydelige råvarer med byggeklosser som kan løfte humøret finnes. Studier på mennesker med depresjonsplager som har vist bedring av symptomene ved kostgrep, er det mange av.

- Noen slike matvarer er fet fisk, nøtter, frø, oliven, avokado, grønne bladgrønnsaker og mørk sjokolade, sier lege Berit Nordstrand.

Stress og trøstespising

- Studier viser at ulike former for stress påvirker dine spisevaner, sier lege, foredragsholder og forfatter av "Mat med mer" Berit Nordstrand som lanserer en ny bok i høst som omhandler mat for minnet og sinnet, der blant annet trøstespising er tema.

- Alt fra uro og bekymring og en travel kalender til frykt, vil kunne endre dine matvalg i retning av mer kaloririk og næringsfattig mat. Derfor trøstespiser de fleste ikke akkurat på gulrøtter, sier Nordstrand.

Kronisk stress øker appetitten

Kronisk stress kan også forstyrre din metthetsfølelse ved å øke mengden sulthormoner og senke mengden hormoner som gjør deg forsynt.

For mens akutt stress eller angst undertrykker matlysten, ser kronisk stress dessverre ut til å kunne øke både appetitten og suget etter søtsmak og næringsfattig mat. Kroppen jobber egentlig for å overleve, men i dagens moderne samfunn virker det mot sin hensikt.

- Flere kalorier og søte, fete matvalg er fra naturens side ment å ruste kroppen til kamp når farer truer, mens mekanismen i moderne tid kan svekke kroppens motstandskraft på grunn av mangel på nødvendige byggeklosser til cellefornying og immunforsvar, sier hun.

Årsaker til trøstespising

Best er det derfor å angripe problemene på helt andre måter.

Trøstespising er tross alt ikke bra og løser ikke problemene som ligger bak, så for å få slutt på vanen må du begynne med å lete etter årsaker til at du reagerer som du gjør.

Ved å finne årsaken til trøstespisingen er du et langt skritt på vei mot en løsning på problemet.

Unngå typisk trøstemat

- Årsaken til at man trøstespiser er at man har behov for trøst, og da må man gå inn i seg selv for å finne ut hvorfor man har et slikt behov. Dersom det er nødvendig, må man få hjelp i denne prosessen, sier Lindberg.

Målet må så være å finne en god løsning på problemet.

En løsning som fungerer bedre enn forbigående tiltak som trøstemat.

- Og parallelt med at man adresserer årsaken, gjelder det å bevisst holde seg unna nettopp trøstemat. Kjenn godt etter hvordan det føles og hvorfor? Hva er egentlig årsaken til at du trøstespiser, og kan noe gjøres med dette? Noen ganger må man akseptere å være i en situasjon man ikke liker, sier han.

Trykk her og følg oss på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Disse mellommåltidene er under 150 kcal

Derfor blir du syk på fridagene

Du kan være overvektig og sunn

Debatt: - Bør jeg slutte å drikke lettbrus?

Denne saken ble første gang publisert 07/10 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.