Slanking og dietter
Gikk ned 58 kilo med hver sin diett
Christine gikk ned 39 kilo med lavkarbo, Jane 19 kilo med lavkalori. Les hvordan de gjorde det.
Skal du telle kalorier eller karbohydrater når du skal ned i vekt? Christine Finckenhagen (43) og Jane Filseth Andersen (37) ble slanke med hver sin metode.
Finckenhagen valgte lavkarbo, mens Filseth Andersen satset på lavkalori.
Les hvordan de klarte det, og finn metoden som passer for deg.
Hadde ikke troen
- Når jeg klarte dette, kan alle klare det. For jeg hadde resignert og trodde jeg skulle være stor for alltid, forteller Christine Finckenhagen.
Hun er gift, har ett barn og jobber som avdelingsdirektør i det offentlige. Finckenhagen erfarte det så mange gjør, at kiloene kom gradvis.
- Jeg hadde ikke tro på at jeg kunne klare å gå ned i vekt, forteller hun.
Hun hadde prøvd å gå ned i vekt ved å spise fornuftig og mindre, og samtidig trene i et helsestudio med spinning og vekter.
- Jeg ble fastere i kroppen, men gikk ikke ned i vekt. Da en god kollega fortalte at hun spiste lavkarbomat, ble jeg nysgjerrig og bestilte time hos lege Sofie Hexeberg, sier Finckenhagen.
La om helt
Etter det ble hun så motivert at hun la om kostholdet sitt fra den ene dagen til den andre, selv om Hexeberg anbefaler en forsiktig overgang.
- Før spiste jeg brød til frokost og lunsj. Nå kuttet jeg ut brød, pasta, poteter, ris, frukt, brus og sukker generelt. Den første uken ble jeg litt skjelven, energien var lav, og jeg hadde lett for å gråte. Kroppen reagerte fordi den ble «avgiftet», sier Finckenhagen.
Men kiloene begynte å forsvinne - raskt. Hun gikk ned én kilo i uken.
- Jeg hadde kontrolltimer hos Hexeberg og følte meg trygg. Etter en tid så jeg på meg selv i speilet og kjente ikke meg selv igjen! Mens kiloene gradvis forsvant, steg selvtilliten. Noe av det beste med vektnedgangen er at det er morsomt å shoppe, jeg må ikke lenger kjøpe klær i store størrelser og uten fasong, sier hun.
Nye vaner
Lavkarbo
Dr. Sofie Hexeberg er kostholdsekspert og leder for Dr. Hexebergs Klinikk. Her svarer hun på kjernespørsmål om lavkarbo-dietten:
Hva kjennetegner et lavkarbokosthold?
- At andelen karbohydrater er betydelig redusert. Et vanlig norsk kosthold inneholder ca. 300 g karbohydrater pr. dag (50-60 prosent av energien), mens et lavkarbokosthold inneholder mindre enn 100 g (mindre enn 20 prosent). Søtsaker, brød, müsli, poteter, ris, pasta, frukt og juice inneholder mye karbohydrater. Med lavkarbo erstattes dette i hovedsak med naturlig fett og mer protein.
Kan alle, uansett alder og vekt, ha nytte av dette kostholdet?
- Ja, dette er tilnærmet det kostholdet vi genetisk er tilpasset. Blodsukkeret blir mer stabilt, og de fleste rapporterer mer energi, mindre luft i magen og bedre søvn. Mange sier de er blitt kvitt ulike sykdommer og kan redusere eller slutte helt med sine medisiner.
Hvordan kommer man i gang?
- Dersom du ønsker å gå over til et kosthold med lavkarbo, anbefaler jeg nedtrapping over et par uker. Da unngår du bivirkninger som hodepine, slapphet og nedstemthet.
Det tar litt tid for kroppen å omstille seg til å bli en fettforbrenner. For personer som bruker medisiner mot kroniske sykdommer, anbefaler jeg oppfølging av lege.
Hva slags trening anbefaler du?
- Jeg anbefaler vanlige aktiviteter som tur- og skigåing, sykling, svømming, ballspill, trimgrupper, trappegåing og lignende. Det viktigste er at du finner aktiviteter du trives med og som du kjenner gjør godt for kroppen. Det er bedre å gjøre noe enn ingenting.
Det var var litt uvant for Finckenhagen å spise lavkarbo rent praktisk, spesielt når hun ble bedt bort eller skulle på seminar.
- En del av det jeg ble servert, spiste jeg jo, og ellers løste jeg det med å ha med min egen mat. Jeg spiser mye egg, fisk og kjøtt. Det er ikke nødvendig med så mye tilbehør - to laksefileter med litt rømme er nok. Det tradisjonelle norske er at tallerkenen må være fylt, men det er bare vaner som kan endres, sier hun.
Finckenhagen kaller det å slå på noen andre brytere i hodet.
- Det var faktisk ikke noe problem å endre spisevanene. Jeg fokuserer på det jeg kan spise og ikke på det jeg ikke kan spise.
Kose seg
Når hun skal kose seg, blir det mørk sjokolade, litt rødvin eller nøtter.
- Cottage cheese med litt bringebær eller lavkarbosyltetøy er også kjempegodt, sier Finckenhagen.
Hun anbefaler følgende for dem som synes metoden høres streng ut:
- Du kan kjøpe lavkarbosyltetøy og proteinbrød. Kakebunner kan lages av nøtter, og det er ikke noe problem å finne oppskrifter til kaker uten sukker og mel, sier hun.
Finckenhagens familie spiser som før, men mye mindre ferdigmat og halvfabrikata. En av fordelene med det nye kostholdet er økt energi. Den bruker superslankeren til ridetimer.
- En super og morsom form for trening, sier hun.
- Ville ikke på slankekurs
- Slutt å syte om vekten, og gjør noe med det! Jeg skal bli med deg, sa ei venninnen til Jane Filseth Andersen.
Men Filseth Andersen ville ikke på slankekurs, for hun trodde hun ikke ville klare det.
- Det var jeg sikker på. Kiloene hadde kommet snikende over flere år. Men venninnen min ga seg ikke, og dermed fikk jeg det dyttet jeg trengte, sier Filseth Andersen, som er seniorrådgiver i Norsk Folkehjelp.
Hun startet på et kurs hos Grete Roede, men var veldig skeptisk.
- Jeg likte ikke tanken på at jeg skulle sitte i en gruppe med andre og dele følelser rundt overvekt. Det virket skummelt. Men jeg ble positivt overrasket! Det var både nyttig og inspirerende, og en fin måte å få både tips og støtte på. Det føltes også betryggende med så kontrollerte former, sier Filseth Andersen.
Kaloritelling
- Jeg veide maten i starten, det var uvant, men etter hvert telte jeg kalorier uten å veie. Men jeg syntes jeg spiste så mye! Fem måltider om dagen var noe helt annet enn mine to. Før spiste jeg aldri frokost, kun lunsj og middag, sier Filseth Andersen.
Det første gjennombruddet for henne var at forbrenningen økte.
- Det skjedde fordi jeg spiste regelmessig. Har jeg en stressende dag foran meg, putter jeg frukt eller et rundstykke i vesken. Dette er en livsstil, ingen kur, forklarer Filseth Andersen.
Lavkalori
Jeanette Roede er informasjonsdirektør i Grete Roede AS. Her forteller hun om lavkalorikosthold:
Hva kjennetegner et lavkalorikosthold?
- Kosten har lite energi pr. 100 g, men rikelig av de næringsstoffene kroppen trenger. Du vil få omkring 55 prosent av energien fra karbohydrater, 20 prosent fra protein og 25 prosent fra fett. Innholdet av sukker og mettet fett er derimot lavt.
- Ingen matvarer er forbudt, og det er heller ingen du må spise. Vi anbefaler grove brød- og kornvarer, frukt, bær og grønnsaker, og mener karbohydratene har en viktig rolle i kostholdet. De er vår eneste kilde til kostfiber og bidrar med størsteparten av vitaminer og mineraler i kostholdet. De er også viktig drivstoff for dem som ønsker å drive mye med fysisk aktivitet.
- Vi oppfordrer alle kursdeltagere til å velge det sunne, hjertevennlige fettet, som ved å spise pålegg av fet fisk, fet fisk til middag, olje til matlaging, lettmargarin på brødet, nøtter i frokostblandingen eller pinjekjerner i salaten. I tillegg anbefaler vi daglig 1 barneskje tran eller et tilsvarende tilskudd av omega-3.
Kan alle, uansett alder og vekt, ha nytte av dette kostholdet?
- Ja! Man kan også tilpasse kostholdet individuelt, dersom det er noen matvarer man liker bedre enn andre, eller man har allergier eller andre helsemessige hensyn å ta.
Har dere konkrete treningstips med i kursene?
- Vi har noe vi kaller trimpoeng, og vi anbefaler alle å ha minst syv poeng pr. uke. Ett trimpoeng kan for en person på 80 kilo være 30 minutter rask gange eller 20 minutter sykling (ca. 20 km i timen). I tillegg anbefaler vi 2-3 styrketreningsøkter som en viktig faktor når du skal ned i vekt.
Hun spiser variert, blant annet grovt brød og fullkornpasta i tillegg til både kjøtt og fisk. Og masse grønnsaker.
- Lavkarbo passet ikke for meg, fordi jeg er så glad i pasta. Nå spiser jeg litt av det meste, og det fungerer utmerket.
Sover bedre
- Når jeg skal kose meg, blir det vin, sjokolade eller en kokosbolle. Men søtsuget forsvant etter at jeg la om kostholdet, heldigvis, forteller Filseth Andersen.
Hun kom etter hvert over på hold vekten-kurs. I dag er hun i det som kalles vedlikeholdsfasen.
- Jeg hadde problemer med å forestille meg at jeg skulle komme under 80 kilo. Nå er min maksvekt 78, stort sett ligger den på 76, sier Filseth Andersen.
Hun trente i helsestudio av og til under kurset, men det ble mest hverdagsmosjon som å gå til jobben og ta trappen i stedet for heis - og kontoret ligger i niende etasje! I dag er hun mer ivrig i helsestudioet også. Trening er viktig for vedlikeholdet.
- Jeg har fått mye mer energi, er lettere til sinns og sover bedre. Og jeg har fått mange positive reaksjoner fra andre, sier Filseth Andersen.
Hun nevner stikkord som tålmodighet, langsiktig tenkning og motivasjon for å klare å legge om livsstilen.
- Men følger du opplegget med lavkalori, går du garantert ned i vekt, er hennes oppmuntring til andre.
Et halvt kilo i uka
- Hvis man ønsker å gå ned i vekt, er det viktig at man setter seg realistiske mål. En vektreduksjon på ca. en halv kg per uke kan passe for de fleste, sier Henriette Øien, avdelingsdirektør for avdeling grupperettet folkehelsearbeid i Helsedirektoratet
Det er i overensstemmelse med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon, WHO. Det viktigste for å gå ned i vekt er å redusere energiinntaket, for eksempel ved å kutte ned på usunne matvarer, og å øke energiforbruket ved økt fysisk aktivitet.
En energiredusert diett basert på lav-fettholdige eller lav-karbohydratholdige matvarer som gir 2,1-4,2 MJ (500-1000 kalorier) mindre enn beregnet energibehov, vil gi en vektreduksjon på 0,5-1 kilo per uke, skriver den offisielle helseportalen, helsenorge.no
De skriver også at en reduksjon i porsjonsstørrelse, samt fysisk aktivitet, er gunstig for å oppnå vektreduksjon, og forebygging av vektøkning etter en vektreduksjon. For å bidra til god vektkontroll og forebygge vektøkning i voksen alder anbefales 60-90 min moderat til hard fysisk aktivitet de fleste dager i uken.
- Badevekten kan være et nyttig hjelpemiddel for å måle vektreduksjon; både at vekten går ned, men også at den ikke går for fort ned. Hvis man går for raskt ned i vekt, mister man muskelmasse og ikke bare fett. Det vil kunne senke forbrenningen og derved forverre problemet på sikt, sier Øien.
Les også:
Ned 2-3 kilo i uka med suppekur
Slik går du ned i vekt - og blir der
Denne saken ble første gang publisert 27/06 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.