Slik får du bedre konsentrasjon

Når sulten gnager, kan det være lett å ty til raske karbohydrater i form av brus, boller, hvitt brød, kjeks eller kaker.

Dette er mat som får blodsukkeret til å stige fort, men dessverre faller det nesten like raskt. Med blodsukkerfallet kommer søtsuget, du blir sulten igjen og det kan være fort gjort å gå på en ny smell.

Mange plager

At blodsukkeret er ute av balanse, kan merkes på flere måter.

Plagene som måtte komme når blodsukkeret blir for høyt, varierer nemlig fra person til person.

- De vanligste plagene er at man blir trett, slapp, tørst og må late vannet hyppigere enn ellers. En del vil også få depressive humørsvingninger, de vil oppleve at sår leges dårlig og man får kanskje hyppige infeksjoner, sier lege Berit Nordstrand.

Stabilt blodsukker gir derimot godt med energi og overskudd, stabilt humør og stabil og langvarig metthetsfølelse, forteller hun.

Søtsugfella

- For ikke å havne i søtsugfella, bør du spise regelmessig, gjerne hver tredje eller fjerde time. Spis til du ikke er sulten i stedet for å spise til du er mett, sier klinisk ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky.

Videre anbefaler hun ett til to mellommåltider.

Det kan være frukt og bær med nøtter, grovt knekkebrød med skinke eller ost, Skyr med frukt, fullkorn og nøtter, omelett med grønnsaker og ost eller grønnsakssuppe med skinkebiter.

- Da holder du blodsukkeret stabilt, og du blir ikke så sulten. Da blir det mindre fristende å småspise, og risikoen for å kjøpe kaker, sjokolade, potetgull og pølser på impuls blir mindre, sier hun.

Svært mange opplever suget etter sjokolade som kraftig. Men det er enklere å bli kvitt enn du tror.

Senkomplikasjoner

Det er ikke bare på grunn vekten og velværet det er viktig med stabilt blodsukker.

- En dårlig blodsukkerregulering over tid, vil kunne føre til en rekke senkomplikasjoner. Disse skyldes ofte avleiringer på innsiden av blodkar og for dårlig blodtilførsel til ulike organer, sier Nordstrand.

Dette kan skade både hjerte, nyrer, øyebunn og nerver.

Velg langsomme karbohydrater

- Kroppen er utstyrt med avanserte systemer for blodsukkerregulering. En fintfølende bukspyttkjertel skiller ut insulin som svar på opphopning av sukker i blodbanen. Insulinhormonet får cellene til å slippe sukkeret inn i kroppens celler så det kan forbrennes til energi, sier Nordstrand.

Med en passe mengde langsomme, fiberrike karbohydrater i hverdagsmaten er kapasiteten til bukspyttkjertelen mer enn god nok til at kroppen trives med et stabilt blodsukker.

Men i dag får kroppen en utfordring fordi vi spiser mye enkel, bearbeidet ferdigmat, som ofte er rik på raske karbohydrater.

Det finnes også snacks som gir stabilt blodsukker.

Kan få diabetes

- Når cellene etterhvert blir døve for insulinmaset og ikke reagerer som de skal, har vi utviklet insulinresistens. Fortsetter vi å spise matvarer som gir høye insulintopper, vil cellene etter hvert ikke greie å slippe inn sukker som de skal. Da har vi utviklet diabetes type 2, sier Nordstrand.

For å unngå dette, må hver enkelt finne metoden som best fungerer for å motstå søtsuget.

Fettlagringshormonet

- Insulin er også hormonet som sørger for at overflødig blodsukker omdannes til fett i leveren og sørger for at det blir lagret i fettcellene. Det fungerer dermed som et fettlagringshormon, sier lege Fedon Lindberg.

Dette betyr at dersom du spiser mat med mye karbohydrater, men ikke er fysisk aktiv nok til å forbrenne dem der og da, vil det økte insulinet påvirke fettforbrenningen og danne blodsukkeret om til fett.

Er du usikker på om du er overvektig, kan du sjekke vår BMI-kalkulator.

- For dem som vil ned i vekt, er det derfor viktig å forstå at sukker og stivelse i maten er en vesentlig årsak til dannelsen av fettvev, sier Lindberg.

Kanskje handler det mest om å bytte ut en del usunne uvaner.

Dårlig mat for hjernen

Ved inntak av enkle, eller raske, karbohydrater som hvitt sukker og hvitt mel stiger blodsukkeret raskt. Dette er heller ingen fordel for hjernen vår, selv om mange sverger til brus og sjokolade på viktige dager som en eksamen.

- Et jevnt blodsukker gir absolutt bedre årvåkenhet og konsentrasjonsevne, sier ernæringsfysiolog Therese F. Mathisen.

Det er med andre ord viktig å kutte de riktige karbohydratene.

Selv om hun har forståelse for at man kan ønske å trøstespise litt på en slik dag, anbefaler hun i stedet mellommåltider som gir jevnere blodsukker.

Øker kreftfaren

Det er også andre alvorlige helseproblemer man kan få av svingende blodsukker over lang tid.

- Økt blodsukker etter karbohydratrike måltider er en svært viktig medvirkende årsak til hjerte- og karsykdom. Faktisk langt viktigere enn blodkolesterolet, sier Fedon Lindberg

- Økt blodsukkerbelastning over tid øker dessuten risikoen for flere kreftformer og kroniske betennelsestilstander, sier han.

Velg riktig mat

Heldigvis kan blodsukkeret enkelt reguleres og diabetes type 2 i stor grad forebygges. Det gjelder bare å satse på den rette kosten, mer fysisk aktivitet, mindre stress og nok søvn.

- Velg syrnede meieriprodukter i stedet for søt melk og bytt fine brødvarer med fullgrovt brød, anbefaler Nordstrand.

- Bytt videre ut hvit ris med fiberrike, næringsrike alternativer og begrens bruken av stivelsesrike poteter, sier hun.

Til gjengjeld er det viktig å øke forbruket av grønne grønnsaker, og huske at vann er den beste tørstedrikken.

Juice kan være kosedrikk.

- Og skal du drikke juice - velg ferskpresset juice med mest mulig næring. Begrens mengden til 1,5 desiliter per dag, og unngå produkter som er tilsatt sukker eller fruktose. Forsøk også å begrense søtsmaken generelt ved også å unngå kunstig søtstoff. Flere kan nemlig få trigget sitt søtbehov av slik unaturlig søtsmak, sier Nordstrand.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Gikk med 20 kilo med kaker til frokost

25 triks mot søtsug

- Meningsløst å nekte seg karbohydrater

Aldri mer slankekurer

Denne saken ble første gang publisert 19/11 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.