Kosthold
Derfor bør du droppe bearbeidet mat
Det finnes dessverre få gode grunner til å velge pølse, hamburger og fiskeboller til middag.
Det føles kanskje enkelt å slippe et par pølser i gryta eller en hamburger i stekepannen. Og når fiskemiddagen skal serveres, blir det muligens færre protester fra barna hvis det står fiskeboller eller fiskekaker på menyen.
Der stopper nok imidlertid fordelene, for kroppen din har helt klart bedre av rene produkter enn bearbeidet mat. Metter bedre gjør det også.
- Kroppen har behov for en rekke essensielle næringsstoffer, altså stoffer den ikke klarer å lage selv. Disse næringsstoffene blir det din jobb å tilføre gjennom maten du spiser, og har du rene, næringsrike råvarer er sjansen større for at du får i deg det du trenger. Med riktig fokus blir premien bedre livskvalitet og færre helseplager, sier overlege Berit Nordstrand
Flere kalorier og mer fett
- Bearbeidet mat kan aldri måle seg med rene filetstykker eller rent, oppmalt kjøtt. Det handler om konsentrasjonen av proteiner samt tilsetning av stivelse, fett og eventuelle tilsetningsstoffer for økt holdbarhet, smak, farge eller konsistens, sier Therese F. Mathisen.
Hun er ernæringsfysiolog i kvinnetrening.no og Thema Nutrition.
To grillpølser vil for eksempel gi tre ganger så mange kalorier som et stykke filet av svin eller kylling.
Dette bør du sjekke når du kjøper bearbeidet fisk og kjøtt:
- Innholdet av fisk eller kjøtt bør være minimum 50 prosent
- Unngå natriumglutamat og nitritt om mulig
- Velg gjerne økologisk for mest mulig skånsom bearbeiding
- Finn et produkt med kortest mulig innholdsfortegnelse
Kilde: Overlege Berit Nordstrand
Dette kommer av fettinnholdet og at pølsene også inneholder noe stivelse.
Bra for muskler og forbrenning
Det rene kjøttstykket vil derfor alltid være et bedre valg, og når alt kommer til alt blir du antageligvis mye mettere enn du blir av de to grillpølsene også.
- Et rent kjøttstykke har dobbelt så mye protein i seg, sier Mathisen.
Dette er positivt fordi proteinene gir metthet, blodsukkerregulering, økt stoffskifte og er byggesteiner for det vevet som gir bedre forbrenning og kroppsfasthet i form av muskler. Proteiner er ekstra viktig for eldre.
- Husk også at det ofte er mye salt i bearbeidet mat. Dette er ikke heldig da salt øker blodtrykket og belastningen på hjertet ditt. Matvarer rike på salt forbindes med risiko for høyt blodtrykk, sier hun.
Rene produkter er også bra hvis du vil spise deg til flatere mage.
Begrens kjøttmengden
Bearbeidet kjøtt, som kjøttdeig, pølser og bacon, inneholder nemlig en del salt som konserveringsmiddel samt tilsetningsstoffer som påvirker smak, holdbarhet og utseende.
- Du tilfører derfor kroppen en rekke unyttige byggeklosser sammenliknet med rene kjøttvarer. Velger du kjøtt fra dyr som har vært på beite, for eksempel økologiske kjøttvarer og vilt, vil nok næringsverdien være aller best. Begrens heller mengden kjøtt per porsjon og øk mengden plantefor så blir nok kilosprisen også fornuftig, sier overlege og forfatter av boka «Mat med mer» Berit Nordstrand.
Tøffe prosesser
Det er imidlertid ikke bare kjøtt og fisk som bearbeides.
Velg rene råvarer
Fem grunner til å velge rene råvarer fremfor bearbeidete produkter:
1. Færre kalorier
2. Metter bedre
3. Inneholder mindre salt
4. Inneholder mer vitaminer
5. Flere tilsetningsstoffer pr 100 gram vare = færre næringsstoffer pr 100 gram vare
Kilder: Therese F. Mathisen og Berit Nordstrand
- Bearbeiding kan dreie seg om forsiktig behandling og videreforedling av rene råvarer. Det er snakk om alt fra prosesser med minimal bruk av kjemikalier til tøffe prosesser som både anvender høye temperaturer, kraftig trykk og sterke kjemikalier, sier Nordstrand.
Byggeklosser i mat som er dyrket i næringsrik jord, slik som vitaminer og fettsyrer, kan ødelegges under bearbeiding.
Vitamininnholdet reduseres og fettsyrer oksiderer på veien mot et produkt som stadig oppnår lengre holdbarhet.
- Videre tilsettes gjerne en rekke kjemikalier for å gi ytterligere lengre levetid i hyllene, og alt dette går ut over næringsverdien til produktet. Antallet nyttige byggeklosser til kroppen per kalori reduseres, sier hun.
Fisk like ille
Pølse og kjøttdeig er jo en sak, men fiskeboller og fiskepudding er vel en annen? For fisk er vel bra uansett, er det ikke?
- Fiskeprodukter er ikke alltid bedre enn kjøttprodukter. Uansett opphav bør produktet bestå av mest mulig av selve råvaren. Heter det kjøttboller, bør minst 50 prosent av varen være kjøtt, og dette gjelder også for fiskeboller, sier Mathisen.
Hennes erfaring er at fiskeboller generelt ligger på maks 50 prosent fisk, og dette mener ernæringsfysiologen er for dårlig. Bedre stelt er det ikke nødvendigvis når det gjelder fiskekakene.
- Fiskekaker har gjerne samme lave nivå av fisk. Ofte inneholder de så lite som 30 prosent fisk, men det finnes også gode alternativer med opp mot 70-80 prosent fisk, sier hun. Når du vurderer kjøtt- og fiskevarer, bør du altså sjekke hvilket produkt som har mest mulig av selve råvaren i seg.
Det å spise mye fisk har flere fordeler. Fiskeproteinet hjelper deg for eksempel ned i vekt.
Kvern kjøttet selv
- Forringelsen av næringsverdien kommer an på hvor tøff prosessene er. Se derfor etter korte innholdsfortegnelser og mariner selv for å ivareta næringsverdien best mulig, sier Nordstrand.
Står det for eksempel taco eller lasagne på menyen, er det likevel ikke noe i veien for å velge kvernet kjøtt. Sørg bare for at kjøttet som kvernes er så rent som mulig.
Dette kan du gjøre selv eller du kan be slakteren eller de som jobber i ferskvaredisken om å kverne et bestemt stykke kjøtt for deg.
- Man kan også bruke kjøtt av ulike slag - både husdyr og vilt. Spe gjerne ut med belgfrukt for ytterligere økt næringsverdi og begrens mengden rødt kjøtt per person til fornuftige mengder. Forsøk også gjerne noen vegetarvarianter hvor belgfrukt og frø kan erstatte kjøttet, sier hun.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
LES OGSÅ:
12 slankespøsmål du ikke tør å stille
Alle over 20 bør kjenne sitt kolesterolnivå
Denne saken ble første gang publisert 07/01 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.