Raske kalorier
Skjulte sukkerbomber
Du vet at det ikke er sunt, men du bare MÅ ha den sjokoladebiten. Enda verre er det kanskje med alt sukkeret du får i deg – uten å vite det.
Søt, søtere, søtest
- Smakssatte melkeprodukter (velg heller naturell).
- Honningsøtede boller. Honning er ikke stort sunnere enn vanlig sukker.
- Smakssirup i kaffe latte, sammen med vanilje- og kanelaromaen.
- Vanlig ketchup og sennep.
- Cornflakes med melk og sukker.
Du har sikkert hørt det før, sukker er og blir usunt! Selv om sjokolade gir rask energitilførsel til blodet og en følelse av overskudd, inneholder sukker absolutt ingen viktige næringsstoffer, kun tomme kalorier. Kortvarig glede, med andre ord.
50 gram er nok
- Vi trenger alle ulik mengde kalorier og også ulik mengde sukker. En kvinne som spiser rundt 2000 kcal daglig, bør ikke hente mer enn 200 kcal fra sukker, noe som tilsvarer omtrent 50 gram sukker. En halvliter brus inneholder til opplysning 55 gram sukker, forteller Gunn Helene Arsky i DinKost.
- Både barn og voksne bør legge søtsakene til lørdagen. Alt trenger ikke å smake så fryktelig søtt hele tiden, oppfordrer hun.
Sukker i melk og frukt
Ulike former for sukker finnes naturlig i mange matvarer. Frukt inneholder fruktsukker (fruktose) og druesukker (glukose), mens melk inneholder melkesukker (laktose).
Hvitt, raffinert sukker kalles også sukrose eller sakkarose, og det er hovedsakelig dette forbruket en ser på når en måler sukkerinntaket. Men alle sukkerartene påvirker blodsukkeret vårt.
Sukkerbomber
- De fleste vet at det største sukkerinntaket kommer fra brus og søtsaker. Men det finnes mange andre matvarer som bidrar til at sukkerforbruket vårt er altfor høyt, uten at du tenker over det.
Etter at jern forsvant fra brunosten er dette blitt et produkt som inneholder svært mye sukker og fett.
Syltetøy inneholder også mye sukker, her bør du lese på baksiden av glasset og velge det med minst sukker. Selv om brunt sukker inneholder en mikroskopisk mengde med næringsstoffer, er det ikke sunnere enn hvitt.
- Men det brune smaker annerledes, kanskje trenger du mindre sukker i teen? påpeker Arsky.
Gjør oss syke
At sukker kan gi overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer samt dårlige tenner er det ingen tvil om. Professor Kåre Birkeland ved Aker universitetssykehus forklarer at når sukkerforbruket øker i befolkningen, øker antall overvektige, og dermed også antallet med diabetes type 2.
- Det forskes på om sukker, i tillegg til å gi høyere blodtrykk og insulinstigning, også stimulerer appetitten. Dette vil i så fall raskt føre til overvekt. Hos noen kan dessuten inntak av sukker gi lavt blodsukker et par timer etterpå, noe som gjør at personene føler de må spise igjen, sier Birkeland.
Høye diabetestall
I Norge har 250 000 personer diabetes, 200 000 av disse har diabetes type 2 - og mange vet ikke at de har diabetes en gang. Flere yngre får i dag denne livsstilssykdommen. Har en diabetes, er risikoen for hjerte- og karsykdommer tre til fem ganger høyere enn vanlig.
Farlige søtstoffer?
Det har vært forsket mye på om kunstige søtstoffer i maten er kreftfremkallende. Ifølge ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky har myndighetene derfor satt strenge grenser for hva som er lov å tilsette i maten. Heldigvis skal det mye til før inntaket av kunstige søtstoffer overskrider anbefalt mengde.
Store mengder
- For å nå opp mot grenseverdiene må du hver dag drikke mer enn fem liter lettbrus eller lettsaft og innta mer enn 25 suketter- i over ett år! De færreste av oss har et slik forbruk.
- Risikoen for å spise på seg overvekt, insulinresistens og diabetes er mye større ved for høyt sukkerinntak, mener ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky.
Med og uten energi
Det finnes mange forskjellige kunstige søtstoffer i maten, og de deles vanligvis inn i to kategorier - de som inneholder energi, og de som er energifattige. Når sukker blir byttet ut med kunstige søtstoffer, blir produktene bedre for tennene.
Energiholdige søtstoffer inneholder omtrent like mye energi som sukker, og gir omtrent samme stigning i blodsukkernivået. Derfor anbefales ikke sorbitol, mannitol, xylitol, laktitol, maltitol og degenerert glykosesirup i store mengder til diabetikere.
Energifattige søtstoffer har kraftig søtningseffekt og brukes derfor i små mengder. Disse søtstoffene finnes blant annet i lettbrus og lettsaft, syltetøy, is og yoghurt, samt i bordsøtningsmidler. Energifattige søtstoffer som er gunstige for diabetikere, er cyklamat (E952), acesulfam K (E950), aspartam (E951) og sakkarin (E954).
- Jeg tror nordmenn er blitt flinkere til å begrense inntak av brus og godteri. I innvandrermiljøer ser vi derimot at forbruket er mye høyere, noe som kan forklare de høye diabetestallene, sier Birkeland.
Smarte valg
Her er noen sunne forslag til matvalg som kan erstatte eventuelle dårlige matvaner:
Frokost
Usunt
- Lyst brød med brunost og syltetøy, kaffe med sukkerbit.
- Sukret frokostblanding (som honnikorn eller crusli) og eplenektar.
- Sjokoladecroissant og ferdigblandet iste.
Velg heller
- Grovt brød med lett-gulost og paprika, kaffe med sukett.
- Usukret frokostblanding (som 4-korn eller havrefras) og appelsinjuice.
- Grovt rundstykke med mager leverpostei samt lett-iste.
Lunsj
Usunt
- Pastasalat med thousand island-dressing, brus.
- Lys baguette med smør og salami, kaffe latte med vaniljesirup.
- Skolebrød og vanlig sjokolademelk.
Velg heller
- Grønn salat med kylling og litt pasta, lettbrus eller Farris.
- Grov baguette med roastbiff og lettmajones, kaffe latte med lettmelk, uten smakssirup.
- Grovt rundstykke med epleskiver og en teskje syltetøy med mindre sukker.
Mellommåltid
Usunt
- Rosinbolle eller wienerbrød.
- Sjokolade.
- Pølse i brød.
Velg heller
- Müsliyoghurt (lett).
- Et eple og litt usaltede nøtter.
- Knekkebrød med makrell i salsa.
Middag
Usunt
- Makaroni med ost, brus.
- Risgrøt med smør, sukker og rosiner, rød saft.
- Medisterkaker i fløtesaus, sviskekompott, gul saft.
Velg heller
- Fullkornpasta med laksefilet og urter, Farris.
- Grovmelsgrøt med litt myk margarin, kanel og rosiner, rød lettsaft.
- Karbonadekaker i sjysaus med dampede grønnsaker, frukt til dessert, Bris.
Tilleggskilder: Sosial- og helsedirektoratet, Tidsskrift for Den norske legeforening, www.forskning.no, www.matportalen.no, www.diabetesinfo.no
Vi gjør oppmerksom på at DinKost er eid av Hjemmet Mortensen AS.
Visste du at ...
- ett gram sukker gir deg fire kalorier, eller 17 kJ?
- sukker regnes som mildt vanedannende? Forskerne er imidlertid usikre på om det ermulig å bli avhengig av sukker.
- glukose kan ha positive virkninger på den mentale helsen?
- du kan lage din egen skrubbekrem hvis du blander hvitt sukker med litt olivenolje og et par dråper med eterisk olje?
Denne saken ble første gang publisert 30/09 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.