Sjekk om du kan ha laktoseintoleranse

- Hvis du har laktoseintoleranse, vil du kunne oppleve ubehag med symptomer i mage og tarm når du inntar meieriprodukter med høyt laktoseinnhold, sier klinisk ernæringsfysiolog Kaja Helland-Kigen i Opplysningskontoret for Meieriprodukter.

Du er nemlig ikke allergisk mot melk, og det er heller ikke skadelig for deg å drikke melk eller spise meieriprodukter.
Det er bare ubehagelig eller smertefullt hvis det blir for mye.

Melkeallergi kan imidlertid være svært ubehagelige og i verste fall livstruende. Da må man å unngå all mat og drikke som inneholder melkeprotein.

Unngå brunost

- Hvis du har melkeintoleranse, betyr det at du har en overfølsomhet overfor melkesukker. Tarmens evne til å bryte ned laktose er nedsatt, sier kommunikasjonsrådgiver i Norges Astma og Allergiforbund, Lene Gunvaldsen.

Årsaken til denne nedsatte evnen er at du har lav konsentrasjon av enzymet laktase, som er ansvarlig for nedbrytingen.

- Den er ubehagelig, men ikke farlig. Mange tåler også små mengder melk, og kostholdet kan for øvrig bestå av gule oster, laktosereduserte melkeprodukter og ofte en liten mengde syrnede melkeprodukter. Søtmelk og brunost må derimot unngås, sier hun.

Les også: Det finnes flere typer melk enn du tror

Vondt i magen

Melkeintoleranse skyldes altså at aktiviteten til laktaseenzymene i tynntarmen er redusert. Da er det ikke god nok kapasitet til at enzymene kan fordøye all laktosen du får i deg.

- Deler av laktosen vil derfor bevege seg ufordøyd videre til tykktarmen, og der kan den utløse intoleransesymptomer som mageknip, oppblåsthet og diaré, sier Helland-Kigen.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Årsaken til dette er at bakteriene i tykktarmen fordøyer laktosen, og at det da produseres luft i magen.

- Vær imidlertid klar over at symptomene på den ligner mye på symptomene på andre matallergier, matintoleranser og sykdommer i tarmen og at det derfor er viktig å gå til legen for å få riktig diagnose, sier hun.

Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på

Laktoseintoleranse er vanlig

Det kan være flere grunner til at akkurat du får dette.

- Primær laktoseintoleranse kan oppstå fra tre-fem årsalder, og dette er en vanlig tilstand i mange deler av verden, sier hun.

Her i Nord-Europa, og i Nord-Amerika, har vi imidlertid en genetisk tilpasning som gjør at vi kan fordøye laktose også i voksen alder, ifølge Helland-Kigen.

- Bare 2-3 prosent av den etnisk norske delen av befolkningen her i landet har laktoseintoleranse, men på verdensbasis er det hele 70-80 prosent som ikke tåler laktose, sier hun.

Les også: Slik vet du om du har en intoleranse

Laktoseintoleranse test

Gentest:

En gentest kan vise om du er arvelig disponert, men gir ikke informasjon om andre årsaker til laktasemangel. Blodprøven kan du ta hos fastlegen og kan utføres på barn over 2 år.

Laktosebelastning:

Laktosebelastning er en test som benyttes dersom gentesten er positiv og du har symptomer. Testen utføres hos lege. Du møter da fastende og inntar en gitt mengde laktose, for så å måle blodsukkeret. Manglende blodsukkerstigning kan være en årsak.

Pusteprøve:

Ved en pusteprøve inntar du en gitt mengde laktose for så å måle mengden hydrogen- og metangass i luften du puster ut hver halve time i tre til fire timer etter inntak. Normalt er det ikke slike gasser i luften vi puster ut.

Eliminasjonsmetoden:

I samarbeid med kvalifisert helsepersonell fjernes produkter som inneholder laktose helt fra kostholdet en periode for å se om symptomene forsvinner. Deretter tas laktoseholdige produkter inn i kostholdet igjen for å se om symptomene kommer tilbake.

Shopping

Julegaver i siste liten: Disse får du tak i helt frem til julemiddagen

Kilde: Melk.no

Forbigående intoleranse

Videre har vi det som kalles sekundær laktoseintoleranse.

Dette er intoleranse som oppstår som følge av andre tilstander, som for eksempel alvorlige tarmsykdommer, ubehandlet cøliaki eller betennelsestilstander i tarmen.

- Som regel er dette forbigående, og tarmen vil ofte friskne til når den opprinnelige tilstanden behandles, sier hun.

12 gram om dagen

Men hva er egentlig laktose?

- Laktose er karbohydratene som finnes i melk og melkeprodukter. Det er dette som gir melken den litt søtlige smaken, forteller Helland-Kigen.

Hvor mye laktose det er i melkeprodukter, varierer mye, så har du denne tilstanden er det nødvendig å sette seg litt inn i dette.

Det er nemlig ikke slik at du må holde deg unna alt som inneholder melk.

- Og de fleste tåler altså litt laktose fra mat og drikke hver dag, så her må du prøve deg frem. For mange vil det gå greit med inntil 12 gram laktose om dagen, hvilket tilsvarer ett glass melk, to osteskiver og et yoghurtbeger til sammen, sier hun.

Velg eventuelt laktosefri melkeprodukter hvis du vil være på den sikre siden.

Greit med ost

Helland-Kigen bekrefter videre at gule oster, smøreoster, tubeoster, mozzarella og franske oster som brie og camembert inneholder lite laktose og derfor går greit for de fleste.

Mange tåler også meierismør, yoghurt og syrnet melk.

- Brunost, prim, hvit saus og fløteprodukter som iskrem inneholder derimot mye laktose, og tåles derfor dårligere. Et tips er uansett å innta meieriproduktene sammen med andre matvarer. Porsjonen med laktose som kommer til tynntarmen er da mindre enn hvis du for eksempel drikker et glass melk alene, sier hun.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Melk uten laktose

Takket være laktosereduserte og laktosefrie meieriprodukter må likevel heller ikke fløte og iskrem utelukkes helt fra kostholdet.

- Både melk, rømme, yoghurt, iskrem og fløte kan kjøpes i laktosefrie varianter, og disse inneholder like mye næring som de originale produktene. Smaken er også relativt lik vanlige melkeprodukter, sier hun.

I situasjoner da det er vanskelig å unngå laktose, kan du for øvrig ta tabletter, kapsler eller dråper med laktase som gjør at du ikke reagerer på laktosen du får i deg.

Disse legemidlene selges reseptfritt på apoteket.

Laktoseintoleranse eller melkeallergi?

Melkeproteinallergi og laktoseintoleranse er to ulike måter å ikke tåle melk på og må ikke forveksles.

- Ved laktoseintoleranse har du redusert evne til å fordøye laktose, og du bør derfor redusere inntaket av laktose til et nivå tarmen klarer å fordøye. Dette innebærer å redusere inntaket av meieriprodukter som inneholder mye laktose. For dem finnes det også laktosefri melk og meieriprodukter, slik at du fint kan få sikret inntaket av næringsstoffene det er mye av i melk og meieriprodukter, f.eks. kalsium og jod, sier Kaja Helland-Kigen.

Reaksjonene ved melkeallergi kan være svært ubehagelige og i verste fall livstruende. Eneste behandling er derfor å unngå all mat og drikke som inneholder melkeprotein.

- Ved melkeproteinallergi har du en allergi mot melkeprotein, og du må holde deg helt unna alt som inneholder melkeprotein. Dette innebærer at du må kutte ut all melk og alle meieriprodukter, og også all mat som inneholder mindre mengder melk. Mange industrifremstilte matvarer inneholder melkeprotein. Kostholdet kan bli ganske snevert for dem med melkeproteinallergi, slik at du må vurdere for eksempel kalsium som kosttilskudd, sier hun.

Det er vanlig å vokse av seg melkeallergi i god tid før skolealder, mens få ungdom og voksne har det.

- Melkeproteinallergi er vanligst hos de små barna, og de fleste vokser det av seg før skolealder. Forekomsten av melkeproteinallergi er 3 % hos barn, og under 1 % hos voksne. Laktoseintoleranse oppstår tidligst i 3-5 års alder, og ofte senere. Blant etnisk norske er forekomsten 2-3 %. Melkeproteinallergi er altså noe du vokser av deg, mens laktoseintoleransen kommer senere, avslutter Kigen.