tannstein

Dette bør du vite om tannstein

Du må for all del ikke fjerne tannstein selv.

TANNSTEIN: For å forebygge tannstein er et svært viktig med god tannhygiene, og regelmessig besøk hos tannlegen. FOTO: Getty Images.
TANNSTEIN: For å forebygge tannstein er et svært viktig med god tannhygiene, og regelmessig besøk hos tannlegen. FOTO: Getty Images.
Først publisert Sist oppdatert

- Tannstein er plakk som over tid forkalkes. Mens plakk er et mykt bakteriebelegg, så er tannstein et hardt belegg. Begge deler kan kjennes med tungen ved at tennene ikke er helt glatte, sier Monica Håland, tannpleier ved Norheim Tannklinikk.

Hun forteller at plakk forekommer hyppigst langs tannkjøttskanten og i mellomrommene. Vi får oftest tannstein på kinnsiden av de store jekslene oppe og bak fortennene nede.

- Dersom tannstein får sitte over tid kan det være at du får tannstein under tannkjøttskanten. Tannstein kan variere på farge alt etter hva du spiser eller drikker, og om du røyker eller snuser. Tannstein kan være eggehvitt, gulaktig, brunlig og noen ganger svart.

Utvikling av sykdom

Helle Nyhuus er tannlege ved Tannakutten og Tannlegene på Fornebu. Hun informerer om at tannsteinen har aktive bakterier i overflaten, og at det blir betennelse der den ligger ned mot tannkjøttet.

Slik dannes tannstein

Tannstein dannes ved at mineraler som finnes i spyttet, såkalte salter, felles ut fra spyttet og legger seg inn i det bakteriebelegget som er festet på tennene.

Belegget blir da hardt. Dette starter på mikroskopnivå.

Nytt bakteriebelegg setter seg så på tannstenen og ny mineralisering finner sted. Slik bygges tannsteinen lagvis opp fra mikroskopstørrelse til det er dannet en synlig mengde.

Et bakteriebelegg er i utgangspunktet helt mykt, og prosessen med dannelse av tannstein gjennomgår alle grader av hardhet inntil det kan bli veldig hardt, og sitter svært godt fast.

Kilde: Helle Nyhuus, tannlege ved Tannakutten og Tannlegene på Fornebu.

- Betennelsen fører til at tannkjøttet hovner opp og ”begraver” tannsteinen i tannkjøttslommen. Du vil merke at det blør lettere ved tannpussen, og ved bruk av tanntråd eller tannstikker. Tannkjøttet blir mørkere rødt, og noen ganger også smertefullt.

Ifølge tannlegen utvikler noen en sykdom som kalles periodontitt. Dette er en tannløsningssykdom der festet på tennene gradvis svekkes ved at benet som fester tennene trekker seg nedover roten på tannen.

- Periodontitt er en betennelse som vanligvis sees i sammenheng med nærvær av bakteriebelegg og tannstein under og ved tannkjøttet. Det er derfor veldig viktig å holde godt renhold, og gå jevnlig til tannlegen for å få utført en profesjonell rens, råder Nyhuus.

Hun forklarer at den tannsteinen som ligger over tannkjøttet, for eksempel utover på tannflaten, er trolig mindre farlig enn den som ligger under tannkjøttet.

Bakterier i tannkjøttslommene kan også komme inn i blodbanen. Der kan vi se at bakteriene kan slå seg ned i arteriene rundt hjertet, på hjerteklaffene, i årevevet i ledd og nyrer. Slår disse bakteriene seg ned i kransarteriene rundt hjertet, vil dette bety trangere passasje for blodet og hjertet kan få mindre oksygen.

Les også: Slik unngår du syreskader på tennene

Fjerne tannstein selv?

Man kan forhindre mye tannstein ved å ha regelmessige rutiner for fjerning av plakk.

Risikofaktorer ved utvikling av periodontitt

- Mangelfullt renhold

- Røyking

- Arvelig disposisjon

- Diabetes

- Stress

Etter fylte 40 år er periodontitt den vanligste årsaken til tanntap. Det er viktig for prognosen å få stilt diagnosen tidlig, og komme i gang med behandling tidlig i sykdomsutviklingen.

Kilde: Helle Nyhuus, tannlege ved Tannakutten og Tannlegene på Fornebu.

Det er anbefalt å pusse med lette bevegelser frem og tilbake eller sirkelbevegelser med myk, liten tannbørste. Eventuelt kan du bruke elektrisk tannbørste. Rengjøring av mellomrommene hjelper også for å forhindre tannstein.

Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på
Pluss ikon
Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på

- Tannpleier eller tannlege kan veilede på hva du bør bruke av utstyr til dette. Det finnes ulike remedier alt etter størrelsen på mellomrommene. Eksempler er trekantede tretannstikker, gummitannstikker, tanntråd og mellomromsbørster. Det er viktig med riktig teknikk når de ulike remediene skal benyttes, forteller Håland.

Du bør ikke begi deg ut på å fjerne tannsteinen selv, da det er fort gjort å skade både tennene og tannkjøttet dersom dette gjøres av ukyndige.

- Noen ganger kan det løsne noe tannstein ved vanlig tanntråd- eller tannpirkebruk uten at det gjør noe skade. Har du så mye tannstein at det løsner når du holder på selv, er det grunnlag for å anta at du også har tannstein andre steder. Husk at den antatt farligste tannsteinen befinner seg under tannkjøttet, og at du derfor ikke kan se denne selv, informerer Nyhuus.

Tegn på tannkjøttsykdom

Ifølge Håland er dårlig ånde, blødning fra tannkjøttet som ikke gir seg etter rengjøring av tennene flater, tenner som flytter på seg, tenner som blir løse, rødt og hovent tannkjøtt og dårlig smak i munnen alle tegn på at du holde på å utvikle en tannkjøttsykdom.

- Det er vanligvis ikke smerter forbundet med tannkjøttsykdom, men det er lurt å få kontroll av tenner og tannkjøtt én til to ganger i løpet av en toårsperiode, anbefaler hun.

Les også: Alt du må vite om fluor

Bestille tannlegetime

Nyhuus anbefaler at du bestiller tannlegetime dersom du opplever noen av følgende symptomer:

- Rødt og hovent tannkjøtt

- Blødning fra tannkjøttet ved daglig stell av tennene, eller ved vanlig tygging

- Smerter fra tannkjøttet eller tennene

- Økende problemer med ising

- Løse tenner

- Vedvarende dårlig ånde

- Misfarging av tennene