bedøvelse og narkose hos tannlegen
Alt om bedøvelse og narkose hos tannlegen
Skal du få narkose under tannbehandling? Her er alt du må vite.
En vanlig bedøvelse under tannlegebehandlingen innebærer at det brukes sprøyter i munnhulen. Det finnes flere forskjellige former for bedøvelsesmidler, og hva som brukes vil avhenge av om pasienten er frisk, bruker medisiner eller har allergier.
- Denne typen bedøvelse har kort varighet, men vil variere fra pasient til pasient, og det avhenger av typen bedøvelsesmiddel og formen den gis i. Pasienten kan spise og drikke etter behandlingen, men anbefales å være forsiktig dersom tungen er bedøvet for ikke å bite seg, forteller Bjørn Audun Jørgensen, tannlege ved Dentales Tannklinikk.
Narkose hos tannlegen
Narkose, generell anestesi, er full bedøvelse og vil si at pasienten er ubevisst. Varigheten av narkose er så lenge behandlingen pågår, som oftest 3-6 timer. Etter behandling kan ikke pasienten kjøre bil eller lignende de første 24 timene.
- En slik behandlingsform anvendes som regel om pasienten har særskilte behov. Det kan være veldig ødelagte tenner, psykiske lidelser, tannlegeskrekk eller andre vanskelige tilfeller, sier Jørgensen.
Komplikasjoner ved operasjon
Vanlige forbigående komplikasjoner ved anestesi kan være
- Tretthet eller slapphet
.- Nedsatt konsentrasjonsevne
- Smerte og kvalme (dette kan forebygges)
- Irritasjon etter intravenøs kanyle
- Hes eller sår hals (etter tube i halsen)
- Sår eller irritert nese (etter tube nasalt)
- Prikking og nummenhet i område fra lokal bedøvelse
Sjeldne komplikasjoner:
- Nerveskade etter stikk eller trykk
- Stivhet i muskulaturen i 1-2 dager
- Tannskader, om tennene er svake i utgangspunktet
- Hjerte- eller lungeproblemer
- Blodpropp
- Alvorlige allergiske reaksjoner, hjertestand, hjerneskade og død er svært sjeldne i forbindelse med moderne anestesi
Kilde: Tannlege ved Dentales Tannklinikk, Bjørn Audun Jørgensen
Han får støtte av Jovana Rosic, tannlege ved Smil Tannlegesenter.
- Tilbudet om narkose er rettet mot pasienter som lider av alvorlig grad av tannlegeskrekk eller av andre grunner ikke ønsker å bli behandlet i våken tilstand. Dette til tross for mulighetene for vanlig bedøvelse, lystgass, tabletter og andre tiltak. Andre indikasjoner kan være særdeles brekningstendens, allergi for vanlig bedøvelse eller ved tilstander som gjør det umulig med vanlig tannbehandling.
Les også: Årsaken til at du får syreskader på tennene
Slik fungerer narkose hos tannlegen
Narkose, som innebærer en følelsesløshet mot smerte eller sanseinntrykk, minsker våkenhetsgraden i hjernen slik at bevisstheten og mange refleksjoner forsvinner. Du kjenner ikke smerte og har ikke noen oppfatning om hvor lenge du har sovet eller hva som skjer. Du merker kun om du er bevisst eller ubevisst.
- Anestesiteamet kontrollerer anestesien og regulerer hvor dyp ”bevisstløsheten” eller anestesidybden er. Målet er å optimalisere dybden til enhver tid slik at pasienten opplever en behagelig søvn uten unødvendig medisinering, som kan gi tregere oppvåkning og ”bakrus”, forteller Rosic, og utdyper:
- Innsovningen skjer i løpet av 2-3 minutter etter at du har lagt deg i stolen, og både smertestillende og sovemiddel gis intravenøst. Lokal anestesi benyttes i tillegg under inngrepet. Vi bruker hurtigvirkende medisiner som gir få postoperative problemer, som kvalme. Oppvåkningen skjer gradvis i løpet av cirka 15 minutter etter inngrepet.
Les også: Dette er symptomer på karies og hull i tennene
Bedøvelse hos tannlege
Du kan velge mellom flere ulike bedøvelser hos tannlegen:
- Infiltrasjonsbedøvelse
- Ledningsanalgesi
- Computerstyrt bedøvelse
- Sedasjon
- Narkose
- Hypnose
Infiltrasjon og ledningsanalgesi er mest brukt.
Ved infiltrasjonsbedøvelse bedøves et lite område omkring tannens forside, bakside og bløtvev. Dette brukes mest i overkjeven.
Ved ledningsanalgesi bedøves nerveforsyningens utspring, så et større område blir følelsesløst. Dette brukes mest i underkjeven.
Kilde: Tannlege ved Dentales Tannklinikk, Bjørn Audun Jørgensen
Strenge rutiner
Ved behandling av pasienter under narkose følges særskilte strenge sikkerhetsrutiner. Et anestesiteam bestående av anestesioverlege og anestesisykepleier er ansvarlig for de medisinske vurderingene.
- Det gjennomføres en obligatorisk konsultasjon hos en av våre tannleger, spesialister eller narkoseoverleger. Under denne samtalen kartlegges pasientens behov og ønsker for behandlingen. Et helseskjema fylles ut og blir gjennomgått, forteller Rosic.
Enkelte diagnoser og tilstander krever ekstra tiltak, og det er viktig at helsepersonellet informeres om dette. På bakgrunn av informasjonen som innhentes vil anestesilegen planlegge narkosen.
- I god tid før selve operasjonsdagen er alle eventualiteter avklart, slik at forholdene ligger til rette for en optimal behandling i narkose, sier Rosic.
Mulige bivirkninger ved narkose
Som ved alle behandlinger og medisinering finnes det bivirkninger også ved behandling under narkose. Anestesimidlene kan gi kvalme og oppkast.
Ifølge Rosic er dette imidlertid sjeldent da det forebygges så godt det lar seg gjøre. Det er ikke hensiktsmessig å faste unødvendig lenge, men tannlegen anbefaler pasienten å følge gjeldende retningslinjer uten å overdrive.
- Noen vil kunne oppleve konsentrasjonsvansker, nedsatt vurderingsevne og tretthet etter en behandling under narkose, og det kan derfor være lurt å ta det med ro og slappe av resten av dagen, råder Rosic.
Les også: Mistenker du tannstein? Fjern den for all del ikke selv!
Denne saken ble første gang publisert 04/10 2017, og sist oppdatert 18/10 2017.