Cathrine (50) trodde det var folk rundt henne som mumlet – nå har hun fått et nytt liv

Cathrine Wilhelmsen bor nå i Tønsberg, men vokste opp i Oslo, og i ungdommen var hun mye på konserter.

– Da gjaldt det å stå nærmest mulig forsterkerne og høyttalerne. At det sang i ørene i flere dager etterpå, syntes vi bare var morsomt den gangen.

Cathrine tror hennes tinnitus ble utløst av all den høye musikken som dundret inn i ørene.

Selv om det fortsatte å pipe i ørene, fortsatte Cathrine å oppsøke den heftigste lyden.

Da hun ble mor ble hun fort sliten av pipelydene, men allikevel ignorerte hun dem.

Det var først når Cathrine la seg om kvelden, at hun merket hvor utkjørt hun egentlig var og hun innrømmer at det ble mange tanker og søvnløse netter i perioder.

Ble mer plagsomt

Cathrine ble mer og mer sjenert av pipingen. Den var ikke lenger bare plagsom om natten, den var enerverende hele døgnet. Ved stress opplevde hun enda mer tinnitus, men selv når hun prøvde å hvile og ta det med ro, var hun plaget. Hun fant ut at hun hadde stor glede av motlyder, og radioen ble en kjær venn.

– Men jeg har aldri sluttet å like høye lyder, innrømmer hun.

Av legen ble hun tipset om en tinnituskamuflator. Det er en pute med innebygd radio, som spiller gode lyder for øret, for å motvirke de lydene du ikke vil høre.

– Noen liker fossefall eller regndråper, mens andre liker fuglekvitter. Selv foretrekker jeg yogamusikk. Og det synes jeg fungerer kjempebra når jeg skal slappe av eller sove.

Cathrine forteller at hun også er var for vanlige huslyder. Både susing fra kjøkkenviften og summing fra varmepumpen oppfatter hun som unødvendig støy.

– Det er nok bråk inni hodet mitt fra før, så jeg trenger ikke flere ulyder.

Les også: Synes du hverdagslige lyser er slitsomme? Du kan ha en lidelse som heter hyperakusis

Symptomer på tinnitus

Audiopedagog Guri Engernes Nielsen forklarer at tinnitus er en opplevelse av lyd i ørene eller i hodet som ingen andre kan høre.

– Lyden beskrives oftest som pipetoner, durelyd, gresshoppelyd, knitring eller spraking og pulserende susing.

Den vanligste årsaken til tinnitus er arv eller aldersmessige forandringer i hårcellene i det indre øret, eller som følge av for høy lyd som har gitt skade på hørselen.

– Andre ganger kan årsaken være sykdommer som påvirker helsen eller psykiske stressbelastninger over tid, sier Engernes Nielsen.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Hun forteller at tinnitus kan føre til søvnvansker, konsentrasjonsvansker, angst- og depresjonslidelser.

– Blir du gående lenge nok med en plagsom tinnitus uten å få hjelp, kan du utvikle nedsatt lydtoleranse, forteller Engernes.

Koffein: Drikke- og matvarene du bør være obs på

Les også: - Jeg tenkte mye på om det var hans måte å ta farvel på

«Er du dauhørt, mamma?»

Da Cathrine rundet 45 år, bodde barna fremdeles hjemme. De kunne bli ganske irriterte når mamma ikke svarte.

– Du hører jo litt dårlig, kunne mannen si.

Selv syntes Cathrine at barna mumlet og snakket for fort, at venninnene hadde begynt å kakle veldig, de snakket jo stadig i munnen på hverandre.

Dessuten måtte vel TV-en stå lavt på? Etter hvert foretrakk hun kommunikasjon med én og én om gangen, i stedet for en hel gjeng. Hun klarte ikke å henge med i samtalen når de var flere.

Føler seg mer våken

Litt motvillig fulgte Cathrine legens råd om å ta en hørseltest. Hun fikk beskjed om at hun hadde et moderat hørselstap på begge ører.

Det var audiografen som viste Cathrine hvordan dagens høreapparater ser ut og hun ble overrasket over at de finnes i så mange varianter, størrelser og farger.

– Dette kan jeg leve med, sier hun.

Og selv om hun måtte gå noen runder med seg selv før hun aksepterte seg selv som en 48 år ung høreapparatbruker, er hun i dag svært takknemlig.

Hun føler seg mer våken med høreapparat og klarer å henge med i samtalen.

Nå trenger hun heller ikke å velge bort større sammenkomster.

– Jeg har stor glede av høre­apparatene, sier Cathrine.

Les også: En dag åpner lille Gerd den forbudte skuffen

Dårligere livskvalitet

– Nedsatt hørsel kan føre til at du faller ut sosialt og velger å isolere deg fordi du ikke klarer å kommunisere på samme måte som før. Dette gir selvsagt dårligere livskvalitet, sier øre-nese-hals-spesialist Geir Siem.

Han påpeker at studier har vist at nedsatt hørsel er en risikofaktor for utvikling av demens, noe som kan ha med den manglende kognitive reserve­kapasiteten å gjøre.

Shopping

Julegaver i siste liten: Disse får du tak i helt frem til julemiddagen

– Vi mennesker kan ikke reparere sanseceller, slik som torsken kan. Derfor må vi kompensere for hørselstapet på annen måte, og det lønner seg å begynne mens hørselstapet er lite eller moderat, sier han.