Stoffskifte
Fryser du mye kan det bety lavt stoffskifte
Er du frossen og trøtt samtidig som vekten stiger, kan årsaken være lavt stoffskifte.
Er du en sikkelig frossenpinn som gjerne bruker votter og ullsokker lenge etter sankthans?
Da kan det kanskje være lett å tro at du har lavere kroppstemperatur enn andre som for lengst har funne frem shorts og sandale.
Dette stemmer imidlertid ikke.
- Hvor varm du er på hender og føtter, har egentlig ingenting med kroppstemperaturen å gjøre, sier Jonny Hisdal.
Han er førsteamanuensis ved Seksjon for fysisk prestasjonsevne ved Norges Idrettshøgskole og fysiolog ved sirkulasjonsfysiologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus Aker.
Vanlig med variasjoner
Kroppstemperaturen er nemlig i utgangspunktet ganske lik for alle mennesker.
Normalt ligger den på 37,5 grader - pluss minus en halv grad.
- Vanlig variasjonsbredde på dyp kroppstemperatur regnes fra 36,0-37,5 grader, men den kan gå helt opp til 38,5 grader ved emosjonell opphisselse og moderat arbeid. Så høy temperatur kan også være normalt hos noen få voksne og aktive barn, sier lege og professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo, Haakon Breien Benestad.
Høyere eller lavere temperaturer enn dette, behøver imidlertid ikke bety at noe er galt.
- En tidlig morgen kan for eksempel kroppstemperaturen gå godt under 36 grader, og etter en hard kroppsanstrengelse, for eksempel på 10 000 meter skøyter, kan kroppstemperaturen bli 40 grader og vel så det, legger han til.
Feberen svinger i løpet av dagen
TIPS:
Ønsker du å vite hva din normale kroppstemperatur er?
Da bør du sørge for å få målt feberen en gang du føler deg helt frisk og fin.
For kvinner vil også menstruasjonssyklusen og eggløsning påvirke temperaturen i kroppen.
Da går den gjerne opp en halv grad ved hvile.
Det vil også ha betydning når på dagen du måler temperaturen.
- Normal døgnvariasjon er på omtrent en grad. Kroppstemperaturen er lavest om natten cirka fra klokken 03.00 til 06.00 og høyest mellom omtrent 15.00 og 18.00 på dagen, sier han.
Temperaturreguleringen er for øvrig dårligst hos nyfødte og eldre.
Tåler dårlig temperaturstigning
Selv om det altså skjer at temperaturen stiger mye, har vi relativt lite slingringsmonn den veien.
Vi har faktisk bare rundt 2,5 grader å gå på før situasjonen blir alvorlig.
- Det blir fort farlig når temperaturen stiger opp mot 40 grader, og når den passerer 40,5 begynner det å bli kritisk. Da blir proteinene i kroppen ødelagt og enzymene slutter å fungere, sier Hisdal.
Kort sagt står du i fare for å dø.
Hva er normaltemperatur?
Temperaturen varierer etter hvor du måler feberen.
Mest nøyaktig temperatur måler du i endetarmen.
Dette er normaltemperaturene med ulike målemetoder:
Armhule: 34,7-37,3
Munnhule: 35,5-37,5
Endetarm: 36,6-38,0
Panne: 35,4-37,4 (med pannetermometer)
Kilde: Farmasøyt Åse Storfjell-Olven ved Vitusapotek
Hva vet du egentlig om feber? Prøv vår quiz her.
Overlever lengre når vi er kalde
Nedover er slingringsmonnet større.
Vi er ved bevissthet helt ned til 32 grader, og verdensrekorden har en kvinne som overlevde en kroppstemperatur på 13,8 grader.
- Når temperaturen synker, skjer der noe med stoffskiftet vårt. Cellene trenger mindre oksygen enn ellers, så når man er veldig kald kan man faktisk overleve lengre uten oksygen. Det finnes eksempler på mennesker som har overlevd opp til en halv time under vann dersom de samtidig ble fort nedkjølt, forteller han.
Lav puls
Hjertet slår da mye saktere.
Kanskje ikke mer enn 5-10 slag per minutt mens det ved vanlig hvilepuls slår 60-70 slag i minuttet.
På denne måten kan kroppen hjelpe deg til å overleve i kritiske situasjoner, men kunnskapen om dette brukes også av leger til medisinsk behandling.
I forbindelse med operasjoner, hender det at pasienter kjøles ned slik at viktige organer skal kunne klare seg bedre i perioder med lite oksygen.
Barn tåler mindre kulde
- Situasjonen er imidlertid en annen for små barn. De er svært sårbare for nedkjøling, legger Hisdal til.
Dette bør man blant annet huske når man legger ut på tur med babyen i pulk eller lar barnet sitte i en kald bil.
Den lille kroppen kjøles mye raskere ned enn din, og det blir fort kritisk.
- Det kan være lurt å følge godt med på om hender og føtter blir kalde. Dette er de områdene som blir aller først kalde, og allerede når det skjer er det grunn til å være oppmerksom, sier han.
Når det gjelder feber, tåler derimot barn mer enn voksne.
- Barn er gode på å ha feber, og de er gode på å få den ned. Dette skyldes rett og slett at de har en mye større kroppsoverflate i forhold til volum sammenlignet med oss voksne, sier han.
Noen sparer på varmen
Det at noen blir fortere kalde på hender og føtter enn andre, skyldes at blodgjennomstrømningen til disse områdene blir redusert.
Kroppene til disse menneskene sparer mer på varmen enn andre kropper gjør, ved at det skjer en kontrollert sammentrekning av de små blodårene i huden.
- Hos eldre kan trange blodårer, spesielt i beina, også redusere blodstrømmen slik at de letter blir kalde men dette er ikke vanlig hos yngre mennesker, sier han.
I tillegg vil frostskader i huden kunne bidra til at blodårene letter trekker seg sammen, og du kan i verste fall bli overfølsom for kulde slik at årene trekke seg sammen med en gang du begynner å bli kald.
Ulempen med dette er at du, i tillegg til å bli kald, har økt risiko for å få frostskader igjen.
Stump røyken og bli varmere
Røyker du, kan også dette være en årsak til at blodårene trekker seg sammen.
- Nikotin virker på denne måten, mens alkohol tvert i mot får blodårene til å utvide seg. Når du drikker alkohol, vil du bli varmere på hendene. Kombinasjonen alkohol og kulde kan imidlertid være farlig fordi du vil tape mer varme til omgivelsene og lettere bli nedkjølt når du er påvirket av alkohol, sier han.
Blir du liggende ute i kulda etter å ha drukket, vil du dermed raskt tape varme.
Temperaturen synker, og faren for å fryse i hjel øker.
Stoffskiftet påvirker temperaturen
Det at du er en frossenpinn, kan imidlertid også være tegn på at noe er galt.
Vær blant annet ekstra oppmerksom dersom du samtidig som du fryser mye, merker at du legger lett på deg og føler deg slapp.
Da kan det nemlig hende du har lavt stoffskifte eller hypotyreose.
- Når man har lavt stoffskifte, produserer kroppen mindre av hormonet thyroxin. Dette er et hormon som regulerer stoffskifte. Når stoffskifte blir lavt, blir varmeproduksjonen i kroppen dårligere, og man får da lavere kroppstemperatur enn andre. På samme måte vil de som har høyt stoffskifte være varmere og mer rastløse enn andre, sier Hisdal.
Vær aktiv og produser mer varme
At aktivitetsnivået ditt har mye å si for hvor kaldt du føler deg, har du garantert merket.
Barn som løper rundt og leker en vinterdag, vil som regel holde varmen lengre enn foreldrene som sitter på en kald benk og venter.
Dette skyldes at når vi bruker muskler, produseres det samtidig varme.
Det å slå noen gode, gamle floker er derfor en god idé når du begynner å fryse.
- Man holder imidlertid også varmen hvis man er i psykisk aktivitet. Hvis en entusiastisk lærer står ute og underviser en gruppe elever, vil læreren ha høyere kroppstemperatur i kroppen enn elevene. Det er altså lettere å holde varmen hvis man er engasjert, sier han.
God energiomsetning
Enten du fryser mye eller lite, kan man imidlertid si at naturen har vært ganske snill mot oss mennesker.
- Egentlig er det utrolig at vi har en så høy kroppstemperatur som vi har, sier Hisdal.
Menneskekroppen består nemlig av hele 60-70% vann, og det skal svært mye varme og energi til for å varme opp et så stort volum av vann.
- Takket være den høye energiomsetningen vi har, produseres det nok varme til at vil klarer dette. Energiomsetningen reguleres presist av hormoner og vil i tillegg øke når vi driver med fysisk aktivitet, sier han.
Les også:
Test deg selv: Har du et alkoholproblem?
Dette må du vite om reseptfrie medisiner
Er du kraftig forkjølet eller har du fått influensa?
Denne saken ble første gang publisert 03/05 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.