Menns helse
12 råd som kan gi deg et lengre liv
Dersom de blir fulgt, vil de kunne gi menn bedre helse og økt livskvalitet.
Når varsellampen i bilen lyser, er mannen rask med å få den på verksted. Når kroppen signaliserer at noe skurrer, er han ikke like flink.
- Men den bilen, den trenger du ikke dersom helsa di ikke er god og du har en alvorlig sykdom, sier lege og forsker Kjetil Høye ved Medi3 Innlandet på Hamar til Klikk Helse.
Mannens helse
Ifølge Høye er det en kjent sak blant allmennpraktikere at menn er for dårlige til å oppsøke lege. De kommer ofte med symptomer de har gått med i lang tid, og det er gjerne moren, ektefellen eller kjæresten som står bak legebesøket.
- Når det gjelder mannens helse snakkes det mest om prostatakreft og ikke så mye om testikkelkreft, som er den unge mannens sykdom. Det snakkes også mye om testosteronmangel. Mannens testosteron er synkende fra 30-årsalderen, det er normalt. Men mange menn har alt for lavt testosteron-nivå og går gjennom livet med plager som reduserer livskvaliteten, sier Høye.
Testosteronmangel kan gi symptomer som lite energi, trøtthet, søvnløshet, økt irritabilitet, nedsatt konsentrasjon, depresjon og lite «drive».
Nedsatt testosteron kan føre til lidelser som hjerte/karsykdom, diabetes type 2, overvekt, hetetokter, beinskjørhet (osteporose) og også demens/Alzheimer.
Godt nytt:
Godt nytt er det også for den norske mannshelsen at norske allmennleger er flinkere til å snakke om seksuelle problemer med sine pasienter enn sine danske og svenske kolleger, ifølge en nylig undersøkelse utført av Analyseinstituttet YouGov, på oppdrag fra Bayer Healthcare. Dette fordi lav sexlyst hos menn og ereksjonsproblemer ikke bare er et sexproblem, men også et varsel om mulig underliggende sykdom.
En av åtte får prostatakreft
- Det jeg forundres mest over i mitt urologiske virke, er hvor sent enkelte menn reagerer på åpenbare kroppslige forandringer, som for eksempel det at den ene testikkelen har blitt mye større, sier urolog Sissel Overn som var landets første kvinnelige urolog og i dag driver Overnklinikken i Hokksund der klientellet i hovedsak er menn.
Dette burde fått varsellampene til å blinke, for dette kan være et tegn på kreft. Da er det avgjørende å komme til behandling så tidlig som mulig.
- Menn er blitt litt flinkere når det gjelder sin prostata, men det kan alltid bli bedre. Forekomsten av prostatakreft har økt betydelig de siste årene. En av åtte menn får prostatakreft. Og det er ikke lenger sant at prostata er en kreftform man ikke dør av, men med. Prostatakreft tar faktisk over 1000 liv hvert eneste år, og stadig yngre menn rammes av sykdommen. Så flere menn bør absolutt la seg sjekke, sier Overn.
Bør gå til legen årlig
Høye anbefaler at menn er innom fastlegen minst en gang i året og tar en helsekontroll, sjekker kolesterolverdier og også prostatakjertelen, hvis man er over 45 år.
- Per i dag sjekkes også testosteronverdier i liten grad hos norske allmennleger, selv om det er en enkel blodprøve som tas om morgenen, fastende. Menn med lite «drive» blir da gjerne bare gående hjemme, sier han.
Hvis legen i tillegg er oppmerksom og spør om kosthold, fysisk aktivitet og lignende, kan man få noen tips slik at det går an å forebygge tilstander.
- Det meste kan du nemlig gjøre selv, så hvis vi leger kan endre folks levevaner så lever folk lenger og får bedre livskvalitet. Dette ønsker jeg for menn, sier Høye.
12 bud for menns helse:
Så ofte bør du sjekke helsen
Den enkeltes arbeids- og helsesituasjon, levesett, symptomer og mulige arvelige risikofaktorer bør være avgjørende for hvor ofte man går til legen. Men det er noen minstekrav som kan nevnes.
MINSTEKRAV for menn i 20-30 årene: Alle menn, uavhengig av familiehistorie, bør sjekke kolesterolnivået i begynnelsen av 20-årene. Er du arvelig disponert for høyt kolesterol (mor har hatt hjerteinfarkt før 60-65 år, far før 50-55 år), er det viktig å kartlegge dette i ung alder, for å forebygge hjerteinfarkt i 40-årene.
Ta gjerne en helsesjekk hvert tredje år. Undersøkelsen bør inneholde måling av kolesterol og blodtrykk.
MINSTEKRAV for menn i 40-årene: Føler du deg frisk, holder det å ta en helsesjekk hvert tredje år. Undersøkelsen bør inneholde måling av blodtrykk og kolesterol. Nå kan det også være smart å ta en diabetessjekk og en undersøkelse av prostata.
MINSTEKRAV for menn i 50-60-årene: Nå bør du ta en årlig helsesjekk, hvor blodtrykk og kolesterol måles, og faren for prostatakreft, diabetes og tykktarmskreft undersøkes. EKG anbefales hvert 5. år.
Som en huskeregle for menn, har Høye laget en liste over 12 bud for menns helse. Dersom de blir fulgt vil de kunne gi menn bedre helse og økt livskvalitet.
Legen legger særlig trykk på punkt 11; Gå til legen med en gang du får symptomer på alvorlig sykdom.
1. Ikke røyk
2. Pass på vekten.
3. Moderat alkoholkonsum er bra.
4. Spis regelmessig.
5. Husk karbohydratfattig og fettfattig sunn kost.
6. Husk å slappe av og få nok søvn.
7. Fysisk aktivitet jevnlig er bra.
8. Husk jevnlig hjernetrim.
9. Husk jevnlig penistrening. "Use it or loose it."
10. Finn deg en god hobby.
11. Ta kontakt med fastlegen din med en gang du får symptomer på alvorlig sykdom.
12. Ha noen å prate med. "A friend a day, keeps the doctor away".
Prostata og PSA-verdi
Kreft i prostata gir ofte ingen symptomer.
- Fordi prostatakreft kan være vanskelig å oppdage, er det viktig at alle menn får sjekket sin prostata hos lege fra de er i 45 - 50-årsalderen. Undersøkelsen skjer ved at legen stikker en finger inn i endetarmen for å kjenne på størrelsen og formen på prostatakjertelen. Samtidig bør det tas en blodprøve for å finne PSA-verdien. PSA (Prostataspesifikt antigen), er et enzym som produseres i prostatakjertelen, og som kan påvises i blodet med en blodprøve. Ved økende alder stiger PSA. Ved sykdommer i prostata kan PSA øke markant, sier Overn.
Sjekk prostata årlig!
- Mitt generelle råd til menn er å få sjekket prostata årlig, spesielt hvis man har tilfeller i nær familie. Hvis PSA er under 1,0 holder det med hvert tredje år.
Man vet at det finnes en arvelig komponent. Menn som har fedre, bestefedre eller onkler med denne krefttypen bør derfor helst la seg undersøke mens de er yngre enn familiemedlemmet var da kreften ble påvist.
- Man tror også at levesettet kan ha en viss betydning. Uten at vi kan si at den og den grønnsaken kan forebygge er det viktig å ha en sunn livsstil uten røyk og for mye alkohol, passe på vekten, bevege seg og ha og gode matvaner. Da gjør man uansett seg selv en stor tjeneste, sier urologen.
- Avhengig av krefthissigheten og pasientens alder og allmenntilstand benyttes enten kirurgi, strålebehandling eller hormonbehandling ved behandling av prostatakreft. Finner man bare litt av en «snill» type kreft, overvåker man gjerne i stedet for å behandle. Sannsynligheten for at dette vil utvikle seg til en livstruende tilstand er veldig liten, sier Overn.
Testikkelkreft er vanligst
Hvert år er det også rundt 200 norske menn som får testikkelkreft. Heller ikke ved testikkelkreft står symptomene i kø.
Det er den vanligste formen for kreft blant yngre menn, og antallet øker. Hvorfor vet forskerne ennå ikke, men det forskes både på om genetiske faktorer, kosthold og miljø kan spille en rolle. Det man vet med sikkerhet er at hormonelle forhold under fosterutviklingen kan spille en rolle. En kjent risikofaktor er å bli født med ikke-nedsunket testikkel
- Endring i størrelsen på testiklene kan være eneste symptom på testikkelkreft. Det er derfor viktig at yngre menn blir kjent med denne delen av kroppen sin og undersøker den jevnlig slik at en eventuell endring kan oppdages tidlig, sier Overn.
Får tilbud om å fryse ned sæd
- Undersøkelsen hos legen er enkel, kjapp og smertefri, og skjer ved hjelp av ultralyd, sier hun.
- Hvis undersøkelsen avdekker kreft, fjernes den berørte testikkelen. Er den andre testikkelen frisk, kan den bevares og man vil fremdeles være i stand til å få barn. Cellegift eller stråling gis ofte i tillegg til operasjon og kan redusere fertiliteten. Enhver mann som rammes av testikkelkreft får alltid tilbud om å fryse ned sæd for senere bruk. Behandlingen har som regel ikke noe å si for seksualfunksjonen, sier Overn.
Andre faresignaler:
Magefettet: Livvidden er en viktig indikator på hvordan det står til med helsen. Er centimeterne mange, kan det være fare på ferde. Årsaken er at bukfett betyr økt risiko for blant annet diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom. En mann bør ikke måle mer enn 102 cm rundt livet. Tilsvarende tall for kvinner er 88 cm. Hvis mannens livvidde går ned, vil testosteronet gå opp.
Avføringen: Avføringen kan avsløre hvordan det står til med kroppen din, og kan også gi signaler om sykdom. Hvis hyppigheten eller form og fasthet endrer seg, bør du oppsøke lege.
Urinen: Blod i urinen kan være tegn på sykdom og skal alltid undersøkes av lege. Blodet kan være forårsaket av en infeksjon, men kan også skyldes kreft i urinblæren, en kreftform som rammer menn 3-4 ganger hyppigere enn kvinner.
Føflekker: Føflekkreft rammer stadig flere, med cirka 3-5 prosent økning i antall nye tilfeller per år.
Kontakt alltid lege hvis du har føflekker som endrer seg, blør, klør eller gjør vondt.
Brystsmerter: Akutte, sterke brystsmerter skal alltid undersøkes av lege snarest og særlig hvis du har økt risiko for hjertesykdom i form av høyt blodtrykk, diabetes, røyking, for mange kilo eller høyt kolesterol.
Langvarige brystsmerter bør også utredes av lege, men det har mindre hast enn ved akutte smerter. Ofte er det stress som ligger til grunn for disse smertene, men det kan også dreie seg om hjertesykdom.
Trykk her og følg oss på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
LES OGSÅ:
Ikke bland smertestillende og alkohol
Sjekk om du er A- eller B-menneske
Homeopatisk medisin er bare vann
Debatt: Kan man leve et godt liv med kronisk sykdom?
Denne saken ble første gang publisert 03/10 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.