Tenåringsslapphet
Det er som regel ikke noe galt med tenåringen selv om han er sliten, trøtt, sur og sulten
Men sjekk når varselklokkene bør begynne å ringe.
- Det er ikke uvanlig at det kommer mødre med tenåringer til kontoret mitt. Ofte skyldes det at foreldrene opplever ungdommen som urimelig sur eller sliten, at han sover for mye eller er sulten hele tiden, sier fastlege i Halden og leder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin.
I blant kan mors bekymring være relevant.
- Puberteten er en tøff tid for kroppen. Ungdommen er i den verste vekstalderen, og det skaper større behov for næring, jern og vitaminer. Hvis du føler at alt er på tverke med tenåringen din, er det derfor greit å sjekke at alt er i orden, sier han.
Det går over
Som regel er det imidlertid ikke noe galt med tenåringen selv om han er sliten, trøtt, sur og sulten, men legen syns ikke det er så rart at foreldre reagerer når det blide, lille barnet deres praktisk talt endrer seg over natten.
- Hvis du ikke har hatt barn i tenårene før, vet du jo ikke at det gjerne er slik. Noen blir veldig endret denne perioden, men trøsten er at det vanligvis går over i løpet av et halvt til to år, sier han.
Mens du venter på at dette skjer, anbefaler han å være tålmodig, selv om du også må ta foreldrerollen på alvor og ikke la det skli ut i påvente av bedring.
- Det er faktisk ikke noen spøk å være i puberteten, og selv om foreldre syns de har det veldig vanskelig, er det viktig å huske at det er aller verst for tenåringen selv, sier han.
Greit med en ettermiddagslur
Det betyr at selv om det er 10-12 år siden sist junior trengte en lur på ettermiddagen, er det nå helt kurant å la ham sove litt etter skolen hvis det er behov for det.
Aktuelt fra Helseleksikonet.no:
- Vel å merke hvis det ikke går utover nattesøvnen. Det er ikke heldig hvis døgnrytmen forandres, så søvnen må avgrenses. Følg med og være aksepterende, sier han.
Det er heller ikke noe sykdomstegn at matinntaket øker betraktelig denne perioden.
Særlig gutter kan få en utrolig stor appetitt mens de er i puberteten, og siden dette gjerne er en periode de både trener og vokser mye, er det naturlig at matbehovet øker.
- Pass bare på at han spiser skikkelig mat. Mange beholder et litt barnslig kosthold inn i ungdomstiden og får derfor ikke i seg de byggeklossene kroppen trenger. Det er ikke uvanlig å få vitamin- og mineralmangel hvis kostholdet består av loff med bringebærsyltetøy, sier Brelin.
Store forskjeller
- Det kan være vanskelig å si om humørsvingninger og slapphet hos tenåringer er noe du bør bekymre seg for eller om du kan tenke at det er innenfor normalen. Ungdom er så forskjellige, og ungdomstiden i seg selv tilsier at normaliteten kan og bør være bred, sier Merete Nypan.
Hun er helsesøster på Tvibit, helsestasjon for ungdom i Tromsø.
Hun mener imidlertid at varselklokkene bør begynne å ringe hvis en ungdom ikke klarer å komme seg på skolen, ikke gjør lekser eller ikke lenger er så sosial som før.
Et eget tilbud
Helsesøsterens erfaring er at mange tenåringer er flinke til å kjenne på problemene sine og at de selv oppsøker hjelp.
De kommer da gjerne til helsesøster på skolen eller helsestasjon for ungdom, der mange har sin første selvstendige kontakt med helsevesenet.
- Det er nok en del som vegrer seg litt mot å ta kontakt med fastlegen der de vet at også foreldrene går. Derfor oppleves det som positivt at det finnes tilbud som bare er for dem, sier hun.
Likevel understreker Nypan at fastlegen er en viktig ressursperson for både ungdommen og familien.
- Det er ikke sjelden vi kaster ballen videre til fastlegen hvis det er problemer eller tilstander som skal følges opp over tid, sier hun.
Savner nærværende foreldre
Til tross for at mange ungdommer setter pris på å kunne snakke med lege og helsesøster på det de føler er mer nøytral grunn, tror Nypan at en del tenåringer opplever at foreldre er for fraværende.
Nærværende foreldre kan da være noe de unge kjenner på savn av.
- Det er nok mange foreldre som tror barna klarer seg selv når de er blitt tenåringer, men realiteten er at mor og far fortsatt er en kjemperessurs. Du kan ikke abdisere fra foreldrerollen riktig ennå, sier hun.
Få ungdommen ut av hulen
Nypan mener de foresatte er viktige støttespillere for den unge i forsøket på å finne ut hva tenåringsslappheten skyldes.
- Den gode samtalen med en ungdom kan bidra til forståelsen rundt hvorvidt det handler om vanlig hormonpåvirkning eller om årsaken kan være for eksempel for lite søvn eller dårlige matvaner. Akkurat disse grunnleggende behovene er nok fortsatt et viktig ansvarsområde for foresatte, sier hun.
Hun tror det hender foreldre svikter litt her i dagens travelhet.
- Så hvis ungdommen din for eksempel isolerer seg på rommet med dataspill hele dagen, bør du prøve å få den unge ut av hulen for å delta i fellesmåltidene selv om det er en utfordring, sier hun.
Mange valg
Brelins inntrykk er at endringene i puberteten gjerne kommer tidligere og er større hos jenter enn hos gutter, men også gutter kan få adferdsendringer i denne perioden av livet.
Ditt søte, lille barn skal gjennom både mentale og fysiske forandringer på vei mot voksenliver, og du vil merke at han eller hun løsriver seg mer og mer fra deg og at venner får mer å si.
- Samtidig blir de stilt ovenfor valg i forhold til blant annet sex, tobakk og rus, så det er faktisk veldig mye ungdommene må ta stilling til i denne perioden. Da er det viktig at du som er mamma eller pappa er der hele tiden, og at du innser at puberteten faktisk bare må få gå sin gang, sier han.
Denne saken ble første gang publisert 15/11 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.