Hypokonder

Sjekk om du kan være hypokonder

Ta testen: 14 tegn på at du kan være hypokonder.

HYPOKONDER: Alle og enhver kan bli hypokondere, men det er en fordel om man er kreativ og utholdende. Ta testen og finn ut om du kan være en hypokonder.
HYPOKONDER: Alle og enhver kan bli hypokondere, men det er en fordel om man er kreativ og utholdende. Ta testen og finn ut om du kan være en hypokonder. Foto: Thinkstock
Sist oppdatert

Kjenner du deg igjen i noe av dette? Hvis det knytter seg og gjør vondt i brystet, tenker du at du har fått en alvorlig hjertesykdom.

Hodepinen som kommer og går tar du som tegn på hjernesvulst. Den lille føflekken på armen oppfatter du som tegn på den farligste hudkreftformen.

Helseangst

Hypokondri, overdreven helseangst eller sykdomsangst, er en meget plagsom tilstand. Ordet hypokonder kommer fra gresk, og stammer fra partiet under ribbeina som antikkens medisin mente var lidelsens sete.

Hypokondri oppstår når temaer som helse, liv, død og usikkerhet overskygger andre ting i hypokonderens liv.

Les mer om ulike angstlidelser i Helseleksikonet.

Kan bli kvitt problemet

Hypokondri

Hypokondri er en sykdom der folk føler at de har en sykdom som de i realiteten ikke har.

Statens helsetilsyn om hypokondri: "Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende somatiske lidelser".

Redselen varer i minst et halvt år, og medisinske undersøkelser virker ikke beroligende. Man kan selv ha en anelse om at angsten er overdreven, men klarer likevel ikke å kontrollere den.

Kilde: Wikipedia

Cirka 65-70 prosent blir bra hvis de får behandling.

The New York Times skriver at hypokondri er ansvarlig for mellom 10 og 20 prosent av de årlige helseutgiftene i USA. Omtrent fem prosent av alle som oppsøker lege i USA er hypokondere.

Men hvorfor forekommer egentlig hypokondri?

- Hvis det blir veldig viktig for en person ikke å dø, kan helseangsten øke. Da vil man begynne å følge mer med på hva som skjer i kroppen ved å sjekke, gruble, bekymre seg og få økende angst, sier Ingvard Wilhelmsen, professor ved Universitetet i Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus.

Her finnes også Hypokonderklinikken.

Angsten kan i seg selv gi fysiske symptomer som kan minne om reelle sykdomssymptomer.

- Dette kan igjen gi mange angstsymptomer som smerte, svimmelhet, hjertebank og tretthet. Da er du inne i en vond sirkel, sier Wilhelmsen som er forfatter av boka «Hypokondri og kognitiv terapi».

Dødsangst

- Frykten for å dø er ofte gjeldende hos hypokondere. De vanligste sykdommene de er redde for å få er da kreft og hjertesykdommer som slag, sier Wilhelmsen.

- Hvis prosjektet ikke er å bli fysisk handikappet eller at man mener at man må være fysisk helt på topp hele tiden, kan man bli opptatt av mer snikende sykdommer som MS eller ALS.

Det er ubehagelig å tro at man har en alvorlig sykdom som legen ikke finner.

- De fleste mennesker mener at det er viktig å oppdage kreft før den sprer seg, og det er en fortvilet situasjon å kjenne på seg at noe er galt med kroppen uten å få vite hva det er. I tillegg til kreft er pasienter med hypokondri oftest redd for å lide av hjertesykdom, alvorlig nevrologisk lidelse eller en smittsom sykdom (oftest AIDS).

- Noen er redd for å utvikle alvorlig psykisk lidelse. Pasientene kan tro at de er døende, ta avskjed med familien og nesten ikke våge å legge seg av frykt for hva som kan skje i løpet av natten. Lidelsen og ensomheten kan da oppleves like sterkt som om de faktisk hadde langt fremskreden kreft.

Wilhelmsen hevder at alle og enhver kan bli hypokondere, men det er en fordel om man er kreativ og utholdende.

- Da kan man drive det langt, sier han.

Helseangsten fører ofte til store problemer, både hjemme og på arbeidsplassen. I likhet med sosial angst er helseangst en psykisk lidelse som virker ødeleggende inn på dagliglivet, på sosiale relasjoner, og som gir en svekket livskvalitet.

Les også: 9 symptomer på brystkreft du oppdager selv

Behandling - er det mulig å helbredes?

Hypokondri er en diagnose. Statens helsetilsyn sier blant annet følgende om sykdommen: "Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende somatiske lidelser." Altså er man redd for å ha en sykdom man ikke har.

Som kognitiv terapeut fokuserer Wilhelmsen på pasientenes holdninger og tanker.

- Ved angstlidelser forsøker man vanligvis å få kontroll på noe som er ukontrollerbart, og ved hypokondri er jo temaet døden. Problemet med å skulle kontrollere døden er at ingen av oss vet hva vi en gang kommer til å dø av. Man vet derfor ikke hvor man skal sette inn fokus, sier han.

- De fleste pasienter velger én eller flere sykdommer og begynner ofte å følge nøye med på hva som skjer i kroppen. Man får også en tendens til å mistolke uskyldige subjektive symptomer som tegn på alvorlig sykdom og man får økt helseangst. Dette fører til enda mer katastrofetenkning og symptomer.

Riktig fokus

Sykdomsangst hos hypokondere

Dette er de mest vanlige sykdommene hypokondere er redde for:

  • Kreft
  • Hjertesykdom
  • En sykdom som ennå ikke er oppdaget av vitenskapen
  • Frykt for å "bli gal"
  • Troen på at de er i ferd med å dø (redde for å dø i søvne)
  • MS
  • AIDS

Kilde: Onlinelege.no

Doktor Onlines egen psykiater, Nils Håvard Dahl, forteller at pasienten stadig ønsker å forsikre seg om at den ikke er syk eller på vei til å bli syk.

- Det eneste en hypokonder vil, er å få bekreftelse på bekreftelse på at den er frisk. Dette bør man som behandler styre unna, for det gjør ikke pasienten frisk, sier han.

Så lenge fokuset er rettet mot seg selv og innover mot kroppen, blir pasienten bare bli bedre til å finne opp nye type sykdommer. Her må det skiftes fokus.

- En hypokonder bør heller stille seg spørsmålene: Hva vil jeg få ut av livet? Vil jeg bruke hele livet mitt på å engste meg over en sykdom jeg ikke har?

Dahl understreker også for pasientene sine at tankenes kraft ikke kan avgjøre noe mellom liv og død. Det er det gener, flaks/uflaks og hva du bedriver tiden din med som gjør.

- Aksepter at du er dødelig

Løsningen er vanligvis å akseptere at man er dødelig, slik at istedenfor å bruke livet til ikke å dø kan man bruke det til å leve. Man må også øve på å tåle usikkerhet og risiko.

- Det meste her i livet kan vi ikke gjøre noe med, bortsett fra våre egne holdninger og tanker. Man kan for eksempel ikke velge om man er fysisk frisk eller ikke, men man kan velge hva man inntil videre vil tro, sier Wilhelmsen.

- Slike valg må man ta under tvil, men man tar ikke en tvilsom avgjørelse. Nå stoler man 100 prosent på hjertet, kroppen osv. Det er en valgt trygghet.

Les også: Kjennetegnene på at du er høysensitiv

Ta testen

Denne testen kalles Whitely Index og har 14 spørsmål som kan være med på å avsløre om du lider av hypokondri eller ei.

De fleste nordmenn skårer under 30 poeng og hypokonderne vanligvis godt over 40 poeng, ifølge Wilhelmsen.

Nedenfor er en liste over spørsmål om helsen din. For hver av dem, marker tallet som best beskriver hvordan du har det.

  • 1= Ikke i det hele tatt
  • 2= Litt
  • 3= Moderat
  • 4= Ganske mye
  • 5= Svært mye
1. Bekymrer du deg mye om helsen din? 1 2 3 4 5
2. Tror du at der er noe alvorlig galt med kroppen din? 1 2 3 4 5
3. Er det vanskelig å glemme deg selv og heller tenke på andre ting? 1 2 3 4 5
4. Hvis du føler deg syk, og noen forteller deg at du ser bedre ut, blir du da irritert? 1 2 3 4 5
5. Blir du ofte oppmerksom på forskjellig ting som skjer i kroppen din? 1 2 3 4 5
6. Er du plaget med mye verk og smerte? 1 2 3 4 5
7. Er du redd for sykdom? 1 2 3 4 5
8. Bekymrer du deg mer over din helse enn folk flest? 1 2 3 4 5
9. Får du følelsen av at folk ikke tar sykdommene dine alvorlig nok? 1 2 3 4 5
10. Er det vanskelig for deg å tro legen når han/hun forteller deg at det er ingenting å bekymre seg over? 1 2 3 4 5
11. Bekymrer du deg ofte over muligheten for at du har en alvorlig sykdom? 1 2 3 4 5
12. Hvis du blir oppmerksom på en sykdom (via radio, TV, aviser eller noen du kjenner), blir du da redd for at du selv skal få den? 1 2 3 4 5
13. Synes du at du er plaget med mange forskjellige symptomer? 1 2 3 4 5
14. Har du ofte symptomer på en svært alvorlig sykdom? 1 2 3 4 5

 

Denne saken ble første gang publisert 04/09 2015, og sist oppdatert 11/09 2018.

Les også