Medavhengighet
Petter døde av alkohol
Han tok seg ofte en whisky etter middagen. Og én kunne ble gjerne til mange.
Problemer med alkohol?
Det er vanlig at personer med et alkoholproblem understreker overfor andre at de liker å nyte alkohol og kan kontrollere hvor mye og ofte de drikker. Det er imidlertid en rekke tegn som kan hjelpe deg til å fastslå om du har et alkoholproblem. Nedenfor er noen eksempler:
Tegn på et alkoholproblem:
- Du føler at du burde kutte ned på drikkingen
- Andre har kritisert deg for drikkingen, og dette irriterer deg
- Drikkingen gir deg skyldfølelse
- Du trenger en drink så snart du har stått opp om morgenen, for å roe nervene og bli kvitt fyllesyken
Kilde: drink-less.com
Sjekk hvor høy promille du har
Kalkulatoren regner ut din promille basert på kjønn, kroppsvekt, tidspunkt for alkoholinntak og hvor mye du har drukket.
Først var de arbeidskolleger og gift på hver sin kant. Så ble de forelsket.
- Det var jeg som brøt ut av ekteskapet først. Like etterpå ble det brudd mellom ham og hans kone. Så flyttet vi sammen, forteller Line, som velger å være anonym, til magasinet Bedre Helse.
Petter hadde en god stilling og han var godt likt. Han var faglig dyktig og full av sjarm. Det var først etter at de flyttet sammen at hun begynte å reagere på drikkemønsteret hans.
Brøt ned selvtilliten
Petter tok seg ofte en whisky etter middagen. Og én kunne ble gjerne til mange. Han verken snøvlet eller sjanglet.
Det var vanskelig å se på ham at han hadde drukket, men han forandret seg når han drakk. Han begynte å manipulere Line. Og hun tok igjen.
- Vi såret hverandre, både fysisk og psykisk, og ble eksperter på hverandres svake punkter. Over tid dalte selvtilliten min til et bunnivå. For utenforstående er det sikkert vanskelig å forstå. Hvorfor dro jeg ikke bare fra ham? Men det er ikke like enkelt når man står midt oppi det, sier Line.
Hun var nedpsyket og var rett og slett ikke sterk nok til å gå.
- Samtidig var jeg nedsyltet i selvmedlidenhet. Jeg tenkte på meg selv, som hadde forlatt mann og barn for denne mannen. Alle tankene mine dreide seg om å hjelpe ham, så han kunne gjøre meg så lykkelig som jeg hadde drømt om, forteller Line.
- Bryt tausheten
Å være pårørende til en alkoholiker kan være minst like vanskelig som å ha et rusproblem selv. Ekspertene kaller det å være medavhengig.
- Det viktigste man kan gjøre hvis man har en rusmiddelavhengig i familien, er å begynne å snakke om det, sier Kari Lossius, klinisk psykolog og klinikkdirektør ved Stiftelsen Bergensklinikkene.
Hun har arbeidet innen rusfeltet i mer enn 25 år både som kliniker, forsker og leder, og hun har skrevet flere bøker om emnet.
Lossius råder familiemedlemmene til å være mest mulig konkrete når de skal konfrontere rusmisbrukeren.
- Fortell gjerne om spesielle hendelser som påvirket deg, for eksempel hva som skjedde da han drakk på nyttårsaftenen og hvordan du følte det. Den opplevelsen kan ikke den rusmiddelavhengige ta fra deg, og du unngår i gå inn i den endeløse debatten der dere diskuterer hvor mye som ble drukket. Eller hvor ruset han egentlig var. Den kampen er irrelevant og du kommer trolig til å tape likevel, mener psykologen.
Her kan du sjekke om du eller noen du kjenner kan ha et alkoholproblem.
Viktige møter
Line så det som sin oppgave å få Petter til behandling. Hun tok kontakt med AA (Anonyme Alkoholikere) og spurte dem om hva hun kunne gjøre for å få ham edru. Der fikk hun telefonnummeret til Al-Anon (pårørende til alkoholikere).
- Jeg var skrekkslagen da jeg kom til første gruppetreff. Jeg grudde meg for bare å si navnet mitt høyt. Jeg var så langt nede. Og selvbildet var tynnslitt.
Gruppemøtene hos Al-Anon ble starten på en lang og tøff prosess. Line forsto etter hvert at hun måtte begynne med å endre sine egne holdninger.
Tre pårørende pr. misbruker
I Norge dør over 300 personer av alkoholmisbruk hvert år. Det er over dobbelt så mange som antall drepte i trafikken. Ifølge kompetansesenteret Akan, sliter 10-15 prosent av landets ansatte med alkoholmisbruk.
For hver alkoholmisbruker kan man regne minst tre pårørende. Disse personene risikerer å bli medavhengige.
De tilpasser seg drikkemønsteret til alkoholikeren, og lever sitt liv på misbrukerens premisser.
- Det føltes som å ta av seg en tung sekk. Jeg forsto at jeg ikke kunne vente på at Petter skulle forandre seg. Jeg måtte endre meg selv først.
Psykolog Lossius sier alkoholikerdiagnosen er komplisert og individuell.
- At den pårørende setter grenser, er det eneste som fungerer. Si at situasjonen er uholdbar for deg. Gjør det klart for ham og deg selv at det ikke spiller noen rolle om han inntar én eller 14 flasker. Du vil ikke ha det sånn. Krev bestemt at han går til behandling. For du skal på ingen måte være behandler for partneren din. Den rollen er det profesjonelle personer som skal ha. Din jobb er ikke å tørke spy og plukke glasskår, slår psykologen fast.
Endret strategi
Line forsøkte en ny strategi. Hun sluttet å mase om at Petter ikke skulle drikke.
Hun sa hun ikke brydde seg om drikkingen. Det var uvant for ham, og litt farlig.
Hun bet ikke på agnet hans lenger. Innimellom hadde hun sine tilbakeslag, men han klarte ikke å manipulere henne på samme måte som før.
- Jeg kunne finne på å lage yndlingsretten hans, servere den med sølvbestikk og sette fram en flaske whisky til dessert. «God middag», skrev jeg på en lapp. En annen gang fikk han en kasse rødvin til jul. Den vekslet jeg inn på polet og spiste middag på restaurant med en venninne. Jeg endret oppførsel og reaksjonsmønstre.
Det ga resultater. Etter hvert valgte Petter å oppsøke et behandlingssted. Line ble med ham på en såkalt familieuke.
- Det var lærerikt og utviklende. Vi gjorde opp status, la ting bak oss og skrev en kontrakt der vi sammen bestemte innholdet. Avtalen var at vi skulle fortsette samlivet, men hvis han begynte å drikke, kom jeg til å flytte. Han skrev under på det. Line husker ikke hvor lang tid det gikk, men en dag sa Petter: Jeg tror ikke jeg er alkoholiker. Jeg kan klare å drikke kontrollert.
Da reiste Line. Den utryggheten klarte hun ikke å leve med. Og hun følte seg sterk nok til å forlate ham. Selvtilliten var på plass.
Petter døde noen år etterpå. Line synes det er trist, for hun skulle gjerne ha pratet med ham. Og hun skryter av hvor fin han var mot sønnene sine. For henne ble alle årene med Petter dyrebar erfaring.
Fakta om alkoholmisbruk
- I 2012 var det 331 alkoholdødsfall i Norge.
- Alkoholmisbruk og alkoholavhengighet er den vanligste psykiske lidelsen i Norge. Misbruket er dobbelt så høyt i store byer som i mindre tettbygde strøk.
- Alkoholforbruket er høyest i grupper med høy inntekt og/eller høy utdannelse.
- Mer enn hver 10. av Norges voksne befolkning vil ha hatt minst én periode av livet med alkoholmisbruk eller alkoholavhengighet. Av disse 10 vil åtte ha misbrukt alkohol og to ha utviklet alkoholavhengighet.
- Menn har to-tre ganger høyere risiko enn kvinner for å utvikle alkoholproblemer.
(Kilder: Sirus, Helsedirektoratet, AA)
Behandling nytter
Lossius sier at behandling nytter. Og at selv om det kan være skamfullt og vanskelig, så er det viktig at den rusmiddelavhengige oppsøker hjelp.
- Push ham til å oppsøke fastlegen, så kan legen legge opp et løp for videre behandling. Det er også viktig at du selv får hjelp. For det er tøft å være sammen med en rusmiddelavhengig. Du bør ha noen å snakke med under prosessen. En klok venn eller en god psykolog, sier Lossius.
Line lærte at hun ikke kan forandre noen andre enn seg selv.
- Hvis du endrer deg, så tvinges den andre til å oppføre seg annerledes. Når spillet ikke fungerer lenger, må den andre stoppe opp og gjøre noe nytt. Kanskje blir det verre, men det kan også bli bedre. Hvis man ikke gjør noen ting, risikerer man å sitte i årevis på benektelseskarusellen. På den karusellen befinner både rusmisbrukeren og de pårørende seg. Først når en alkoholiker når sin bunn og innser at han har et alkoholproblem, kan han ta valget om å tørrlegge seg, sier Line.
Godhet blir aktiv dødshjelp
- Det er vanlig at familien endrer adferd for å tilpasse seg den rusavhengige, sier addictolog Bill Tore Inglés.
- De fortrenger egne ønsker og behov og bruker sitt gode hjerte for å ta vare på den rusavhengige. Og så er de egentlig med på å forårsake en langsom død. For eksempel kan de dosere ut alkohol for å få en viss kontroll over forbruket hans. Eller begynne å drikke med ham for å dempe skammen. De kan ringe på jobben hans og si han er syk, og så skyver de ham langsomt utfor stupet. I verste fall seg selv også, sier addictologen.
De pårørende sliter med skam. De får et innsnevret sosialt liv. De orker ikke dra på jobben. De kommer i økonomiske vansker.
De får følelsesmessige problemer. Det er derfor det kalles å være medavhengig.
Forskjellen er at den medavhengige ikke har rusen til å hjelpe seg.
- Den eneste måten å hjelpe en rusavhengig på, er å få ham til å ta ansvar for sitt eget liv. Måten å få ham til å ta ansvar på, er å vise ham noen konsekvenser.
Verst å miste jobben
Her får du hjelp
Opplevelse av maktesløshet, følelse av skam, kontrollbehov, ensomhet og følelse av å være selvutslettet, er tegn på medavhengighet. Det finnes steder der du som pårørende kan få hjelp og støtte.
FriMot er en selvhjelpsgruppe der du kan treffe mennesker som er i samme situasjon.
Selvhjelp Norge (tlf.: 23 33 19 00, nett: selvhjelp.no) har også grupper, og der kan du få kunnskap om rusmidler og råd om hvordan du kan ta vare på deg selv.
Det samme gjelder Al-Anon som kun har som formål å hjelpe alkoholikerens pårørende. Tlf.: 92 84 45 51. Nett: al-anon.org/norway
Inglés sier at for en mannlig alkoholiker er det gjerne når jobben ryker at han forstår at han må gjøre noe med drikkingen.
- Jobben er hans identifikasjon og fasade. Når han mister jobben, er skammen total. Da kan alt gå utforbakke, men det kan også være da han virkelig får motivasjon til å snu livet sitt rundt. Prosessen med å slutte å drikke er både tøff og nødvendig. Kortvarige behandlingsprogrammer på klinikk kan hjelpe med å få alkoholen ut av kroppen på en trygg måte og øve opp evnen til å leve uten alkohol, lære om sitt drikkemønster og hvilke funksjoner alkoholen fyller i livet. Langvarige behandlingsprogrammer innebærer blant annet opplæring i å motstå alkohol, leve sunt og takle følelser som sinne, angst, kjedsomhet, fortvilelse og depresjon, sier addictologen.
Må få støtte
Det er viktig å ikke tenke at alt blir rosenrødt bare den rusavhengige slutter å drikke.
Tiden etterpå kan være tøff, også for de pårørende.
- Plutselig er man klar i hodet og får masse tid og energi til andre ting. Dette gjelder også for de pårørende. De får plutselig mulighet til å tenke på seg selv, egne følelser og behov - alt de har skjøvet til side. Det er ikke alltid like behagelig. Det er viktig at både den rusavhengige og de pårørende får støtte i denne perioden, slik at de vokser sammen. De medavhengige har vært en del av problemer. Nå skal de bli en del av løsningen, sier Inglés.
Les også:
Ikke miks alkohol og smertestillende
Denne saken ble første gang publisert 13/07 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.