Spiseforstyrrelser
Jane (41) brukte mat som rus
- Å spise kebab er helt «koko».
Del på FacebookSpiseforstyrrelsene stjal 20 år av Jane Merethe Røstgårds liv.
- Jeg liker at det jeg spiser er sunt, så jeg skeier ikke ut i matveien, forteller Røstgård til magasinet Bedre Helse.
Fem år etter at hun begynte å spise normalt, må 41-åringen fortsatt kjempe mot gamle demoner.
- Å spise kebab, som er min sønns favoritt, er helt utenkelig for meg. Helt «koko», faktisk, sier Røstgård og ler litt av seg selv.
Passelig mye
Hun tar en slurk kaffe latte, etter å ha takket nei til alle fristelser bak disken på kafeen der vi treffes, rett og slett fordi søtt bakverk og varmmat ikke frister en mage som har fått passelig mye frokost.
For en dame som har slitt med anoreksi og bulimi halve livet, er «passelig mye» måten å holde seg frisk på, eller som hun selv helst kaller seg: symptomfri.
Spiser fem-seks ganger om dagen
- Jeg må ikke bli for sulten fordi det kan trigge behovet for å overspise, men jeg må ikke bli for mett heller, da det kan trigge lysten til å kaste opp. Løsningen er å spise passelig mye fem-s eks ganger pr. dag. Det har jeg gjort i fem år, og det funker, sier tobarnsmoren fra Drøbak.
Også når det gjelder trening, har hun lært å moderere seg. I sine mest intense år trente hun gjerne 10 timer i uken.
Nå har hun en selvpålagt maksgrense på tre timer pr. uke. To av timene er hun treningsinstruktør for andre damer.
Janes råd
Hvordan hjelpe andre når du har mistanke om spiseforstyrrelse?
- Trå varsomt og spør med hjertet: Er det helt bra med deg for tiden? Hva kan jeg hjelpe deg med, slik at du får det litt lettere?
- Ikke konfronter under en venninnemiddag eller fortell at mange andre også er bekymret. Det virker truende. Ta en prat under fire øyne.
- Ikke forvent ærlige svar første gang du spør. Innrømmelser og det å ha mot til å ta imot hjelp, kan sitte langt inne.
Det er en ekstrajobb hun har hatt i mange år. I tillegg er hun daglig leder i en motebutikk.
Slet med anoreksi
Som for så mange andre kvinner med spiseforstyrrelser, startet Janes sykehistorie med en slankekur.
Etter tre uker på pulverkur var det lett å la være å spise.
Hun gikk ned 32 kilo på et halvt år. 17 år gamle Jane veide 45 kilo, men følte seg fortsatt smellfeit, til familiens store fortvilelse.
Etterhvert utviklet anoreksien seg til bulimi med overspising og oppkast. Utad så Jane litt friskere ut, men innvendig var hun styrt av tvangstanker og ekstreme matorgier.
Hun klarte seg gjennom videregående skole, men annen skolegang hadde hun ikke krefter til.
Løy for alle
- Jeg ble verdens beste skuespiller. I mange år løy jeg for alle rundt meg, i starten også for eksmannen min. Utad fremsto jeg som en sporty, sunn og småspist dame. Når jeg var alene, derimot, brydde jeg meg aldri om maten var sunn eller usunn bare den gled lett ned og var lett å få opp. Rekorden min er 15 overspisinger med påfølgende oppkast på én dag. Ja! Jeg vet det er sykt, sier Jane.
Én gang gikk hun på badevekten etter å ha raidet kjøleskapet. Da hun var ferdig med «jobben» over toalettskålen, var hun hele fem kilo lettere.
- Jeg var en ekstrem bulimiker og trengte ikke stikke fingere i halsen en gang. Refleksen var så innøvd at jeg kunne kaste opp hvor som helst, raskt og lydløst. Jeg innså i mange år at jeg var veldig syk, men først da jeg ble gravid for andre gang, fikk jeg den hjelpen som var riktig for meg. Og jeg kunne ikke la to barn vokse opp med en mor med bulimi!
Hjelp på Modum Bad
I seks år gikk Jane hyppig til psykolog og i gruppeterapi, først ved Follokliniken, senere ved enheten for spiseforstyrrelser ved Gaustad sykehus.
Konstante tanker om mat og kropp
- En person som har en spiseforstyrrelse vil være overopptatt av mat og plages med konstante tanker om mat, spising, kropp og vekt.
- Det er vanlig å skille mellom fire hovedgrupper: Anoreksi, bulimi, overspisingslidelse og uspesifiserte spiseforstyrrelser.
- Bulimi og anoreksi er 10 ganger hyppigere blant kvinner enn hos menn. Ved andre spiseforstyrrelser er kjønnsforskjellene mindre.
- Dette øker risikoen for spiseforstyrrelse: Genetisk disposisjon, personlighet (negativt selvbilde og perfeksjonisme), familiære forhold, traumer, fysiske/seksuelle overgrep og kulturelle forhold.
- Alle fire helseregioner i Norge har egne kompetansesentre for spiseforstyrrelser, samt døgnplasser for voksne. Ved en sykehusinnleggelse har pasienten behov for mer spesialisert behandling enn det poliklinikkene ved de distriktspsykiatriske sentrene kan tilby.
(Kilder: Jan Rosenvinge, professor i klinisk psykologi og prodekan ved Helsevitenskaplig Fakultet ved Universitet i Tromsø, Folkehelseinstituttet og Interesse-gruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser.)
Kontroll over sykdommen fikk hun likevel først etter et seks måneders behandlingsopplegg ved Modum Bad.
De hadde et spesielt opplegg for mødre med spiseforstyrrelser.
- Jeg brukte to år på å vurdere om jeg ville dit, deretter sto jeg to år på venteliste. Opplegget var tøft, og vi bodde på avdelingen én uke av gangen. Slik klarte jeg å slutte med avføringstabletter, etter å ha hatt et ukentlig forbruk på 100 tabletter i lang tid. På Modum opplevde jeg også å beholde middagen uten oppkast for første gang siden jeg var 17 år. Min historie hadde vært en helt annen uten hjelpen jeg fikk der, sier Jane.
Hun er vel vitende om at mange norske kvinner faktisk dør av spiseforstyrrelser.
Ser andre med samme problem
- Mange flere voksne kvinner enn vi aner lider i det skjulte med sine spiseforstyrrelser. Jeg ser dem, fordi jeg kjenner igjen tegnene: Måten de tygger på, mimikken, frykten og det slitne uttrykket. All maten må jo tygges veldig godt og lenge fordi den skal opp igjen. Helst på et lydtett toalett, sier hun.
Verst er det for Jane å vite hvordan de som er syke har det innvendig.
- Det er ekstra skamfullt og tabubelagt å være voksen uten kontroll på seg selv og mat. Det er som å leve med et lite, verkende barn i hjertet sitt. Fryktelig ensomt, forteller hun.
Selv setter hun uendelig pris på hver eneste dag hun er på utsiden av denne syke ensomheten.
Syreskader
Å våkne uthvilt etter en normal natt og spise en normal frokost med barna Thomas (12) og Christine (16), er en liten seier.
De har for lengst fått vite at mammas «allergi» mot kjøtt og kaloririk mat har et annet navn: Spiseforstyrrelser.
Nå er det også lenge siden de så lettprodukter i kjøleskapet.
Et halvt liv med spiseforstyrrelser har hatt sin pris for Janes helse.
- Tennene mine var så syreskadet av oppkast at de var gjennomsiktige. Så langt har jeg byttet ut 14 tenner og jeg har hatt flere rotfyllinger. Jeg har også fått påvist benskjørhet i den ene hoften, men dette har heldigvis stabilisert seg ved normalt kosthold og trening.
Utrygghet trigger sykdommen
Fem år etter at hun sluttet å overspise og kaste opp, synes hun de mentale senskadene er verst å takle. Sykdommen sitter fortsatt i hodet.
- Hver dag må jeg bruke de mentale teknikkene jeg lærte på Modum Bad. Det er ikke slankeoppskrifter og medias kroppsfokus som er farligst for meg, men opplevelser som skaper utrygghet og kontrolltap. Akkurat som en tørrlagt alkoholiker som kjenner alkoholsuget for å få indre ro, kan jeg kjenne suget etter min rus, dét å kunne overspise og kaste opp, forteller Jane.
Da samboeren Bernt ble innlagt på sykehus for noen måneder siden, fikk Jane for alvor kjenne hvilke krefter hun fortsatt må slåss mot.
- Han har hatt flere store operasjoner, og jeg har vært veldig redd og bekymret. Det har nesten vært fascinerende å oppleve hvordan gamle tankemønstre har blitt trigget. Heldigvis klarer jeg å holde forsvaret oppe. Et tilbakefall være så nedbrytende for hele familien at jeg ikke orker. Det er ikke verdt det. Jeg skal ikke tilbake, sier Jane med bestemt stemme.
Synes ikke alltid utenpå
- Mange av pasientene våre ser normalvektige ut, sier Kjersti Bjerknes Stenshorne, psykiatrisk sykepleier ved Modum Bad.
Hun er klinisk spesialist, psykoterapeut og gruppeleder ved Avdeling for spiseforstyrrelser på Modum Bad. Her møter hun hver dag voksne kvinner med et langvarig og sykelig forhold til mat, kropp og trening. De fleste har slitt siden ungdomsalderen og kan ha hatt gode perioder og tilbakefall, sistnevnte gjerne i kjølvannet av livskriser. En sjelden gang møter hun også kvinner som har fått spiseproblemer i godt voksen alder.
Behandling
- Modum Bad behandler ca. 65 pasienter fra hele landet pr. år. Disse fordeles på tre grupper: Sammensatte spiseforstyrrelser, Spiseforstyrrelser og relasjonstraumer og Spiseforstyrrelser og foreldre.
- Opplegget varer i 14 uker. Før innleggelse blir pasientene tatt inn på fire dagers vurderingsopphold. Under selve behandlingen må de blant annet forplikte seg til å spise fire måltider pr. dag og kutte ut uhensiktsmessig vektreduserende adferd.
- Gjennomsnittsalderen på pasientene er 31 år. Her er det altså mange pasienter som sliter med spiseforstyrrelse i voksen alder som får behandling.
- En studie basert på samtaler viste at to av tre pasienter var friske fem år etter behandling. Bedringen startet ved innleggelsen.
- En tredjedel av pasientene oppnådde ingen forbedring. Fellesnevneren for disse pasientene var at de hadde en unnvikende personlighetsforstyrrelse og hadde opplevd seksuelle overgrep i barndommen.
(Kilde: Psykolog KariAnne Vrabels doktorgrad fra Universitetet i Tromsø: Fem års prospektiv forløpsstudie av langvarige alvorlige spiseforstyrrelser - påvirkning fra personlighetsforstyrrelser og seksuelle overgrep i barndom.)
Endrer ofte form
- En langvarig spiseforstyrrelse vil ofte endre uttrykksform og kan veksle fra anoreksi til bulimi og overspising, til ekstrem vektkontroll med overtrening, avføringstabletter og sterkt fokus på sunn mat. Spiseforstyrrelser er noe man lett kan komme inn i og som er veldig vanskelig å komme ut av. Det knyttes mye skam til å ha en spiseforstyrrelse i voksen alder, og de blir ekstremt flinke til å skjule sykdommen. Mange sliter i årevis før de er klare for å motta hjelp, forteller Stenshorne.
Dette er noe av forklaringen på at pasientene som kommer til Modum med slike plager, har en sykehistorie på 16 år i gjennomsnitt. Den andre forklaringen handler om knapphet på behandlingsplasser.
Jeg er bra nok
Stenshorne beskriver behandlingen ved Modum som tøff. Særlig kvinner med bulimi har mye selvforakt, og ofte et intenst ønske om et annet liv. Pasienter med anoreksi har lettere for å bagatellisere og benekte, og det kan ta lang tid før de forstår hvor syke de har vært. Å erkjenne at de har en psykisk sykdom, kan sitte langt inne.
- Hos oss lærer de å utforske gamle «sannheter» de har om seg selv. Vi jobber mye med følgende budskap: «Jeg er bra nok og trenger ikke være perfekt,» forteller terapeuten og fortsetter:
- Spiseforstyrrelsen vil for mange være en beskyttelse mot å kjenne på vanskelige følelser, tanker eller reaksjoner. For å gi slipp på dette forsvaret, må det erstattes med noe annet. Det å gå opp i vekt eller spise og beholde maten, kan utløse angst og panikk. Derfor må de gradvis lære måter å håndtere dette på.
Ikke et klart skille
- Mange med spiseforstyrrelser sier de vil bli friske, men de ønsker ikke å ha normal vekt. Å holde en unaturlig lav vekt, krever stor innsats og innebærer fortsatt å ha stålkontroll på hva man veier og hva man spiser. Dette gir ingen frihet.
- Det er likevel ikke et klart skille mellom frisk og syk, sier Stenshorne og legger til:
- Økt livskvalitet er her et bedre mål og handler om hvorvidt man har overskudd og plass til et sosialt liv, fritidsaktiviteter eller jobb og utdanning. Frisk er man vel først når man føler seg fri til å nyte maten og aksepterer seg selv slik man er.
LES OGSÅ:
Ti tegn på at du er høysensitiv
Denne saken ble første gang publisert 22/06 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.