Alkoholproblemer

Sjekk om du drikker for mye

Ifølge amerikanske forskere er enkelte mer genetisk disponert for å utvikle alkoholproblemer enn andre.

KRØLL: Stemmer det at øl og vin gjør deg fin, mens vin og øl bare skaper krøll?
KRØLL: Stemmer det at øl og vin gjør deg fin, mens vin og øl bare skaper krøll? Foto: Istockphoto
Sist oppdatert

Dagbladet.no skrev nylig at forskere har identifisert et gen som avgjør hvor fort du blir full , og at dette kan åpne muligheten for en medisin mot alkoholisme.

- Alkoholisme er en kompleks sykdom, og årsakene til at folk drikker er kompliserte, sier en av genforskerne ifølge avisen.

Ifølge Rustelefonen 08588 finnes det en måte å teste om du eller noen du kjenner er alkoholmisbrukere på.

Det er snakk om avhengighet hvis minst tre av følgende syv symptomer har vært til stede i løpet av de siste 12 måneder:

  • Toleranseøkning, du må drikke mer for å bli full.
  • Abstinenssymptomer.
  • Personen konsumerer mer enn han/hun hadde tenkt.
  • Personen har et vedvarende ønske om å slutte og har gjort flere mislykkede forsøk på det.
  • Personen bruker svært mye av sin tid til rusmiddelbruk og rusrelatert virksomhet.
  • Forbruket har ført til at personen har oppgitt viktige sosiale, yrkesmessige eller fritidsrelaterte aktiviteter.
  • Bruken fortsetter til tross for at personen erkjenner betydelige kroppslige og psykiske skadevirkninger.

Fylla er verst

FYLL: Alkoholskader er ikke like omfattende som skadene av fylla.
FYLL: Alkoholskader er ikke like omfattende som skadene av fylla. Foto: Illulstrasjonsfoto: Scanpix

Psykiater Hans Olav Fekjær mener de fleste skadevirkninger av alkohol skyldes fyll, ikke langvarig drikking.

Det dør flere av fylleulykker enn av alkoholsykdommer.

- Samfunnet kvier seg for å innse at den viktigste risikofaktoren er fyll og ikke langvarig drikking. Det er upopulært fordi det er så fortrøstningsfullt å tenke at skadene skyldes en bestemt balubastamme av avvikende drikkere, så en selv kan drikke fritt uten fare, uansett. Det overlegent mest utbredte er imidlertid noe annet, nemlig hensynsløs rusatferd som går ut over andre enn drikkeren selv, mener Fekjær.

Forebygging

Forebygging av alkoholproblemer har i Norge for det meste handlet om holdningskampanjer blant ungdom, høye alkoholpriser gjennom avgifter og forbud mot alkoholreklame.

Dette har også vært den tradisjonelle holdningen i USA, der AA (Alcoholics Anonymous) er grunnlagt av blant andre Bill Wilson, en som nådde bunnen på grunn av alkoholproblemer og som fant total tørrlegging som eneste vei ut av problemene.

Nå har amerikanske leger og terapeuter sett at det er viktig å angripe alkoholproblemer på et tidligere stadium, blant annet ved at man går gjennom alkoholvanene sine sammen med fastlegen.

Mange som drikker for mye, mener nemlig selv at de ikke befinner seg i faresonen.

En omfattende undersøkelse med 43.000 voksne amerikanere, gjennomført av NIAAA i 2001-2005, viste nemlig at så mange som 30 prosent av amerikanerne hadde hatt alkoholrelaterte lidelser, men at 70 prosent av disse hadde trappet ned alkoholkonsumet av seg selv, innen det var gått fire år.

Unngå midlertidige alkoholproblemer

Bare 1 prosent av deltagerne passet den tradisjonelle beskrivelsen av alkoholikere som bare har én vei ut av misbruket, nemlig full tørrleggelse.

Konklusjonen til forskerne var at selv alvorlige alkoholproblemer er sammensatte og kan være midlertidige, uten å medføre vedvarende avhengighet.

Det er disse midlertidige alkoholproblemene de vil til livs, og ifølge LA Times er det særlig disse trekkene som kjennetegner mennesker i risikosonen:

  • Lav debutalder. Særlig de som var under 15 da de begynte å drikke alkohol står i fare for å utvikle alkoholproblemer.
  • Rødmeeffekt. En genetisk mutasjon kalt ALDH2 får enkelte personer til å «rødme» når de drikker alkohol. Denne mutasjonen påvirker også alkoholmetabolismen og øker faren for alkoholisme. Samtidig gjør «rødmingen» at flere av disse velger å ikke drikke, nettopp på grunn av rødfargen de får.
  • Høy toleranse, lav følsomhet. Fem ulike gener kan knyttes til den såkalte evnen til å «drikke alle andre under bordet», og anslagsvis har barn av alkoholikere disse genene i 40 prosent av tilfellene.
  • Tobakksavhengighet og emosjonelle eller mentale problemer øker sjansene for alkoholproblemer.
  • I tillegg viser forskning at mennesker som har sansen for søtsaker oftere får alkoholproblemer enn andre, og at barn av alkoholiserte fedre misliker smaken av salt og surt oftere enn andre.

Fekjær er skeptisk til verdien av disse punktene.

- Jeg vet ikke hvem som har skrevet lista i LA Times, men jeg anser den som nokså tøvete. Rødmingen som lettere kommer ved det genetiske avviket gjør ikke at de blir fullere. Rødmingen skyldes opphopning av stoffskifteproduktet acetaldehyd. De studier jeg har sett, indikerer at disse folkene drikker mindre og sjeldnere enn andre. Det med tobakk og søtsaker er lite relevant, skriver Fekjær i en epost til klikk.no.

Hva er for mye alkohol?

Ifølge Nasjonal helseplan 2007-2010 anslår Statens institutt for rusmiddelforskning at 30.000 mennesker kan ha et behandlingstrengende alkoholproblem i Norge.

Den amerikanske studien viste at 28 prosent av amerikanerne drikker mer enn det som er grensen for lav risiko.

I USA regnes dette for å være fire drinker (evt glass vin, halvlitere øl etc) på en gitt dag, eller tilsammen 14 drinker i uka når det gjelder menn, og tre per dag eller syv per uke for kvinner.

Vi drakk i Norge i 2007 gjennomsnittlig per person 6,60 liter ren alkohol, noe som tilsvarer 1,8 cl daglig, og ifølge Fekjær er risikoen for sykdom tredoblet hvis man drikker 4cl daglig.

- Den er 50 ganger høyere ved et daglig inntak på 15 cl alkohol, mener Fekjær.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Test deg selv: Har du et alkoholproblem?

Sjekk om du er A- eller B-menneske

8 tegn på at du har et helseproblem

20 karaktertrekk avslører psykopaten

Helseleksikon: Alkohol og alkoholisme

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Alkohol og alkoholisme

Alkoholisme er ensbetydende med ukontrollerbar drikking som tar overhånd over andre aktiviteter i tilværelsen.

Årsaker

Selv i små mengder virker alkohol inn på hjernens mest avanserte funksjoner: tanker, følelser og sosiale hemninger. Den sjenerte blir mer utadvendt, den engstelige slapper bedre av og den som vanligvis ikke er særlig taletrengt kan blir riktig så pratsom og veltalende.

Jo mer en drikker, jo mer virker alkoholen beroligende på hjernen, noe som også innebærer at vi ofte reagerer annerledes enn vi ellers gjør: en litt skarp kommentar kan oppfattes som en fornærmelse, vi bryr oss ikke lenger om de såkalte uskrevne reglene for sosialt samvær - mens vi faktisk tror vi har full oversikt og kontroll. Drikker en store mengder alkohol, risikerer en å miste kontrollen over musklene, taleorganene, og konsentrasjonsevnen. I verste fall kan et stort alkoholinntak føre til at en mister bevisstheten.

Symptomer

Inntak av alkohol gjør sitt til at blodårene vider seg ut, noe som i sin tur medfører rød ansiktsfarge og varmetap.

Alkoholisme er i grove trekk ensbetydende med alkoholavhengighet. En alkoholiker begynner gjerne å drikke allerede om morgenen, og fortsetter å drikke store mengder alkohol utover dagen. Alkoholproblemene avstedkommer ofte bekymringer og problemer for omgivelsene, ikke minst familie og arbeidsplass.

Vedvarende alkoholmisbruk er ofte forbundet med dårlige matvaner. Ettersom energien som stammer fra alkoholinntak virker appetitthemmende, mangler ofte alkoholikere både proteiner og vitaminer. Underskuddet kan gi symptomer som permanent påfallende gange og prikking i fingrene. Alkoholisme innebærer økt risiko for hjertesykdom ettersom alkohol virker direkte inn på hjertemuskelen. Med tiden fører alkoholisme til svekkelse og hukommelsestap, og i noen tilfeller, epileptiske anfall.

Alkoholikere har også en uttalt risiko for å pådra seg akutt bukspyttkjertel- betennelse (akutt pankreatitt), en smertefull inflammasjon i bukspyttkjertelen som forårsaker smerter i mageregionen og diabetes. Mange alkoholavhengige utvikler dessuten skrumplever, som innebærer at leveren blir hard og ineffektiv, at man får gulsott, og lett pådrar seg blåmerker. Skrumplever kan også forårsake potensielt livstruende blødninger fra spiserøret, der et stort alkoholinntak over tid kan føre til at venene forstørres.

Utover at alkoholmisbruk er skadelig for den enkeltes konstitusjon, er misbruket også bakteppe for mange kriminelle og/eller voldelige handlinger, og ulykker, deriblant trafikkulykker.

Behandling

Første bud er at vedkommende som drikker mer enn godt er, innrømmer og aksepterer at han/hun har et alkoholproblem. Mange klarer å styre unna en begynnende alkoholisme ved at de blir gjort klar over hvordan alkoholen skader kroppen deres, og får retningslinjer i forhold til hva som anses for å være et akseptabelt alkoholinntak. Personer med alvorlige alkoholproblemer trenger ofte profesjonell hjelp for å få motivasjon til å ta kontroll over problemet. I noen tilfeller foreskrives det medisiner som skal bidra til en rask nedtrapping. Eventuell medisinering (avgiftning: detoksifisering) må foregå i nært samarbeid med lege.

Denne saken ble første gang publisert 17/12 2009, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også