Tvangstanker rammer 30 prosent
Psyke tanker
Nesten én av tre rammes før eller siden av tvangstanker.
DE VANLIGSTE TVANGSTANKENE:
- Hyppig og langvarig vasking
- Frykt for dørhåndtak og andre skitne eller smittebærende gjenstander
- Hyppig sjekking av at dører er låst eller at komfyren er skrudd av
- Overdreven frykt for at familiemedlemmer skal dø
- Følelse av å måtte ta på visse ting, eller at visse rutiner må utføres på en spesiell måte
- Frykt for å volde andre skade
Går du med en vedvarende frykt for at familiemedlemmer skal dø? Eller sjekker du alltid flere ganger om du har husket å låse døren?
Rammer opptil 30 prosent
Slike tvangstanker rammer opptil 30 prosent av befolkningen i kortere eller lengre perioder av livet.
- Det er veldig vanlig å ha innslag av tvangstanker og tvangshandlinger, sier psykolog Jarle Eknes til klikk.no.
Oppstår av utrygghet
Tvangstanker er tanker man ikke greier å skyve unna og handler ofte om noe man mener er farlig.
- Tvangstankene oppstår fordi man føler seg utrygg. Man søker trygghet ved å gjøre ting flere ganger eller å etablere ekstreme rutiner, sier psykolog Einar Hjertø.
System og kontroll
De vanligste formene for tvangstanker er ekstrem smittefrykt, utpreget kontroll- eller ordensbehov og at man stiller enkelte spørsmål om og om igjen.
Les også: Å leve med sexkomplekser
Tvangstenkere er ofte sykelig opptatte av system og symmetri. For mange gir det utslag i at de må telle noe eller unngå
enkelte tall, at de må berøre visse gjenstander eller at de må gå over dørterskler på en bestemt måte.
- Tvangstanker om smitte og urenhet er også typisk. Det dreier seg om overdreven opptatthet av skitt og bakterier som resulterer i svært grundig og hyppig eller ritualisert håndvask, sier Jarle Eknes.
De mest pliktoppfyllende
Opptil tre prosent har så vanskelige tvangstanker eller -handlinger at de får diagnosen tvangslidelser. Fagpersoner mener det reelle tallet kan være høyere, og at det er mange som lider i det skjulte.
- Ofte er det de snilleste og mest pliktoppfyllende av oss som lider av tvangstanker, sier Jarle Eknes.
Tar overhånd
De fleste lider av tvangstanker i kun en kort periode av livet, eller i så liten grad at det ikke går ut over livskvaliteten.
- Men når tvangstankene varer lenge eller tar overhånd over livet ditt, bør du søke råd, sier Einar Hjertø.
Les også: Hvilken terapi skal du velge?
Spør deg selv ...
Følgende tre spørsmål stilles gjerne for å klargjøre om du har en tvangslidelse. Bekreftende svar på ett av spørsmålene gir sterke holdepunkter for diagnosen:
- Har du tanker som stadig kommer tilbake, som gjør deg nervøs og som du ikke klarer å bli kvitt uansett hvor hardt du prøver?
- Holder du ting ekstremt rene eller vasker du hendene svært ofte?
- Må du sjekke og kontrollere ting mer enn andre?
Les mer her (Pasienthåndboka)
Behandling
Det finnes hjelp å få hvis du er rammet av tvangstanker eller har fått diagnosen tvangslidelse.
- Kognitiv atferdsterapi er den behandlingen som virker best mot tvangslidelser. Behandlingen går ut på å konfrontere deg med frykten som ligger bak tvangstankene, sier Jarle Eknes.
- Det finnes medisiner av typen antidepressiva som kan virke bra i rundt femti prosent av tilfellene, men tvangstankene kommer stort sett tilbake når du slutter med dem. Psykoterapi, i form av eksponeringsterapi, er derfor førstevalget, mener Einar Hjertø
- Hva med deg?
"Tvungen" debatt: Har du kjent en snev av tvangstanker noen gang?
Del det med oss i kommentarfeltet nedenfor!
PS: Vi vil svært gjerne høre hvordan du eventuelt ble kvitt plagene også.
Les mer:
Denne saken ble første gang publisert 16/02 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.