Myter om virus og bakterier
Derfor skal du ikke varme restene i mikroen
Du gjør lurt i å koke den.
Det er mange myter knyttet til bakterier og virus, og kanskje vet vi ikke egentlig så mye om helsen vår som vi liker å tro.
For hvordan var det for eksempel med bruk av antibiotika?
Hjelper medisinen egentlig på influensa og forkjølelse eller er det bare tull å utsette kroppen for en antibiotikakur når man er influensasyk?
Og er det virus, bakterier eller rett og slett kulden som gjør at jeg blir syk når jeg har vært ute og frosset en kald vinterdag?
Bakterie eller virus?
Kikhoste, stivkrampe, tuberkulose, blodforgiftning, lungebetennelse, difteri, skarlagensfeber og syfilis er eksempler på sykdom forårsaket av bakterier.
Forkjølelse, influensa, herpes, kusma, ørebetennelse, vannkopper, meslinger og røde hunder er eksempler på sykdommer forårsaket av virus.
Bronkitt, bihulebetennelse og lungebetennelse kan skyldes både bakterier og virus.
Rydder opp i mytene
Regional smittevernoverlege Bodil Dyrstad ved regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge og bedriftssykepleier Karen Ose-Velle ved MediPluss hjelper med oss å rydde litt opp i mytene om bakterier og virus:
HER ER MYTENE:
Hva er en bakterie?
Bakterier er encellede mikroorganismer. De finnes overalt på jorda og kan leve i alle slags miljøer. Aller best trives de der det er fuktig og varmt. Kroppen er full av bakterier, men de fleste av disse er venner og ikke fiender. De fleste bakteriene er livsviktige for livsprosessene i naturen, men det finnes også enkelte som kan fremkalle sykdom hos planter, dyr og mennesker. Disse sykdomsfremkallende bakteriene kalles patogene.
Kilde: Forskning.no
1) Frost dreper bakterier
- Frost dreper for eksempel midd, men ikke bakterier. Det gjør derimot varme. Det er derfor anbefalt å koke restemat i stedet for å bruke mikrobølgeovn når du skal varme den opp. De aller fleste bakterier som kan være i maten dør ved oppvarming over 70 grader, sier Ose-Velle.
2) Jeg kan avslutte antibiotikakuren når jeg begynner å føle meg bedre
- For å få effekt av antibiotika må man ta en kur som har riktig dose og riktig varighet. Kuren må ikke avsluttes for tidlig, for da kan infeksjonen blusse opp igjen. Antibiotika skal være skrevet ut av lege etter en personlig undersøkelse og bør ikke kjøpes i utlandet eller på nett, sier Dyrstad.
Det er vanligvis ikke noe problem å drikke et glass vin eller ta seg en øl når du går på antibiotika. Unntaket gjelder for enkelte typer antibiotika, da må du for all del ikke drikke alkohol.
3) Antibiotika gjør meg bedre når jeg har influensa eller er forkjølet
- Antibiotika gis vanligvis mot bakterieinfeksjoner. Influensa og forkjølelse er virusinfeksjoner, og vanlig antibiotika vil derfor ikke ha effekt, sier Dyrstad.
Hva er et virus?
De fleste forskere karakteriserer ikke virus som levende organismer, for de er helt ute av stand til å leve et uavhengig liv. Det er først når de kommer i kontakt med en passende plante, et dyr, en bakterie eller et menneske at de aktiviseres og kan bli skadelige. Når et virus kommer inn i en levende celle, kalles dette en virusinfeksjon.
Virus er ikke bakterier og derfor virker ikke antibiotika som medisin.
Kilde: Forskning.no
4) Jeg trenger ikke å bekymre meg for at jeg har feber hvis den ikke er veldig høy
- Hvis man bare har litt feber, og ikke føler seg syk, trenger man ikke å bekymre seg. Det er allmenntilstanden mer enn feberen man skal være oppmerksom på, og dette gjelder ikke minst hos barn. Kontakt fastlege eller legevakt ved langvarig feber eller dersom allmenntilstanden er dårlig, sier Dyrstad.
5) Jeg må bruke oppvaskmiddel med antibakteriell for å være sikker på at kopper og kar er rene nok
- God kjøkkenhygiene er viktig hjemme, i barnehagen og på arbeidsplassen. Oppvask må skje ved høy nok temperatur enten med oppvaskmaskin eller ved god mekanisk rengjøring med oppvaskbørste. I barnehage skal det brukes oppvaskmaskin. Smittevernet anbefaler bruk av vanlig oppvaskmiddel, sier Dyrstad.
Rengjøringsmidler som tar knekken på bakterier er fullstendig unødvendige, og gjør mer skade enn nytte, ifølge rådgiver i Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Petter Elstrøm.
6) Kjæledyr som katter og hunder, er immune mot infeksjoner og kan ikke føre bakterier, virus og parasitter videre til meg
- Katter og hunder er ikke immune mot infeksjoner og kjæledyr kan noen ganger føre infeksjoner over til mennesker, sier Dyrstad.
7) Upasteurisert melk er sunnere for meg
- At melken er upasteurisert, betyr at den ikke har vært varmebehandlet. Slik melk bør man være forsiktig med. I verste fall kan slik melk inneholde bakterier som kan gi alvorlige infeksjoner, som for eksempel alvorlige E-coli-infeksjoner. Ikke gi slik melk til små barn og personer med kroniske sykdommer. Sjekk også om ditt barns barnehage har rutiner som sikrer at barna ikke blir tilbud upasteurisert melk for eksempel under gårdsbesøk, sier Dyrstad.
8) Immunsystemet er så bra at jeg ikke trenger vaksiner. Vaksiner er jo uansett ikke bra for meg
- Infeksjonssykdommer kan ramme alle - også de som har normalt immunsystem. Vaksiner er viktige for den enkelte. De fleste av oss tenker nok også på at når vi er vaksinert og slipper å bli syke unngår vi også å bli smittebærere. Vaksiner er derfor viktige også for å redusere forekomsten av infeksjonssykdommer i befolkingen som helhet, sier Dyrstad.
9) Reseptfrie medisiner som smertestillende, kan gjøre meg frisk når jeg har infeksjoner
- Reseptfrie medisiner kan lindre symptomer og plager når du er syk, men de gjør ikke at du blir fortere frisk. Husk at det er viktig å følge bruksanvisningen og holde seg til angitt dose ved bruk av reseptfrie medisiner, sier Dyrstad.
10) Alle bakterier er farlige for meg
- Dette stemmer ikke. Vi vasser hele tiden rundt med to kilo bakterier i kroppen. Dette er en del av den vanlige bakteriefloraen vår, og disse bakteriene er bra for oss. De skal ikke vaskes bort.
Fordi antibiotika også tar livet av disse bakteriene, bør vi være forsiktig med å knaske antibiotika for ofte. Etter en antibiotikakur kan det ta flere uker å bygge opp denne bakteriefloraen igjen, sier Ose-Velle.
11) Håndvask hjelper ikke mot bakterier som er immune mot antibiotika
- Håndvask hjelper, for bakteriene er ikke immune mot såpe og vann. Mer enn 95 prosent av alle bakterier forsvinner ved en god håndvask, men husk at du da må vaske skikkelig godt og bruke såpe, sier Ose-Velle.
12) Man blir lettere forkjølet hvis man fryser
- Det er ikke det at du fryser som gjør at du blir forkjølet. Man skal jo ikke gå rundt og fryse, og man sier jo gjerne at vi blir forkjølet av å være kalde på beina, men det er nok ikke frosten i seg selv som er årsaken. Da er det faktisk verre å sitte for mye inne i tørr luft, sier Ose-Velle.
Trykk her og følg oss på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
LES OGSÅ:
Dette skjer med kroppen på ett år