Dagpenger
Dagpenger kun til utvalgte
Se hva som kreves for at du skal få penger ved arbeidsledighet.
Er du selvstendig næringsdrivende risikerer du å stå med kr 0 i dagpenger.
Dagpenger er et gode som delvis gir erstatning for tapt arbeidsinntekt. Står du plutselig uten jobb på grunn av nedskjæringer på arbeidsplassen, er du sikret et visst livsopphold fra Nav.
Dessverre er ikke alle omfattet av ordningen.
På bar bakke
Ifølge Alexandra Plahte, som er jurist og partner i konsulentselskapet Steenberg & Plahte as, er en av de største utfordringene med dagpengeordningen i dag at næringsinntekt ikke gir rett til dagpenger.
Dette medfører at mange som har drevet som selvstendig næringsdrivende opplever å stå på tilnærmet bar bakke dersom de må legge ned virksomheten.
- Vi har møtt mange som ikke har kjent til disse reglene og som etter mange år med innovasjon og skattebidrag sitter igjen med kroner 0 i dagpenger. Derfor er det viktig informasjon til de som vurderer å starte for seg selv, at de etter tre år faktisk risikerer å stå helt uten sikkerhetsnett ettersom næringsinntekten ikke gir grunnlag for dagpenger, forteller Plahte.
Hun sier det også er knyttet utfordringer til studenter som etter endt studie står uten arbeid. De har pr. i dag ikke krav på dagpenger.
Plikt til å ta arbeid
I utgangspunktet har alle som har hatt en arbeidsinntekt på minst 1,5 G (132 555) året før, eller minst 3G (kr 265 110) i snitt i løpet av de siste tre årene før de ble arbeidsledig, rett på dagpenger.
Det er viktig å være klar over at man foruten å sende inn meldekort hver 14 dag har en del plikter som må overholdes.
Du har rett på dagpenger hvis du...
...har fått redusert arbeidstiden din med minst 50 prosent
...har fått utbetalt arbeidsinntekt på minst 1,5 G (kr 132 555) i fjor, eller minst 3G (kr 265 110) i løpet av de siste tre årene. Foreldrepenger, svangerskapspenger og svangerskapsrelaterte sykepenger regnes med i kravet til minsteinntekt.
- Det viktigste er at man er reell arbeidssøker. Mange er heller ikke klar over at de, som hovedregel, har plikt til å ta imot tilbud om ethvert «høvelig» arbeid, og ikke bare på det stedet der man bor, sier Plahte.
Kontorsjef i regelverkskontoret i Nav, Anita Mølmesdal Sivertsen, forteller at de jobber med ulike vedtak for å følge opp dette.
Blant annet får alle dagpengemottakere en registreringssamtale der en aktivitetsplan utformes. Etter tre måneder gjennomføres nye samtaler der planer og gjennomførte aktiviteter blir gjennomgått.
Kontroll
- Vilkårene for rett til dagpenger kontrolleres gjennom samtaler med brukerne. I mange tilfeller blir de også bedt om å fylle ut en jobblogg hvor de dokumenterer hvilke jobber man har søkt på og fulgt opp. I de tilfeller hvor man avdekker at arbeidssøker ikke har gjennomført de planlagte aktivitetene, og ikke har noen god grunn for hvorfor de ikke er gjennomført, har Nav rutiner som sikrer at sanksjoner blir ivaretatt, sier Mølmesdal Sivertsen.
En av sanksjonene er blant annet at en bruker kan miste dagpengene i åtte uker.
Dette skjer dersom vedkommende uten rimelig grunn unnlater å søke eller ta imot tilbud om arbeid, nekter å delta i eller slutter på arbeidsrettede tiltak, sier opp eller avslutter et arbeidsforhold selv, eller blir selvforskyldt avskjediget eller oppsagt fra arbeid.
Dette kan du få
Hvor lenge du kan motta dagpenger, avhenger av hvor høy arbeidsinntekt du har hatt i kalenderåret før, eller i snitt de tre siste årene før du søker om dagpenger.
Har du hatt en arbeidsinntekt på minst 2G (kr 176 740), kan du få dagpenger i 104 uker. Har du tjent mindre, har du krav på dagpenger i 52 uker.
Er du permittert, eller nylig dimittert vernepliktig har du krav på dagpenger i 26 uker.
Hvor mye du får utbetalt i dagpenger er avhengig av dagpengegrunnlaget ditt:
Det vil si det du hadde av arbeidsinntekt det siste kalenderåret før du ble arbeidsledig, eller til sammen de tre siste årene. Du kan maks ha 6G som dagpengegrunnlag (kr 530 220). Dagpengene utbetales for 5 dager pr. uke med en dagsats på 2,4 promille av beregningsgrunnlaget. På årsbasis tilsvarer dette 62,4 % av din tidligere inntekt før skatt.
Har du bidragsplikt eller forsørger du barn under 18 år, får du et tillegg på 17 kroner per barn. Hvis begge foreldre får dagpenger, utbetales tillegget til én av dem.
Alle som har fått dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår, får et ferietillegg på 9,5 prosent av brutto dagpenger.
Under følger noen eksempler på hva ulike personer kan få i dagpenger:
I alle tilfellene er årslønnen brukt som dagpengegrunnlaget.
Tiril, 35 år, konsulent. Årslønn: 550 000. Gift, to barn på 5 og 8 år. Ble sagt opp, og fikk sluttpakke med fem måneders lønn. Tiril vil få i underkant av kr 330.900 i dagpenger pr. år i 104 uker. I tillegg får hun barnetillegg på kr. 17 pr, barn pr. dag for inntil 260 dager i året. For 2 barn vil dette således utgjøre kr. 8.840 pr år. Samlet dagpengeytelse inkl. barnetillegg utgjør med andre ord til sammen i underkant av 340.000 pr. år. På grunn av sluttpakken vil hun først ha rett til dagpenger etter at perioden på fem måneder med utbetalt lønn er utløpt.
Thor 55 år, industriarbeider. Årslønn: 350 000. Er skilt, og har voksne barn. Ble permittert fra industribedriften. Thor vil få ca. kr 218.400 i dagpenger på årsbasis. Dagpengene ved permittering er imidlertid i utgangspunktet begrenset til 26 uker innenfor en 18-månedersperiode. Beregningsnivået (62,4%) er med andre ord det samme enten man er oppsagt eller permittert, mens maksperioden man kan motta dagpenger over er ulik.
Kristine, 25 år, nyutdannet grafiker. Tjente i fjor rett under kr 100 000 mens hun var student. Hun har ikke klart å finne seg en jobb ennå. Det har gått tre måneder siden hun var ferdig med studiene. Et av vilkårene for rett til dagpenger er at man har hatt en arbeidsinntekt over et visst nivå. Arbeidsinntekten må enten ha vært 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G, utgjør p.t. kr. 88.370) hennes siste avsluttede kalenderår eller minst 3 G (folketrygdens grunnbeløp) i løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene. Kristine har tjent under 1,5 G siste avsluttede kalenderår og fyller dermed ikke kravet til minsteinntekt. Hun har ikke rett til dagpenger.
Eirik, 25 år, snart ferdig med førstegangstjenesten. Har ikke tjent noe tidligere ettersom han dro rett i militæret etter videregående. Eirik vil ha rett til dagpenger etter avtjent verneplikt. Han vil få utbetalt kr. 3 180,- pr uke i maksimalt 26 uker.
(Kilder: Alexandra Plahte og Hilde Nordstoga, Nav)
Graderte dagpenger
Du kan ha rett på graderte dagpenger i kombinasjon med noe arbeid, men det er et vilkår for rett til dagpenger at man har mistet minst 50 prosent av sin tidligere arbeidstid. Dersom man arbeider over 50 prosent av tidligere arbeidstid, mister man altså retten til dagpenger for denne perioden.
For å få dagpenger må du også oppfylle visse krav:
Du må være registrert som arbeidssøker, og sende inn meldekort hver 14. dag. Dessuten skal du også ha en oppdatert CV på nav.no, og søke aktivt arbeid. Du må som hovedregel oppholde deg i Norge for å motta dagpenger, og du skal ikke være student eller skoleelev.
Du kan også ha rett på dagpenger hvis du blant annet er permittert, etablerer egen virksomhet mens du er arbeidsledig, er EØS borger eller er nydimittert vernepliktig.
Slik søker du
Du kan søke om dagpenger tidligst en uke før første ledige dag. Først må du registrere deg som arbeidssøker på nav.no eller på ditt lokale Nav-kontor. Deretter kan du sende inn en søknad om dagpenger. Hvis du sender inn søknaden innen fire uker etter at du registrerte deg som arbeidsledig, vil du få utbetalt dagpenger fra den datoen. Søker du senere, vil dagpenger utbetales fra den datoen Nav mottok din søknad. Du kan klage på vedtak, og fristen er seks uker etter at du fikk vedtaket i posten. Klagen må være skriftlig og sendes til Nav med post eller ved oppmøte.
Meldekortet som du sender inn forteller om du fortsatt ønsker å stå som arbeidssøker, og om du har arbeidet, eventuelt hvor mange timer du har arbeidet i de 14 dagene meldekortet gjelder for. Du må også krysse av for sykdom, ferie, kurs og andre opplysninger. Meldekortene må være nøyaktig utfylt og sendes i rett tid.
(Kilder: Alexandra Plahte og Nav)
Les også:
