Derfor bør du skrive testamente

- Arveloven er ganske logisk oppbygget, og dersom du ønsker at ektefelle og barn skal arve deg, trenger du i utgangspunktet ikke å foreta deg noe når det gjelder å skrive testament, sier advokat Knut Brindem i advokatfirmaet Brindem & Lynum AS.

Da vil nemlig arvelovens regler gjelde, slik at ektefelle og barn vil arve alt du etterlater deg.

Plikt ifølge arveloven

- For personer med det som kan kalles normale formuer, vil ikke nødvendigvis et testamente utgjøre noen store endringer i fordelingen av arven etter deg. To tredjedeler av det du etterlater deg vil være pliktdelarv til barna og en fjerdedel vil være pliktdelsarv til ektefellen, sier han.

I de tilfellene der avdøde var gift, hadde barn og en ganske normal formue, vil altså avdøde kun få bestemme over en tolvtedel av det han eller hun etterlater seg.

- Men et testamente vil også i disse tilfellene være viktig dersom man for eksempel ønsker å tilgodese en venn, organisasjon eller et familiemedlem selv om det kun er snakk om en tolvtedel av det man etterlater seg, sier Brindem.

Viktig for samboere

Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, anbefaler de fleste å skrive testament.

- Det å skrive testamenter er helt essensielt for samboere uten felles barn. Har dere ikke gjort det, har du ifølge arveloven ingen rett til å arve samboeren din, sier hun.

Hun forteller at det finnes mange eksempler der den ene parten i et samboerskap har kommet svært dårlig ut av det når partneren har gått bort.

- Og den tunge tiden etter et dødsfall kan bli ekstra vanskelig dersom man også skal bekymre seg over det økonomiske. Det er derfor viktig at dere snakker om hvem som skal arve hva og skriver dette ned i et testament, sier hun.

På denne måten er dere begge sikret om noe skulle skje med den andre.

Ekstra sikkerhet

Situasjonen er en litt annen dersom dere er samboere og har felles barn.

Da har man faktisk krav på noe arv.

- Samboere med felles barn har ifølge arveloven rett til arv som tilsvarer fire ganger grunnbeløpet til folketrygden, sier Reitan.

Ønsker dere å sikre hverandre ytterligere, må dere imidlertid skrive testament akkurat som dem uten felles barn.

- Og er du gift, er det viktig at du skriver testament dersom du ønsker at deler av arven etter deg skal gå til andre enn barn og ektefelle, legger hun til.

Viktig ved store formuer

I de tilfellene der man verken har ektefelle eller barn, vil testamentet få en mye større betydning.

- Man vil jo da kunne rå over hele formuen. Har barn og ingen ektefelle kan man rå over en tredjedel, og dersom man kun har ektefelle vil man kunne rå over tre fjerdedeler ved testament, sier Brindem.

I enkelte tilfeller kan det også dreie seg om mer dersom man har varslet ektefelle på forhånd.

- Testament vil også ha stor betydning når det er snakk om store formuene, da pliktdelsarven til hvert barn kan begrenses til en million kroner og ektefellens pliktdel kan begrenses til 4G eller 6G, legger han til.

Unngå konflikter

Økonomi er noe av det vi krangler mest om, og de fleste av oss har hørt om tilfeller der arveoppgjøret ble riktig skittent.

Har du NAV-frustrasjoner?

Les om uføretrygd, "naving" og for lite penger.

Arvinger krangler om det som er igjen etter foreldre, tanter, onkler eller andre slektninger, og ofte ender det hele i uvannskap.

- For å unngå uvennskap, er det derfor viktig å skrive testament. Her er det viktig at foreldre tar ansvar, og ikke lar det bli opp til barna å dele verdiene mellom seg. Dette kan ofte skape dårlig stemning og konflikter, sier Reitan.

Forbrukerøkonomen minner om at mange følelser er involvert i et arveoppgjør, og mener arvekonflikter ofte kommer av dårlig planlegging og uinnfridde forventninger.

- Det er derfor viktig å være åpen både om hva slags verdier man faktisk har og hvordan man ønsker å fordele disse. Ved å skrive et testament, og gjerne informere arvingene om innholdet i dette, unngår man ofte konflikter i fremtiden, sier hun.

Ingen arveagift

Arveavgiften er nå fjernet, og man trenger ikke lenger å innberette hva som skal fordeles.

- Likevel er det viktig at foreldre setter opp testament og snakker med barna sine om fordeling av verdiene, sier hun.

Det kan nemlig være vanskelig å fordele verdiene likt mellom barna eller arvingene, og i tillegg kommer alle tingene arvingene kan ha følelsesmessig tilknytning til.

- Diskuter hva dere vil gjøre med verdier som har affeksjonsverdi for det er gjerne fordelingen av slikt som skaper de aller største konfliktene, sier hun.

Hun mener det er særlig viktig å få ønskene ned på papiret når det dreier seg om arv som ikke arveloven bestemmer og sørger for.

Staten får arven

Ektefeller må også skrive testament dersom de ønsker å tilgodese barn eller ektefelle på andre måter enn det regelverket sier.

- Ektefellens arverett kan også begrenses i et testament, men slik bestemmelse er kun gyldig dersom ektefellen har fått kunnskap om begrensningen før dødsfallet, sier Reitan.

Ifølge arveloven skal en ektefelle uansett arve 4G hvis arvelater har livsarvinger og 6G hvis arvelater ikke har det.

- Man må også skrive testament om man ønsker at noen som ikke er livsarving skal arve en. Har man ingen arving etter loven, bør man også skrive testament. Gjør man ikke det, går arven til staten, sier hun.

Gir bort spesifikke gjenstander

I et testamente skriver man rett og slett ned hva man ønsker skal skje når man dør, og man kan spesifisere både i forhold til gjenstander og penger.

- Hvis man for eksempel ønsker at en niese skal arve bunad med bunadssølv eller en onkel skal arve Munch-maleriet, så skal de få disse gjenstandene så fremt det ikke kommer i strid med pliktdelsreglene, sier Brindem.

Han legger til at hvis den som skrev testamentet kommer i økonomiske problemer etter at han eller hun undertegnet testamentet, og Munch-maleriet ble solgt, er onkelens krav på arv tapt.

Han skulle jo arve en spesifikk gjenstand og ikke et beløp.

- Man kan også si at en person skal arve et bestemt pengebeløp eller innestående på en gitt konto i gitt bank, sier han.

Få med detaljene

Alle disposisjoner som er ment å oppfylles etter arvelaters død må altså inn i et testament, og den som setter opp testamentet kan ikke være alvorlig psykisk syk eller påvirket av alkohol eller andre stoffer når testamentet settes opp

- For øvrig er det imidlertid ingen krav til hva som skal stå i dette dokumentet, men det er viktig at det kommer klart frem hva formålet med testamentet er og hva som skal skje med de verdiene du etterlater deg når du dør, sier Reitan.

Hun anbefaler å være så konkret som mulig og å få med alle detaljer om arven.

Dette bør du vite om kontantstøtte

Kontantstøtte kan gi mer tid med barna, men ordningen har visse økonomiske ulemper.

- Da er det ikke rom for misforståelser og feiltolkninger som kan skape konflikter i ettertid, sier hun.

Strenge regler for vitner

Det er ikke et krav at testamentet skal settes opp av en advokat.

- Ofte gjøres dette på egenhånd, men husk at det er strenge vilkår i forbindelse med et testament, og at det kan ofte være en billig forsikring at det settes opp av en som kjenner regelverket, mener advokaten.

Spesielt er det strenge regler knyttet til vitnene.

Disse må være ved sine fulle fem, ikke tilgodesett og dessuten tilstede samtidig som testator underskriver testamentet.

- Vitnene må være over 18 år og heller ikke i nær relasjon til noen som er tilgodesett i testamentet, sier Reitan.

Hun forteller at vitnene må forstå at de bevitner et testament, men at de ikke behøver å kjenne til innholdet.

- Trår man feil i en del av reglene rundt formkravene, kan dette medføre at hele testamentet blir ugyldig, sier Brindem.

Kan stille betingelser til arven

I noen tilfeller vil arvelater ønske å knytte spesielle betingelser til arven.

- Det kan for eksempel dreie seg om at arven skal være mottakers særeie eller at den skal forvaltes etter visse retningslinjer av bestemte personer frem til arvingen har nådd en viss alder, sier Reitan.

For eksempel ser man ofte at foreldre ønsker at barna ikke skal ha full rådighet over arven den dagen de blir myndige, men at midlene frigjøres gradvis frem til barna når en viss alder eller har en viss utdannelse.

- Hvis man vil stille denne typen betingelser til arven, må dette gjøres i testamentet, sier forbrukerøkonomen.

Felles testamente

Noen tilfeller har spesielle regler.

- Hvis noen arver i medhold av et gjensidig testament, er det ikke sikkert man kan sette i opp et nytt testament basert på den arven man har mottatt. Dette skyldes av det i mange tilfeller fremgår av det gjensidige testamentet hvordan arven skal fordeles etter begges død, sier Reitan.

Dersom testamentet ikke sier noe om fordelingen, kan den som har avet i medhold av et gjensidig testamente fritt disponere den overlatte formuen i et nytt testament.

- Hvis en gjenlevende ektefelle i et slikt tilfelle ikke benytter seg av sin testasjonsrett, og ikke gifter seg på nytt, vil arven ved lengstlevendes død bli fordelt likt mellom ektefellenes familier, sier hun.

Barn kan ikke gjøres arveløse

Hvis familien er i konflikt, kan kanskje foreldrene ønske å gjøre et eller flere barn arveløse.

Det å gjøre et barn arveløs etter sin død, er imidlertid ikke mulig ifølge arveloven.

Du kan dermed ikke velge å testamentere bort alt til ett av barna dine fordi du er på kant med det andre.

- Pliktdelsreglene sørger for at alle barn, også dem man kanskje aldri har sett, får en like stor andel. Ved store formuer kan man imidlertid begrense arven til ett barn til en million mens et annet får 100 millioner, sier han.

Arveloven sammen med testamentet regulerer videre hva som vil skje med formuen etter at en person dør, men mens man lever kan man bruke pengene som man vil.

- Dersom man i levende live ønsker å gjøre forskjell på barna sine, og gi ett barn mye penger mens et annet ikke får noe, har man altså mulighet til det, sier han.

Les også:

Skikk og bruk i begravelser

Dette skjer i kroppen når du dør

Pensjon - på en forståelig måte.

Denne saken ble første gang publisert 12/11 2014, og sist oppdatert 24/06 2017.