Høyt blodtrykk
Sju råd for å redusere blodtrykket
Og sjekk hvem som har stabilt blodtrykk hele livet!
Av alle tall vi må huske, så er kanskje dette det viktigste: blodtrykksverdiene.
Så hvordan var det nå igjen, 80/120 eller 120/80? Og hvorfor er det så viktig å følge med på akkurat det?
Medfører økt risiko
Det er viktig å kjenne sine blodtrykksverdier, for du kjenner ikke selv når blodtrykket er for høyt.
Går du med for høyt blodtrykk i flere år, kan det gjøre stor skade.
Høyt blodtrykk regnes ikke som en sykdom i seg selv, men det er en belastning for hjertet og medfører økt risiko for utvikling av hjerneslag og hjerteinfarkt.
25 prosent av befolkningen i Norden lider av høyt blodtrykk, eller tar blodtrykkssenkende medisin.
Mange tenker nok fortsatt at menn er mest utsatt for hjerte- og karsykdommer, men i 2011 var det 6957 kvinner og 6007 menn som døde av hjerte- og karsykdommer.
I aldersgruppen 35-79 fikk flere kvinner enn menn hjerteinfarkt.
Les også: - Ligger hvilepulsen din på over 80, bør varsellampene begynne å blinke
- Sjekk en gang i året
- Enhver kvinne over 50 år bør sjekke blodtrykket én gang i året, sier hjertespesialist Anne Grete Semb ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo.
Hun jobber med leddgiktpasienter ved sykehuset, og blant denne pasientgruppen er det en hyppig forekomst av høyt blodtrykk. 70 prosent av alle leddgiktpasienter er kvinner, over 50 prosent av dem har høyt blodtrykk.
Hvordan måle blodtrykk
Blodtrykket angis med to tall, overstrykk og undertrykk, adskilt av en skråstrek.
Overtrykket er trykket i blodkarene når hjertet trekker seg sammen.
Undertrykket er trykket i pulsåren mellom slagene.
Et blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 på det meste, og 90 på det minste.
For hvert hjerteslag presses 1 dl blod rundt i kroppen.
Trykket i hovedpulsåren er på det høyeste akkurat idet hjertet trekker seg sammen og blodet fosser ut av venstre hjertekammer.
For at hjertet skal jobbe jevnt og trutt, er det viktig at årene ikke er stive og tette av fett og forkalkninger.
Les også: Er hjerteflimmer farlig?
Normalt blodtrykk
For de aller fleste av oss er blodtrykk lavere enn 140/90 et normalt blodtrykk. Et trykk mellom 140/90-159/100 regnes som mildt forhøyet blodtrykk. Hvis dette skal behandles, må det foreligge andre risikofaktorer, og dette er det legen som vurderer.
Hvis du har en moderat blodtrykksøkning, kan du kanskje merke at du blir litt trett, får hodepine eller kjenner svimmelhet. Men det er diffuse symptomer som kan ha mange andre årsaker.
Når man behandler høyt blodtrykk, er det ikke for å lindre plager, men for å senke risikoen for senere utvikling av hjerneslag eller hjertesykdom.
- Dersom du får påvist høyt blodtrykk, bør du sjekke hovedpulsåren på halsen for kolesterolavleiringer. Det skjer med en enkel ultralydundersøkelse. Hvis det finnes avleiring her, er sannsynligheten stor for at det også finnes i andre blodårer, sier Semb.
Lavt blodtrykk i klosteret
Det er normalt at blodtrykket stiger med alderen, men det finnes unntak: Naturmennesker som lever i naturen, og nonner som lever hele sitt liv i kloster. De har jevnt blodtrykk gjennom hele livet.
Man tror at det er fordi de ikke eksponeres for stress, har et sunt kosthold, og andre leveforhold enn oss som ikke lever så beskyttet.
Symptomer for hjerteinfarkt
Det er vanskelig å identifisere symptomene på hjerteinfarkt, og da spesielt hos kvinner. Mange er så vage at de lett tolkes som vanlige hverdagsplager. Har du ett eller flere av disse symptomene, bør du kontakte lege:
- kortpustethet
- smerter i rygg, kjeve, nakke og bryst
- kvalme og brekninger
- kaldsvette
- fordøyelsesplager
- urofølelse
- tilbakevendende press i brystet
- svimmelhet
- ubehag eller smerter når du hviler
(Kilde: LHL og Feiringklinikken)
Kvinner får senere hjelp
Når du ringer 113 og har vondt i brystet, skal AMK-sentralen sende ambulanse med rød respons, som vil si utrykning til umiddelbart livstruende tilstander. Kjønn og alder teller ikke i denne sammenheng. Men det er i teorien. Virkeligheten er dessverre litt annerledes.
AMK-operatørene har en mal de skal følge, som er et verktøy for helsepersonell for å avgjøre hvilke oppdrag som haster mest.
Undersøkelser gjort av overlege Tor Melberg ved kardiologisk avdeling på Stavanger universitetssykehus, avdekket at noen operatører ikke benyttet indeksen, og i stedet baserte seg på eget skjønn.
Da ble kvaliteten på arbeidet dårligere. Og noen fikk respons gul (nivået under rød, definert som en klinisk tilstand som uten forsinkelsen bør vurderes av lokal lege).
- Til tross for like symptomer fikk ti prosent færre kvinner enn menn rød respons, sier Melberg.
Sjekk om du har farlig hjertebank
Massasje er sunt for hjertet
Når du blir massert, eller selv er massør, fører berøringen til at hormonet oksytocin skilles ut i blodet. Dette hormonet reduserer det skadelige stresshormonet kortisol.
Tidligere trodde man utskillelsen av dette hormonet var forbeholdt fødende og ammende kvinner. Men en stor studie ved Karolinska instituttet i Stockholm noen år tilbake, viste at vi har det alle sammen, både kvinner og menn. Vi må bare berøres.
For høy forekomst av kortisol i blodet representerer en risiko for hjertesykdom. Med andre ord: Massasje reduserer risiko for hjerteproblemer.
Sju råd for å redusere blodtrykket
1. Stump røyken
Når du røyker, stiger risikoen for hjerte- og karsykdommer.
- Selv ikke en festrøyk i ny og ne er greit, sier dr. Anne Grethe Semb.
Ved sigarettrøyking får du påleiringer i blodkarene, og du får lettere blodpropp. Det gode med å stumpe røyken er at etter fem år som røykfri stiller du på samme nivå som en som aldri har røkt.
2. Gå ned i vekt
Jo flere overflødige kilo du drar på, jo mer belastes blodomløpet. Det gode er at bare et par kilos vektreduksjon vil redusere blodtrykket målbart. Og ofte skal det ikke mer til enn 30 minutters aktivitet hver dag, så har du gått ned noen kilo.
3. Vær forsiktig med alkoholen
Alkohol kan bidra til økt blodtrykk.
- Ett glass om dagen, det er greit. Men ikke så mye mer enn det, sier dr. Anne Grete Semb. Menn kan ta to glass.
4. Vær i bevegelse
Visste du at den største effekten på risikoen for hjerte- og karsykdommer får du ved å gå fra å være stillesittende til å bevege deg bare litt mer?
Gå en rask tur, ta en svømmetur eller en runde med sykkelen. Sørg for at du i løpet av dagen har 30 minutter med høyere puls.
5. Unngå stress
Det er stor forskjell på å ha mye og gjøre, og ha for mye å gjøre. Stress oppstår når du føler at du ikke har kontroll over tilværelsen. Sørg for at du tar pauser i løpet av dagen.
6. Ta medisinene dine
Har du fått blodtrykksmedisiner, er det viktig at du tar dem. Mange vil trenge flere typer medisiner. Slutt aldri med medisiner uten å ha rådført deg med legen din. Kontakt lege hvis du opplever noen form for ubehag.
7. Spar på saltet
Et lavt forbruk av salt senker blodtrykket. Et vanlig norsk kosthold inneholder for mye salt, og ferdigmat er en enorm saltkilde. Unngå å salte maten selv. Mange strør salt på maten av ren vane, uten engang å ha smakt på maten. Sjekk saltinnholdet i brød, pålegg og mat du spiser mye av. WHO anbefaler et saltinntak på under 5 gram salt pr. dag.
Se tabellen under for hvilke matvaregrupper som inngår i et blodtrykksvennlig kosthold, eksempler på matvarer og antall porsjoner per dag.
Kilde: LHL – Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.
| Matvaregruppe | Porsjoner per dag | 1 porsjon tilsvarer |
| Brød og kornvarer | 4-5 | 1 tynn skive grovbrød; 30 gram havregryn, havreflak og lignende; 1 dl kokt brun ris, byggryn og lignende |
| Grønnsaker | 5 | 2,5 dl spinat, bladsalat og lignende; 1 dl rå/kokte grønnsaker; 1 glass tomatjuice |
| Frukt | 3-4 | 1 liten frukt; 1 neve tørket aprikos, rosiner og lignende; 1 lite glass fruktjuice |
| Magre meieriprodukter | 2-3 | 2,5 dl lett/skummet melk, mager yoghurt uten tilsatt sukker; 2-3 skiver mager ost |
| Rent kjøtt, kylling/kalkun eller fisk | maks 2 (maks 1/2 porsjon storfe eller svin) | ca. 100 gram stekt/150 gram rått kjøtt; ett egg |
| Nøtter, frø, belgvekster | 2-3 | ca. 1 dl kokte bønner; 1 neve usaltede nøtter; 1 spiseskje peanøttsmør |
| Fett, olje - fortrinnsvis med mye umettet fett | 3 | 1 teskje olje eller myk margarin; 1 spiseskje majones eller salatdressing |
| Godteri/søtsaker | maks 2 | 1 teskje sukker; 1 glass brus eller saft; 1 spiseskje syltetøy; 1 stor rute sjokolade; 2-3 små pepperkake |
Denne saken ble første gang publisert 12/08 2016, og sist oppdatert 25/09 2018.
