Psykisk helse:
- Vær medmenneske, ikke terapeut
Slik forholder du deg til mennesker med psykiske problemer.
Rådgivningstelefon for pårørende:
Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP) har opprettet en egen rådgivningstelefon for pårørende innen psykisk helse og rus tilbyr rådgivning om pårørendes rettigheter og behov, og om hjelpeapparatet. Åpningstider: mandag til fredag kl. 10 - 15 og tirsdag kl. 10 - 19.
Tlf. 22 49 19 22/piosenteret.no
Hvordan skal jeg forholde meg til psykisk syke mennesker?, spør en bruker i en diskusjon på Doktor Online.
- Dette er et veldig stort spørsmål, det er det samme som å spørre hvordan man skal forholde seg til personer med fysiske symptomer. Du forholder deg neppe likt til en som er forkjølet og en som får et hjerteinfarkt? Det er individuelt og det har med person, symptomer og alvorlighetsgrad å gjøre, sier psykolog Line Lotherington i Samtalen AS (Samtalen.no).
Dialog med psykisk syke
Av allerede nevnte grunner er det vanskelig å si noe generelt, men fagpersonene Klikk Helse har vært i kontakt med, har likevel gjort et forsøk.
- Det første du må gjøre er å vurdere ditt ansvar oppi det. Er det noen du møter på gaten, moren din, eller en venninne på fest? Dersom man kjenner at dette har man noe med å gjøre, da kan man forsøke å gå i dialog, råder Lotherington.
Bygg bro
Selv om man sliter psykisk, har man som regel en eller annen tilgang til seg selv og er mottagelig for inntrykk fra omverden, forteller ekspertene.
- Noen ganger strever man kanskje med å få sagt hvordan man har det, men ved at noen viser interesse og åpner hjerte og øre, kan man jo tenke seg at man bygger bro og er i dialog, sier Lotherington.
Respekt for psykisk syke
En vesentlig påminnelse i møte med noen som strever er også at personen fortsatt er en helt unik person som må få beholde sin autonomi. Man er ikke lidelsen eller symptomene sine. Derfor bør man unngå å ta styring, men prøve så langt det er mulig å spørre «Hva trenger du nå, og hvor er du i deg?»
- Det som blir sagt, er kanskje fremmed, men prøv bare å lytte til det, og ta det som den personens lille verden der og da. Det kan være veldig nyttig, som en start, sier Lotherington.
Hun forteller at det heller ikke kjennes godt å møte en dømmende holdning når man er på sitt mest sårbare og ikke har ressurser til å si i mot.
Av den grunn bør man også unngå å kritisere det som blir sagt.
- Og ikke fall for fristelsen til å fortelle videre det du er blitt fortalt til kolleger, venner og lignende! Husk at det er et tillitsøyeblikk når noen åpner seg for deg, sier Lotherington.
Psykisk god kommunikasjon
God kommunikasjon og samhandling, de reglene som gjelder for det, gjelder også i møte med dem som kommer med litt bagasje.
Det handler altså om å bli møtt med respekt, kjenne at det er en omsorg der, en anerkjennelse og bekreftelse.
- Ved å møte en som strever på en god måte, kan man se for seg at noe roer seg, men det kan også skje at angsten eller frykten øker hos den som tar i mot. Derfor kan det i noen tilfeller være nødvendig å hente inn andre ressurser, sier Lotherington.
- Hvis man kommer opp i slike situasjoner som brukeren på Doktor Online beskriver, der man ikke er i stand til å si «Hva kan jeg gjøre for deg?» eller ikke klarer å svare, da er man kanskje over på å måtte kontakte noen på vegne av den som strever, eller på vegne av seg selv, sier hun.
Selvmordsplaner
Dersom man blir fortalt informasjon som er alvorlig, om for eksempel hallusinasjoner, selvmordsplaner eller fare for at vedkommende vil skade seg selv eller andre, er det selvsagt viktig at man ikke er den eneste som sitter på slik informasjon.
- Fastlegen bør informeres om forholdene, og kanskje bør noen som står nær den som sliter også vite om dette. Det beste er å oppmuntre vedkommende til å informere om dette selv. Hvis ikke, bør du være tydelig på at du er nødt til å dele informasjonen med en tredjepart. Gjør du dette uten å informere den som sliter, er risikoen større for at tillitsbåndet svekkes, sier psykolog Andreas Segrov i Psykologbistand.no.
Dersom den som sliter er en man kjenner godt, og vedkommende pleier å svinge mellom gode og dårlige perioder, kan man i enkelte tilfeller også lage en slags kriseplan sammen.
- «Hva kan jeg som familiemedlem, venn eller kollega gjøre neste gang jeg ser at du er langt nede?» Dette kan bidra til en forutsigbarhet for begge parter den dagen den vanskelige perioden kommer, sier Segrov.
Gode tips:
Kjøreregler - psykose:
Noen møter er likevel mer kompliserte enn andre, som når motparten er psykotisk («tap av kontakt med virkeligheten»). Men de samme budene gjelder her også - respekt, varme, omtanke og et forsøk på å forstå. Psykotiske personer er sjelden farlige for seg selv eller omgivelsene, og blir først farlige når de føler seg truet.
Noen kjøreregler kan være:
1) Ikke treng deg for nær innpå den syke, verken fysisk eller psykisk. Hold optimal avstand. Hvis de sier "gå vekk", kan du svare at "ja, jeg kan godt gå litt lenger vekk" eller "jeg skal ikke prøve å komme nærmere, jeg skal holde meg her, du kan være helt trygg".
2) Ikke gjenta budskap som gjør den syke mer urolig og aggressiv. Ikke prøv å overtale, prøv heller å finne utsagn og budskap som gjør at den psykotiske slapper av. Bemerkninger som "Ja vel, greit det, helt i orden", samtidig som man tar et skritt tilbake kan være nødvendig for å trygge situasjonen.
3) Bekrefte og gjenta utsagn som gjør den syke trygg. Bekreft så mange av uttalelsene til pasienten som du kan stå for, samtidig som du ikke skal forsøke å bekrefte pasientens negative tanker og følelser og opplevelser. Eksempel: Pasientutsagn som: "Jeg er bedre enn alle andre" kan man bekrefte gjennom å si at "ja, du er en ok person", mens uttalelser som "alle dere andre er onde", kan besvares med setninger som "det er vondt at du skal oppleve det slik".
Psykoser og psykotiske symptomer kan være uberegnelig både for den syke selv, og for omgivelsene. Derfor er det viktig å tilkalle profesjonell hjelp, gjerne gjennom politi og legevakt så snart som mulig.
Kilde: Stiftelsen psykiatrisk opplysning/psykopp.no
1. Hvordan går det med deg?
Det er en vanlig ryggmargsrefleks at vi kan trekke oss unna eller være skeptisk når vi møter noen med psykiske helseproblemer. En grei tommelfingerregel kan likevel være at det er bedre å spørre «hvordan går det med deg?» én gang for mye, heller enn en gang for lite. Den lille oppmerksomheten kan bety mye selv om vedkommende ikke er så pratsom tilbake.
2. Gjør en rolleavklaring
Vurder hvilken rolle du ønsker å ha overfor vedkommende opp mot det overskuddet du har til å stå i den rollen. Hvis du selv er inne i en krevende periode bør du vurdere hvor tilgjengelig du skal være på telefon og SMS. Du kan også vurdere hvor ofte du bør være sammen med den som sliter, og hva dere bør gjøre når dere først er sammen.
3. Vær et medmenneske - ikke en terapeut
Når vi ser mennesker som sliter, får vi gjerne et ønske om å hjelpe til. Noen ganger er vi likevel for tidlig ute med «velmenende råd». Dette kan enkelte ganger gi en motsatt effekt ved at det forsterker den andres følelse av ikke å bli forstått. Vær i stedet vennlig interessert i å høre hvordan den andre forstår verden rundt seg. Ofte oppleves god lytting som mer hjelpsomt enn gode råd.
4. Søk hjelp hvis du er bekymret for liv og helse
Dersom den du snakker med sier at han/hun ser eller hører ting som ikke er virkelige (hallusinerer) eller har vurdert å ta sitt eget liv, er ikke dette informasjon som du bør sitte med alene. Du kan tydeliggjøre at du setter pris på tilliten vedkommende viste ved å dele dette med deg, men at det er viktig at venner, familie eller helsepersonell også er informert. Hvis du er bekymret for liv og helse bør du ringe legevakten.
5. Benytt deg av telefonveiledning
Ring til din nærmeste BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling) eller DPS (distriktspsykiatrisk senter) og be om telefonveiledning eller tips fra helsepersonell. Det finnes også flere hjelpetelefoner for psykisk helse som gir informasjon om psykiske lidelser og råd til pårørende.
6. Pass på din egen psyke
Det kan koste energi å stå tett på noen som sliter psykisk. Finn ut hvilke ting som gir deg energipåfyll og sett av tid til disse aktivitetene. Det kan være trening, det å være sammen med venner eller å ha verdifull egentid. Ingen er tjent med at de rundt den som sliter også tappes for energi.
Kilde: Psykolog Andreas Segrov, Psykologbistand.no
Vår psykiater hjelper deg!
I forumet på Doktor Online kan du stille spørsmål gratis til vår psykiater Nils Håvard Dahl.
Her kan du også helt anonymt diskutere spørsmål om helsen din med andre brukere av forumet.
Forumet til Doktor Online finner du her.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
Sjekk om du har et alkoholproblem
Slik finner du din biologiske alder
Forum: - Kan man få et godt liv med kronisk sykdom?
Denne saken ble første gang publisert 29/09 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.