Skader under fødselen
Skader rumpa under fødselen
Harde fødsler, rifter og dårlig søm på fødeavdelingene kan vi livsvarige plager for mange kvinner.
ØKNING I FØDSELSPLAGER
Alvorlige rifter under fødselen har økt markant i Norge de siste 20-30 årene. Førstegangsfødende er mest utsatt.
Risikofaktorer: Lange fødselsforløp, bruk av tang og vakuum, for raske fødsler, manglende støtte av barnets hode under utdrivning og høy fødselsvekt hos barnet er blant kjente risikofaktorer for alvorlige og dype rifter.
Konsekvenser: Skade på endetarmens lukkemuskel (analsfinkter) rammer omtrent 2000 norske kvinner hvert år. Selv om de opereres rett etter fødsel, får omtrent 40 prosent varige plager med inkontinens av avføring og luft.
Handlingsplan: I 2006 ble det satt i gang en handlingsplan for å forebygge de alvorligste skadene: analsfinkter. Målet var å halvere antall tilfeller fra 4,3 til 2 prosent i løpet av to år. Kvinnene som rammes skal dessuten få bedre og mer langvarig oppfølging - opptil halvannet år etter fødselen.
(Kilder: Medisinsk Fødselsregister, "Nasjonal handlingsplan mot sfinkterskader", Nasjonalt råd for fødselsomsorg 2006)
- Be om kirurgisk hjelp hvis plagene ikke går over, lyder rådet fra jordmor Siri von Krogh.
Mørketall om fødselsskader
Ingen vet hvor mange norske kvinner som går rundt med "ødelagte" underliv forårsaket av barnefødsler. Mange tør verken snakke med lege eller andre, selv om plagene blir store og kronisk.
Underrapporteringen er derfor stor.
Flere skader i Norge
Sammenlignet med andre fødekvinner i Norden får norske kvinner mer rifter. Vel fire prosent av alle fødsler i Norge resulterer i såkalte sfinkterskader hos mor, der endetarmens lukkemuskulatur ødelegges.
I tillegg kommer andre typer rifter i slimhinnene og rundt urinrøret.
Revner bakover
- Altfor mange sliter med inkontinens og lekker urin, gass eller avføring etter at de får barn. Å revne fremover kan være fryktelig, men å skade endetarmen er rett og slett katastrofe.
- Dette er både fysisk, psykisk og sosialt ødeleggende for kvinnene, sier von Krogh.
- Ikke godta et nei
Hun vet at kvinner med fødselsrelaterte problemer ofte får beskjed om å "føde seg ferdig" før de blir vurdert for operasjon.
- Dette er uakseptabelt, og betyr at de blir nødt til å slite i årevis med store, unødige helseplager. For det første er det få som på forhånd vet om eller når neste fødsel skal skje. Dessuten er det ikke sikkert at de revner like mye neste gang.
Les også: Får orgasme av å føde
- Kvinner som ikke når frem hos fastlegen sin, bør selv ta direkte kontakt med gynekolog for å bli vurdert for operasjon, mener von Krogh.
Sys feil sammen
Problemet for en del kvinner er at de ikke blir tilfredsstillende sydd rett etter fødselen.
- Stram søm kan gi ubehag og smerter ved fysisk aktivitet og samleie. Enkelte forteller at de hele tiden kjenner at det er for stramt der nede, og de blir nærmest følelsesløse. Også for slak søm, som gir for vid skjedeåpning, påvirker seksualliv og generell livskvalitet. Dette er helseproblemer som kvinner bør slippe å slite med over tid, og som er lett å korrigere med operasjon, sier jordmor von Krogh.
- Intimkirurgi vil øke
- Kan man regne med å være likedan nedentil etter en vaginal fødsel?
- Et hode har passert gjennom denne kanalen, derfor må man være forberedt på litt ekstra rynker og furer. Dette vil man også merke etter keisersnitt, fordi vevet i underlivet endres for å gi plass til at et barn skal passere, sier Siri von Krogh.
- Men man skal ikke være ødelagt i underlivet med inkontinens eller andre plager etter en fødsel. Dette tror og håper jeg norske kvinner blir mer bevisste på i fremtiden. Intimkirurgi er nok en type operasjon som vil øke.
Mindre bruk av saks
Det blir i dag gjort flere tiltak innen fødselsomsorgen for å forebygge fødselsskader hos mor. Norske jordmødre er blitt mer restriktive med klipping for å hjelpe barnet ut, noe som er i tråd med Verdens helseorganisasjons anbefalinger.
Naturlig revning anbefales i stedet for klipping, fordi naturlige rifter gjør mindre skade på muskelfibrene og gror bedre.
Se video: Trening for gravide
Færre skader i Finland
Det foregår også en systematisk opplæring av norske jordmødre i "ny" forløsningsteknikk. Hensikten er å støtte barnets hode på en slik måte at belastningen på vevet hos mor blir minst mulig.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Dette er en teknikk man i alle år har brukt i Finland, noe som forklarer lavere skadetall blant finske fødekvinner.
- Lettere å få operasjon
Leder av Norsk gynekologisk forening, Rolf Kirschner, mener det er blitt lettere for norske kvinner å få kirurgisk hjelp for plager etter en fødsel.
Grensen mellom det som er kosmetisk relevant og medisinsk berettiget kan imidlertid være flytende og blir vurdert individuelt.
- Lurt å vente med inngrep
- Vi reparerer det som er nødvendig, og jeg mener vi har en liberal holdning til inngrep. De som har store plager får rask hjelp. Alvorlighetsgrad, kvinnens alder og antall barn man planlegger, vil alltid bli tatt med i betraktningen.
Se video: Fødselen kan bli mindre smertefull
Dersom det ikke er snakk om invalidiserende plager, er det i alles interesse å vente med kirurgiske inngrep til ammingen er over og man er tilbake i normal hormonbalanse, opplyser Kirschner, som er seksjonsoverlege ved Rikshospitalet.
Urinlekkasjer
- Kan du gi noen eksempler på hva som kan bli regnet som kosmetisk og som dermed ikke gir rett til operasjon fra det offentlige?
- Kvinner som har kjønnslepper av normal størrelse, men som selv mener de har unormalt store, vil ikke få operasjon. Det samme gjelder kvinner som ønsker innstramming av skjeden, der vi ikke finner spesielt vide forhold eller risiko for fremfall av livmor.
Les også: Flere får fødselsangst
Derimot er det mange som får kirurgisk hjelp for urinlekkasjer, noe vi ser hyppigere enn senskader etter rifter. I dag er ikke urinlekkasjer så tabu å snakke om som tidligere. Dessuten er operasjonen enkel og effektiv og kan utføres med dagkirurgi, opplyser Kirschner.
Fedme øker skadene
Kirurgene ligger lavt
Ifølge Helsetilsynet kan kvinner få denne typen underlivsoperasjoner dersom plagene er medisinsk indikert. Likevel er det en del diskusjoner rundt emnet, og plastikkirurgene holder en lav profil.
Her finner du mer informasjon:
Han mener overvekt også er en helsefaktor og risiko som bør nevnes når temaet er fødsler og skader.
- Overvektige mødre er dårlige fødere med økt risiko for komplikasjoner og infeksjon. De har dårligere bindevev og føder også store barn. Dermed blir trykket på vevet i underlivet og skadene mer omfattende. Å forebygge overvekt hos norske kvinner vil derfor kunne redusere en del fødselsskader, sier Kirschner.
Les mer:
Denne saken ble første gang publisert 11/05 2009, og sist oppdatert 25/06 2017.