Alkohol og helse
Slik blir kroppen påvirket
Finn ut hvordan du kan forebygge fyllesyke.
Måtehold med alkohol beriker livet, særlig sammen med gode venner og deilig mat. Men for mye kan forårsake alt fra små til store problemer. Du vet muligens en del fra før, men her skal du få noen fornuftige helseinnspill.
Høyt toleransenivå
De fleste kan drikke øl, sprit og vin uten problemer. Men alle kan også bli avhengige allerede i unge år, alt etter hvordan man drikker. Selv om vennene dine kan belme halvlitere og shots på strak arm, kan du passere grensen på veldig kort tid. For vi har ulike medfødte forutsetninger for å tåle alkohol.
Jo mer du tåler, dess større er risikoen for å havne i uføret. På dette området er det ikke bra å være hardfør. For de med høyt toleransenivå trenger mer alkohol for å bli fulle. Da er det fort gjort å drikke mer, noe som øker risikoen for å bli avhengig.
En god regel for å unngå avhengighet: Drikk ikke så mye at du blir full! For hver gang en raver dritings rundt høyner en sitt toleransenivå. Selv om forskjellen ikke er merkbar, kreves stadig litt mer alkohol for å bli (like) full neste gang.
For hver økning tar man en lite steg mot sin personlige avhengighetsgrense. Og det ekle med denne grensen, er at man ikke vet hvor den går før en har passert den. Derfor gjør man klokest i å unngå rølpefyll. Kroppen trives bedre med at en heller drikker ofte og lite enn sjeldnere og mye.
Slik blir kroppen påvirket
Alkoholforbrenning
Kroppen forbrenner i snitt 1,5-2 cl 40-prosent alkohol i timen, uansett hva man gjør. Kruttsterk kaffe, badstu eller en spasertur gjør ingen forskjell.
Veier man mer enn snittet går det litt raskere, veier man mindre går det langsommere.
DrikkMengde 40 % alkoholTid i timer
En flaske pils (5,6 %) 33 cl 4,5 cl 3
Et glass vin (12 %) 15 cl 4,5 cl 3
En halv flaske vin 37,5 cl11,0 cl 7,5
Ett glass sterkvin (15 %) 8 cl 3,5 cl 2,5
En drink (40 %) 4 cl 4,0 cl 2,5
En halv flaske sprit 35 cl35,0 cl25
Når du drikker alkohol, frigjøres dopamin, et signalstoff som demper nervøsitet og visse hemninger, samtidig som det virker muskelavslappende og beroligende. Alkohol frigjør også endorfiner, et stoff som har mye til felles med morfin og gir følelsen av lykke og ro.
Enkelte forskere anser at små doser alkohol kan beskytte hjertet, men alle er skjønt enige om at store doser kan ødelegge det.
Hjernen er langt mer følsom for enkeltvis store mengder alkohol enn for små, regelmessige doser. Om du drikker deg full, går synapser (kontaktsted mellom en nervecelles fiber) og nerveceller tapt i hippocampus, delen av hjernen som er viktig for hukommelse, innlæring og følelser. Store mengder alkohol kan over tid også skade blodårene i hjernen, slik at risikoen for slag øker. Men aller mest utsatt er lillehjernen som styrer balanse og bevegelser. Bare små mengder øker risikoen for skader på den.
Leveren tar likevel den største smellen når du drikker. Det er kroppens avgiftningssentral, og her forbrennes mesteparten av alkoholen. Drikker en med vett og fornuft, er risikoen for skader liten, stort konsum kan medføre skrumplever og helvetes smerter.
Ved høyt alkoholinntak synker testosteronnivået hos menn og over tid kan høyt forbruk føre til at testiklene skrumper, impotens, og kroppen antar mer kvinnelige former.
Alkohol og søvn
Alkohol er trolig verdens mest benyttede sovemiddel. Millioner av mennesker verden over drikker vin, konjakk eller whisky for å sove bedre.
Feit av sprit?
Øl, vin og sprit inneholder en haug med kalorier. Nest etter fett er alkohol faktisk det kaloririkeste vi har på bordet. Grunnregelen er jo høyere alkoholinnhold, desto flere kalorier. Her får du noen eksempler:
DrikkKalorierSukkerbiter
1 øl (40 cl)18611,6
1 gl. rødvin (15 cl)108 6,8
1 gl. hvitvin (15 cl)101 6,3
1 gin & tonic (4 cl)150 9,0
1 whisky (4 cl) 89 5,6
Akkurat hva alkoholen betyr for søvnen vet forskerne lite om. Det man vet er at den kan gjøre at vi sovner raskere, for den får oss til å slappe av. Samtidig forstyrrer den søvnkvaliteten, søvnen blir ikke tilstrekkelig dyp.
Alkohol gjør at en sover uroligere. Drikker man rett før leggetid, kan en rammes av apné (tilfeldig pustestans under søvnen) selv om man vanligvis ikke sliter med problemet. Hos dem med apné til vanlig kan pustestansen forlenges. Snorker en i tillegg, øker risikoen for hjerteattakk og slag.
Som innsovingsmiddel har alkohol sine begrensninger, for etter en tid minsker den positive virkningen. Sliter du med å sovne, avstå fra alkohol - i alle fall når det nærmer seg leggetid.
Slik forhindres fyllesyke
Foruten det mest åpenbare (å drikke med måte), finnes enkelte ting en kan gjøre for å begrense ubehaget. Drikk mye vann før, under og etter festen. Dette minsker risikoen for uttørring som ofte medfører skallebank. Og ikke drikk etter midnatt. Forbrenningen er langsommere om natten.
Andre populære kurer, som badstubad, svart kaffe eller eggeplommer med worcestershiresaus, gjør ingen skade. Men det finnes heller ingen bevis for at de hjelper.
Allergi
Alkohol kan også gjøre livet surt for allergikeren. De største syndebukkene er svoveldioksid (sulfitt), histamin (årepåvirkende stoff som finnes i alt kroppsvev) og fargestoffer.
Begrepet "bakfull" er de symptomene som kommer etter at alkoholen har forlatt kroppen. Ubehaget skyldes blant annet restproduksjon av acetaldehyd (nedbrytningsprodukt i stoffskiftet av alkohol) som kan bidra til kvalme. Men selve tilstanden er svært komplisert, med en mengde ukjente, biokjemiske forbindelser.
Det en vet med sikkerhet er at bakfulle forsøkspersoner er svekket når det gjelder oppmerksomhet, intelligens og balanse. Derfor er det helt på trynet å sette seg bak rattet for tidlig dagen derpå.
Hvordan påvirkes prestasjonsevnen?
Uansett hva du skal gjøre blir prestasjonsevnen påvirket med alkohol innabords. Både mens promillen befinner seg i kroppen og etter at den er forbrent. Men akkurat hvordan dine prestasjoner blir påvirket, avhenger av hvilken type aktivitet det dreier seg om.
Idrett: De fleste vet at alkohol ikke er veien å gå for sportslig suksess, selv om fotballstjernene George Best og Paul "Gazza" Gascoigne gjorde sitt for å motbevise teorien. Ikke engang skyttere får noen hjelp av at alkohol kan berolige nervene, for det viktigste for en skytter er at pusten funker perfekt. Det gjør den ikke med alkohol i blodet.
Selv dagen derpå er prestasjonsevnen nedsatt, testresultater viser at alle idrettsresultater blir dårligere. Har man drukket mye, kan det i tillegg være skadelig å trene dagen etter, spesielt for hjertet.
Diabetes
Det finnes studier som viser at alkohol i mindre doser - maks to glass vin daglig - kan ha en forebyggende effekt på diabetes. Alkohol i større doser har motsatt virkning gjennom å skade bukspyttkjertel eller lever. Og å drikke seg snydens er ekstra dumt for dem med sukkersyke, da er det fort gjort å havne i komatilstand.
Sex: Dette er langt mer komplisert. På den ene siden frigjøres dopamin i kroppen når du drikker (fjerner nervøsitet og spenninger). Det finnes også en sammenheng mellom dopamin og begjær, noe som kan forklare at selv det største neket blir stadig lekrere etter hvert som glassene tømmes.
I tillegg frigjøres serotonin (øker lengselen etter selskap med andre mennesker) og endorfiner som gir en lykkerus. Så alkohol setter utvilsomt lysten i høygir.
På den andre siden har den evnen til å minske lysten. Veien til impotens er kort, trolig fordi større doser alkohol tar knekken på testosteronet. Igjen, drikk med måte når sex står på menyen.
Bilkjøring: Alkohol minsker både evne og selvkritikk. Evnen til å kjøre kan være nedsatt selv dagen derpå. Men hvorfor blir du en så mye dårligere sjåfør:
- Svekket avstandsbedømmelse.
- Du utvikler tunnelsyn, altså at en ikke makter å håndtere like mye informasjon og filtrerer bort det som skjer i utkanten av synsfeltet.
- Svekket mørkesyn. Selv ved lav promille øker blendingsevnen og det tar lengre tid å få tilbake mørkesynet.
- Dårligere koordinering. Alkohol bedøver det sentrale nervesystemet, noe som svekker samhandlingen (go'f ot-teorien til Nils Arne i RBK) mellom muskler og nerver. Det blir vanskeligere å foreta myke, presise bevegelser.
- Du blir fortere trøtt. Alkohol har en dempende effekt på kroppen, selv om du i begynnelsen kan føle deg stimulert. Trøttheten smyger seg gjerne på uten at du merker det.
Medisiner
Enkelte legemidler skal aldri kombineres med alkohol, som infeksjonsmedisiner med tinidazol eller metronidazol. Andre krever forsiktighet, som en del sovemedisiner, visse antidepressiva og enkelte hjertemedisiner. Uansett medisin, les pakningsvedlegget nøye (lappen som ligger inni medisinesken).
En del reseptbelagte smertestillende kan i kombinasjon med alkohol forårsake pustestans, og er årlig dødsårsaken for mange nordmenn. Smertestillende som inneholder dextropropoxifen er de farligste, de påvirker hjernens pustesentrum, og alkohol forsterker den effekten. Noe som kan medføre at kroppen ganske enkelte glemmer å puste.
Stoffet forblir dessuten lenge i kroppen, vent derfor minst to døgn før du drikker alkohol. Reseptbelagte smertestillende med kodein er også en dårlig partner for alkohol. Snille mengder alkohol og vanlige reseptfrie tabletter er stort sett risikofritt. Større mengder alkohol i selskap med paracetamol kan gi livstruende leverskader, mens acetylsalisylsyre og alkohol kan medføre indre blødninger, da begge irriterer mageslimhinnen.
Denne saken ble første gang publisert 20/10 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.