Spis med god samvittighet

Alt for miljøet! Mer og mer retter vi fokuset på miljøvennlig atferd og produkter. Vi kjøper CO2-kvoter (vi blir i alle fall oppfordret til det!), vi kjøper miljøvennlige biler, natursåpe, økologiske matvarer og resirkulert papir. Alle er vi klare til å ta i et tak for miljøet, så lenge det ikke innebærer store endringer for oss. Så lengde det miljøfiendtlige utgangspunktet blir erstattet med et likverdig og fullgodt miljøvennlig alternativ. Hvordan blir det når du skal spise miljøriktig?

Fra kjøtt til fisk, eller?

Hva med kjøtt? Kjøtt er kostbart å fremstille i et miljømessig perspektiv. Kjøttprotein har en ernæringsmessig høy kvalitet, men har ikke en miljømessig god kvalitet. Det skal mye gress og korn til for å fø opp et slakteferdig dyr. Det kreves ti ganger større landområde for å fremstille kjøttprotein enn planteprotein. Hele 40 % av verdens korn brukes til dyrefôr. Kjøttproduksjon krever store mengder energi og vanntilførsel. Dette bidrar til avskoging og overbeiting verden over.

Med kjøttet av banen så er det naturlig å stille seg spørsmålet om fisk er en god erstatning. Protein i fisk har like høy kvalitet som kjøtt. Dessuten inneholder fisk sunne umettede fettsyrer, mens kjøtt inneholder mer mettet fett. Fisk er med andre ord et godt utgangspunkt for et sunt kosthold. Men er miljøet tjent med at vi bytter ut kjøttet med fisk? Nei. Dessverre ser det ut til at fiskebestanden lider under vårt stadig økende fiskekonsum. I hele verden ser vi at antall fisk i havet går nedover. Selv om det kan være lokale variasjoner, ser vi at det jevnt over blir mindre fisk. Noen fisketyper er mer truet enn andre, f. eks. Nordsjø-torsken. Skal du spise med god samvittighet kan du starte med å kutte ut torsken. Om 40 år kan fiskebestanden i havet kollapse fullstendig og hvem vet om det er noen vei tilbake. Denne dystre prognosen ble stilt av Eric Brunner fra University College London på den nordiske ernæringskonferansen i København.

Vi har imidlertid oppdrettsfisk. Dette kan være et alternativ til villfisk. Det forutsetter at den ikke gis fôr beriket med fiskemel, men får et økologisk fôr. Dersom oppdrettsfisken skal ha rent mel i posen og være et miljøvennlig alternativt bør den bli vegetarianer foreslo eksperten Eric Brunner. Dette er nemlig et seriøst alternativ som kan bli svært aktuelt.

Et annet perspektiv når vi skal spise for et bærekraftig miljø er hvordan fisken kommer til butikken. Store mengder fisk som fanges i Atlanterhavet sendes til Asia for pakking for så å returnere til butikken. I tillegg kan du finne fisk fanget i fjerne farvann i frysedisken. Å frakte fisken over lange avstander er heller ikke spesielt bra for miljøet.

Hva kan du gjøre for å spise for et bærekraftig miljø - i dag?

Det er flere ting du kan gjøre. Det første du kan starte med er å øke inntaket av frukt og grønnsaker, bruke protein fra grove kornvarer, melk og melkeprodukter, belgfrukter og soya. Livsmedelsverket i Sverige har kommet med kostholdsråd for deg som vil spise for et bærekraftig miljø, men som også tar hensyn til helsen. Her er kostholdsrådene de gir:

Frukt og grønnsaker

• Spis etter sesongen
• Spis lokale vekster
• Reduser forbruket av bananer, sitrusfrukter og druer
• Spis økologisk frukt og grønt - se etter Ø-merket til Debio
• Unngå produkter som er flybåren eller har kommet med langtransport

Fett og oljer

• Bruk norskprodusert matolje, f. eks. rapsolje.
• Reduser bruken av palme- og olivenolje.
• Bruk smør fra kuer som får norsk fôr

Belgfrukter

• Spis mer belgfrukter (bønner, linser og erter)
• Øk andelen norskproduserte belgfrukter
• Bruk minst 50 ml kokte belgfrukter daglig. Dette tilsvarer 10 g tørkede bønner

Korn, poteter og ris

• Spis 1-2 porsjoner med pasta, ris og poteter daglig
• Bruk brød og kornvarer til hvert måltid. Til sammen 200-500 gram daglig.
• Bruk aller helst produkter av norsk korn
• Ikke spis mer ris
• Øk inntaket av poteter som er dyrket lokalt

Melk og melkeprodukter

• Spis en halv liter yoghurt/mager melk daglig inkludert marger ost

Kjøtt og kjøttprodukter

• Opptil 140 gram magert kjøtt
• Reduser kjøttforbruket totalt sett, særlig storfe
• Økt andelen norskprodusert kjøtt og melk fremfor importert
• Øk andelen kjøtt fra dyr som har beitet ute og fått fibrerikt fôr
• Ikke øk andelen av svin og kylling

Fisk og sjømat

Spis fisk fra bærekraftige bestander eller DEBIO- og MSC-merket fisk. MSC-merket brukes på matvarer som garanterer at matvaren kommer fra et bærekraftig fiske. DEBIO-merket er et økologisk garantimerke som også benyttes på oppdrettsfisk. WWF har laget en sjømatguide som skal hjelpe deg å velge miljøriktig sjømat:

• Denne sjømaten kan du spise med god samvittighet: Blåskjell, kamskjell, krabbe, kongekrabbe, pollock (fra Alaska), reker, sei, sild, økologisk fisk (oppdrett) og økologisk scampi.
• Denne sjømaten bør du ikke kjøpe med mindre fiskehandleren kan garantere at den er lovlig fanget og kan fortelle hvor den kommer fra: Blåkveite, hyse/kolje, laks (oppdrett), kveite (oppdrett), makrell, pangasius/malle, steinbit, tilapia, torsk/skrei (fra Barentshavet), torsk (oppdrett), tunfisk/yellow fin, sjøkreps, ørret (oppdrett)
• Denne sjømaten bør du styre unna. Dette er arter som overfiskes eller oppdrettet eller fanget på en måte som ødelegger miljøet i havet: Blåfinnet tunfisk, breiflabb, kveite (viltfanget), kysttorsk, norsk hummer, pigghå og andre haier, rødspette, sverdfisk, scampi/tropiske reker, torsk (fra Nordsjøen), uer og ål.

Avfall

• Spis opp maten
• Oppbevar maten slik at en ikke bederves
• Velg frukt og grønnsaker som holder seg godt under lagring

Med andre ord...

Spis altså kortreist og lokal dyrket mat, mat som ikke kommer fra truede bestander og MSC- og Debio-merket mat. Det hele koker ned til sesongbasert, økologisk mat av hovedsakelig vegetabilsk opprinnelse hvor melk er inkludert. Med andre ord bli laktovegetarianer. Om dette føles drastisk, så er det bedre å spise litt for miljøet enn å ikke ta hensyn i det hele tatt.

Og...

Selv om forskere, politikere og rørleggere strides om hvor truet miljøet og fiskebestanden er, så kan alle og en hver ta i et tak. Enten det er stort eller lite. Det som er helt sikkert er at det verken er vondt for kroppen eller kloden. Men om det er forenelig med andre dietter sier vi ikke noe om her.

Kilder:

• Eric Brunner. Fish, health and sustainability. Foredrag på den Den nordiske ernæringskonferansen, 3. juni 2008.
• WWF, 2008. Gjør det riktige fiskevalget! www.wwf.no/sjomat
• Claus Leitzmann. Nutrition ecology: the contribution of vegetarian diets. American Journal of Clinical Nutrition 2003;78(suppl):657S-9S.

Denne saken ble første gang publisert 18/06 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.