Arbeidsnarkoman
De liker jobb bedre enn sex og mat
Sjekk om du kjenner deg igjen.
- En arbeidsnarkoman har et kronisk overdrevent og tvangsmessig forhold til jobben. Jeg definerer det som å være overopptatt av arbeid og å være drevet av en sterk og ukontrollert motivasjon til å arbeide, sier forsker og klinisk psykologspesialist Cecilie Schou Andreassen ved Universitetet i Bergen og Bergensklinikkene.
Hun forteller at arbeidsnarkomanen investerer så mye tid og krefter i arbeid at det påvirker private relasjoner, fritidsaktiviteter og helse negativt.
Jobbing roer tankene
- Han eller hun motiveres først og fremst av et indre tvangsmessig driv og dominerende tanker om å jobbe, og jobbingen roer disse tankene. En arbeidsnarkoman har vansker med å løsrive seg fra arbeidet ettersom vedkommende føler en reel angst, skyld eller ubehag hvis han eller hun tar en pause, sier hun.
Dermed avskyr de også alt som forstyrrer arbeidet, og jobbing gir umiddelbar tilfredsstillelse.
- Det å faktisk leve gir dem derimot ingenting. De liker arbeid mer enn sex, god mat eller det å se en god film. De liker med andre ord ikke fritiden sin, sier Schou Andreassen.
Ikke en diagnose
Noen vil kanskje mene at merkelappen arbeidsnarkoman representerer en unødvendig sykeliggjøring av et ytterpunkt av normaladferden, men det finnes likevel forskningsmessig støtte for at visse personer har et forhold til jobben som best kan forstås i avhengighetsperspektiv.
Arbeidsnarkomani er imidlertid ikke anerkjent som en formell diagnose.
- Likevel går det et skille mellom jobbengasjement og arbeidsnarkomani. Jobbengasjerte personer er oppriktig forelsket i jobben sin, men de liker også fritiden sin. De lever vanligvis flerdimensjonale liv med plass til venner, familie, rekreasjon og ivaretakelse av egen helse, sier hun.
Kort sagt kan man si at jobbengasjement beriker livet, mens arbeidsnarkomani gjør det fattigere.
Vanskelig å slutte
For en arbeidsnarkoman blir derimot jobbingen tvangspreget, og han eller hun opplever gjerne et tap av kontroll.
Det å slutte å jobbe blir rett og slett problematisk.
- Den overdrevne jobbingen fører så til negative følger som søvnløshet eller samlivsbrudd. Til tross for at den arbeidsnarkomane er klar over disse følgene, vil han eller hun likevel fortsette å jobbe som før. På lik linje med andre avhengighetstilstander, sier hun.
Kan ikke defineres ut fra timer
Samfunnet har nok likevel ikke så lett for å se denne viktige forskjellen.
Ekstra arbeidsinnsats og produktivitet er egenskaper det settes pris på, og derfor er denne avhengigheten mer verdsatt enn andre.
- Vi forbinder det med det disiplinerte og samvittighetsfulle arbeidsjernet. Man ser litt av det samme når det gjelder treningsavhengighet, sier hun.
Hun mener det positive inntrykket henger sammen med at en del forveksler det å jobbe mye med arbeidsnarkomani, når det i realiteten ikke er det samme.
- Å definere arbeidsnarkomani kun ut i form av antall arbeidstimer er derfor feil. Folk kan jobbe mye uten å være avhengige av det, sier hun.
Skaper avstand
Når det gjelder parforholdet og kjærlighetslivet, er det en kjensgjerning at det ikke holder seg ved like av seg selv.
- Hvis den ene har et avhengighetsproblem, kan den andre bli utrygg og føle seg nedprioritert, tilsidesatt og lite viktig. Arbeidsfordelingen i hjemmet kan også bli en kilde til konflikt, sier familieterapeut Elisabeth Meyer Lugg.
Den som ønsker å prioritere felles tid, blir ganske sikkert frustrert og vil ofte komme med anklager og kjeft.
Etter hvert kan det ende med at han eller hun trekker seg tilbake emosjonelt for å beskytte seg selv.
- Når man ikke er tilgjengelig nok for hverandre emosjonelt, kan det føre til distanse og dempede følelser fra begge sider. Konsekvensen kan bli at begge blir fjerne for hverandre og mister håpet om at det er liv laga for forholdet, sier hun.
Ikke gå til angrep
Hvis du bor sammen med en arbeidsnarkoman, er det nødvendig med en alvorlig prat. Snakk om hvordan du opplever situasjonen, og da ut fra et jeg-perspektiv.
Si for eksempel ”Jeg blir lei meg når du prioriterer jobben gang på gang fremfor tid med meg og barna”.
- Vær ærlig med dine behov og kommuniser hva du trenger og ønsker fremfor å komme med kritikk. Utsagn som "Du er en egoistisk arbeidsnarkoman”, kan føre til at den andre kommer i forsvar, og det bidrar dermed bare til enda mer avstand, sier hun.
Meyer Lugg anbefaler at begge forsøker å se den andres side av saken, og at dere jobber for et kompromiss og løsninger som er levelige for begge eller alle i familien.
- Be eventuelt om hjelp fra en familieterapeut slik at det føres en konstruktiv dialog og følelsene kommuniseres og håndteres på en hensiktsmessig måte, sier hun.
Tegnene
Dette er de syv tegnene på arbeidsnarkomani.
I 2012 utviklet psykologspesialist Cecilie Schou Andreassen og noen kollegaer en skala som brukes av forskere over hele verden til å identifisere arbeidsnarkomani.
- Skalaen heter Bergen Work Addiction Scale og tar utgangspunkt i følgende grunnleggende tegn eller kriterier hentet fra avhengighetsteori, sier Schou Andreassen
- Du tenker på hvordan du kan frigjøre mer tid til å jobbe (dominans)
- Du jobber mye mer enn du egentlig har planlagt eller tenkt (toleranse)
- Du jobber for å redusere følelsen av skyld, angst, hjelpesløshet eller depresjon (humørendring)
- Du blir stresset dersom du blir forhindret fra å jobbe (abstinens)
- Du har blitt oppfordret av andre til å redusere jobbingen uten å høre på dem (tilbakefall)
- Du nedprioriterer hobbyer, fritidsaktiviteter og/eller trening på grunn av jobben (konflikt)
- Du jobber så mye at det har gått utover helsen din (problemer)
Alle leddene skåres på følgende skala:
1= aldri, 2=sjelden, 3=noen ganger, 4=ofte og 5=alltid
Dersom du svarer ofte eller alltid på minst fire av de syv leddene, kan det tyde på at du er en arbeidsnarkoman.
Personlighetstrekk
Her er personlighetstrekkene du kan se etter.
Lurer du på om din personlighet gjør deg spesielt sårbar for denne avhengigheten?
Arbeidsnarkomane har noen fellestrekk det da kan være greit å være klar over.
- Forskning viser at arbeidsnarkomane ofte skårer høyere på personlighetstrekk som samvittighetsfullhet, nevrotisme, narsissisme og perfeksjonisme, sier Cecilie Schou Andreassen.
Ofte er disse personene å finne i lederstillinger, og studier indikerer at yngre er mer utsatt enn eldre arbeidstakere.
- Arbeidsnarkomani er likevel et sammensatt fenomen som trolig har bakgrunn i flere sammenfallende faktorer som gener, personlighet, behov, læring og kultur på og utenfor arbeidsplassen, sier hun.
Konsekvensene
Arbeidsnarkomani går utover helse og det sosiale livet.
Arbeidsnarkomani kan ha negative helsemessige og sosiale følger både for den det gjelder og hans eller hennes nærmeste.
- Det kan også være negativt for arbeidsmiljøet. Studier viser at arbeidsnarkomane rapporterer mer emosjonelt stress og ubehag, samlivs- og familieproblemer, helseproblemer og dårligere jobbprestasjoner, sier Cecilie Schou Andreassen
Etter som det er estimert at omtrent fem-ti prosent av befolkningen er arbeidsnarkomane, kan denne arbeidsmåten ha stor negativ innvirkning på organisasjoner og skape redusert produktivitet, større gjennomtrekk, mindre innovasjon og økt sykefravær.
Ikke glede av fritid
Familieterapeut Elisabeth Meyer Lugg er heller ikke i tvil om at arbeidsnarkomani går utover familielivet.
- Det at et av familiemedlemmene er så avhengig av jobben at han eller hun ikke lenger ser glede i fritiden sin, vil sannsynligvis føre til avstand mellom familiemedlemmene og en distanse i parforholdet, sier hun.
Har personen barn, vil også han eller hun som fokuserer mye på jobb kunne få problemer med å følge opp sine foreldreoppgaver og med å forstå barna sine.
Barna kan også føle seg utrygge på om den voksne faktisk er tilgjengelig når det trengs.
- Den voksne kan gå glipp av gylne øyeblikk i barnets liv og utvikling, mens barnet kan mangle et viktig forbilde og støtte underveis i oppveksten. I verste fall vil ikke den som prioriterer jobb for mye bli skikkelig kjent med barnet sitt, sier hun.
Abstinensene
Som ved andre avhengigheter, følger det abstinenser med arbeidsnarkomani også.
I likhet med annen avhengighet kan også arbeidsnarkomani gi abstinenser når man blir forhindret fra å jobbe.
- Symptomene likner veldig på dem vi ser ved mer tradisjonelle avhengighetstilstander, slik som humørendringer, konflikter og abstinenssymptomer, sier Schou Andreassen
En arbeidsnarkoman som blir forhindret fra å jobbe vil gjerne bli:
- Stresset
- Rastløs
- Urolig
- Irritabel
- Uvel
Behandlingen
Det er mye du kan gjøre selv for å bli kvitt avhengigheten.
På kort sikt føles det å jobbe tilfredsstillende, men i et lengre perspektiv vil det sjelden være innbringende.
Per definisjon er det dermed usunt.
- Uten behandling vil arbeidsnarkomani ha uheldig utfall for de fleste. Ettersom arbeidsnarkomani ikke har status som en formell diagnose, har imidlertid utviklingen av behandlingsmetoder og reelle behandlingstilbud vært bortimot fraværende, sier Cecilie Schou Andreassen.
Foreløpig finnes det ingen dokumentert behandling for arbeidsnarkoman, men aktuelle intervensjoner involverer selvhjelp, som avslapningsteknikker, mindfullness, terapiformer, som kognitiv adferdsterapi og motiverende intervju, og organisatoriske grep, som god ledelse, belønningssystemer og karriererådgiving.
Dette kan hjelpe deg med å bli kvitt avhengigheten på egenhånd:
- Oversikt: Lag en oversikt over jobbmønsteret ditt
- Innsikt: Reflekter over hvorfor du jobber som du gjør
- Motivasjon: Motiver deg selv. Lag en liste over grunner til at du vil endre jobbmønsteret ditt. Hva oppnår du?
- Beslutning: Bestem deg! Den beste indikatoren for å endre adferd er å virkelig bestemme seg for å gjøre det
- Plan: Lag en endringsplan og følg den
- Pust: Lær deg avslapningsteknikker og pusteøvelser til bruk når det butter i mot
- Påfyll: Fyll tomrommet med nye aktiviteter. Forplikt deg til en hobby
- Åpenhet: Vær lydhør og åpen om planen til de rundt deg
- Helse: Ta vare på helsen din og fokuser på god søvnhygiene, sunt kosthold, sosialt samvær og rekreasjon
Kilde: Cecilie Schou Andreasse
Denne saken ble første gang publisert 18/02 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.