- De fleste yrkene ungdom skal inn i er ikke skapt ennå

Foreldrerollen endrer seg når barnet blir ungdom, og ting som å velge riktig vei videre etter ungdomsskolen kan være fryktelig vanskelig, både for elevene og foresatte.

For hvordan skal vi støtte ungdommen om vi ikke selv har nok kunnskap om de ulike tilbudene?

I denne artikkelen gir vi deg informasjonen dere trenger for at valget av videregående skal bli litt lettere.

Nytt i dag

Systemet i dagens videregående skoler er noe annerledes enn før:

- Det som i hovedsak er nytt, er at det er flere valg, og at yrkesfag i dag er mer teoretisert enn tidligere. Men det er mulighet for omvalg dersom du har valgt feil, opplyser Johs Totland, rektor ved Metis Akademiet videregående i Bergen.

Tidligere valgte man én linje og ble plassert på nærskolen.

- Man valgte da allmennfag, økonomiske fag eller yrkesfag. Nå er allmennfag og økonomiske fag slått sammen til studiespesialiserende. I dag har du fritt skolevalg gitt at du har gode nok karakterer fra ungdomsskolen, forklarer Christian Utne, rådgiver og pedagog ved Bergen Private Gymnas.

Når du skal velge

Totland mener at det viktigste er å velge et utdanningsprogram som best mulig matcher det du er god på eller har lyst til.

- Husk på at alle utdanningsprogrammer gir studiekompetanse, både de studieforberedende og de yrkesfaglige. Går du yrkesfag slipper du fremmedspråk, har lettere matte og kan ta påbygg for å få generell studiekompetanse. Tenk samtidig bredde. De fleste yrkene ungdommene skal inn i er ikke «skapt» ennå, sier Totland.

For å finne ut hvilken skole som er best å velge, har rådgiver Utne noen hovedtips som foreldre kan tenke over:

• Forskjellige skoler tilbyr forskjellige studieretninger og fagkombinasjoner
• Forskjellige skoler har ulike fasiliteter
• Det er ulikt hvordan skolene velger å legge opp undervisningen sin. Noen har enkelttimer, andre halve og hele dager med samme fag. Noen tilbyr leksehjelp og annet
• Miljøet på skolene er også forskjellig
• Når det kommer til stykket, er hvem som jobber på de ulike skolene, det viktigste

- De fleste skoler har åpen dag med og uten foresatte. Benytt muligheten. Skolene kan også kontaktes per telefon eller epost, sier Utne.

Dette må du vite

Rektor Totland og rådgiver Utne gir deg den viktigste informasjonen du må vite om videregående skole:

Yrkesfag:

På yrkesfag er svært mange av timene på VG1 og VG2 (1. og 2. klasse) programfag relatert til det yrkesfaglige utdanningsprogrammet du går på – 65 prosent på VG1 og 75 prosent på VG2. Det leder frem til læreplass og fagbrev.

Du kan også ta påbygg for å få generell studiekompetanse hvis du ombestemmer deg. Da har du bare teorifag på VG3. Ulempen her er at det blir vanskeligere å få spesiell studiekompetanse. Dette kan dog tas som privatist, men det må du betale for.

Studiespesialiserende:

Har flere teorifag enn på yrkesfag. Er ment som forberedelser til videre studier enten ved høyskoler eller universiteter.

Her kan du, dersom du velger fordypning i realfag, etter visse regler få det vi kaller «spesiell studiekompetanse». De aller fleste skoler tilbyr alle programfag som er nødvendige for å komme inn på alle studier.

Programfag:

Et valgfritt eller obligatorisk fag som er knyttet til det utdanningsprogrammet du går på. De fleste programfag er på 140 årstimer. Fagene skal elever velge i VG2 og VG3 (2. og 3. klasse). Hvis de går studiespesialiserende skal de velge 4 programfag i VG2 (hvorav 1 av fagene er matematikk).

I VG3 skal de velge 3 programfag. Eksempler på programfag er fysikk, kjemi, rettslære, markedsføring, sosiologi, psykologi og internasjonal engelsk.

Fag for spesielle studier:

Du trenger spesiell studiekompetanse for å komme inn på for eksempel legestudier, NTNU og så videre. Noen programfag er nødvendige for en del studier. Ingeniørstudier krever matematikk R2 (full fordypning i realfagsmatematikk) og fysikk 1 (kun i VG2). Medisin, tannlege og veterinær: R1 eller S1 + S2 (matematikk for samfunnsfag og økonomi), kjemi 1 og 2 (full fordypning i kjemi) og fysikk 1.

Merk: du kommer inn på over 90 prosent av studietilbudene med generell studiekompetanse som du blant annet får ved å gå yrkesfag pluss påbygg. Det finnes også en del studieforberedende utdanningsprogram der du i stor grad har programfag som er knyttet opp til programmet. Disse er: Idrettsfag, Kunst, design og arkitektur, Medier og kommunikasjon og Musikk, dans og drama.

Utvekslingsår: 

Dersom du ønsker å ta ett år i utlandet, tar du kontakt med skolen du ønsker å gå på, eller en av organisasjonene som hjelper ungdom med å søke skoleplass i utlandet.

Det er svært viktig å huske på at det er krav til hvilken fagsammensetning man har i utlandet for å få denne godkjent når du kommer hjem. Hvis det er fag man ikke får godkjent, må du ta disse som privatist når du kommer hjem. Det er også viktig å huske at du søker videregående skole hvert år. Det er dermed ingen selvfølge at du kommer inn på den skolen du gikk på i VG1 når du kommer tilbake og skal ta VG3.

Det sosiale på skolen teller mye

Foruten det faglige, er også det sosiale svært viktig for at ungdommen skal ha det godt på skolen.

Anne Marie Ulvolden, helsesøster ved Metis Akademiet Videregående skole i Bergen, forteller at alle skoler jobber aktivt med å få et godt miljø på sin skole, men med varierende suksess.

- Lærere, rektor, assisterende rektor, sosialrådgiver og helsesøster på skolene skal være raske med å intervenere i klasser der det er begynnende problemer,sier Ulvolden.

Helsesøsteren kaller dagens ungdom for "generasjon perfekt", som ønsker å ha kontroll på det meste:

- De har godt av å begynne på en ny skole der de ikke kjenner noen. Det er viktig å ikke svakeliggjøre ungdom, pakke dem inn i bomull og beskytte dem mot alt ubehagelig, mener hun.

Ulvolden understreker at ungdom må forberedes litt og litt på den virkeligheten som venter, og det er viktig å erfare at det går bra.

- Noen ungdommer er selvstendige, har sterk integritet og er utadvendte, andre er mer usikre og trenger mer støtte i venner. Noen trenger en ny start og å bli sett på med nye øyne. Det er viktig at de velger skole, utdanningsprogram og fag selv ut fra sine egne ønsker og ikke lar seg påvirke for mye av andres mening, venner eller foreldre . Eventuelt kan de søke råd hos rådgiver på skolen, tipser Ulvolden videre.

Hun mener det er viktig å bite seg merke i følgende:

• Over 50 prosent av helsesøsters konsultasjoner i videregående omhandler psykisk helse
• Psykiske og psykososiale problemer er en av de viktigste årsakene til frafall i de videregående skolene.
• Ungdom trenger tilgjengelige voksne som tar dem på alvor, som kan høre, forstå, rydde i følelsene, forklare livet.
• De trenger tilgjengelig info, undervisning og normalisering av livshendelser og psykisk helse.
• Vi skal hjelpe dem å tåle presset som er der, se det, sette ord på det og få kontroll på det.

Søknadsfristen til videregående skole er 1. mars.