Test av kjeks

Storslakt i testen av barnekjeks

10 av 12 får stryk - men ikke bokstavkjeks.

TEST AV KJEKS:  Lukas Birkelund (7), Lisa Birkelund (9), Elise Solberg (6) og Thomas Nielsen (5) tester barnekjeks for Foreldre & Barn.
TEST AV KJEKS: Lukas Birkelund (7), Lisa Birkelund (9), Elise Solberg (6) og Thomas Nielsen (5) tester barnekjeks for Foreldre & Barn. Foto: FOTO: Tore Fjeld
Sist oppdatert

OM TESTEN

Det er klinisk ernæringsfysiolog Rut Anne Thomassen som har satt poengene for de ulike kjeksmerkene i testen. Hun har lagt vekt på innhold av sukker og fett, fiber og andre næringsstoffer, samt en totalvurdering av produktet i forhold til hvor egnet det er for barn.

Barnas favoritter

Lukas: Hello Panda

Lisa: Mini Oreo

Thomas: Svampebob og Dora

Elise: Alle!

Hvor mye kjeks kan vi spise? Testpanelet bestående av Thomas (5), Elise (6), Lukas (7) og Lisa (9) er lettere elleville over den kommende oppgaven: Teste barnekjeks!

For kjeks er godt, og jo mer, jo bedre. Dessuten er det ikke så ofte de får det heller, mammaene er nemlig veldig strenge på at de ikke skal spise usunne ting for ofte.

Barnekjeks ikke sunnere

Klinisk ernæringsfysiolog Rut Anne Thomassen jobber ved barn Barnesenteret på Oslo Universitetssykehus. Hun har også skrevet boken Bare barnemat! - Riktig kosthold for gravide, ammende, barn og ungdom.

Thomassen har gjort en vurdering av 12 ulike kjeksprodukter som henvender seg til barn, og sett på hvor sunne eller usunne de faktisk er. Og hvis noen skulle tro noe annet: De aller fleste barnekjekstypene er akkurat like usunne som kjeksen du selv koser deg med til kaffen. Unntaket er Bokstavkjeks Original, som får 5 av 6 mulige poeng i testen.

- Det å gi barn kjeks stadig vekk, er en dårlig vane. Men skal du først gi noen, er bokstavkjeksene mindre usunne enn de andre, sier hun, og understreker at kjeks er noe du kan gi som lørdagsgodt, ikke til å spise mellom måltidene.

Bokstavkjeksene, vel å merke den lyse typen, inneholder mye kostfiber til å være en søt kjeks, noe som gjør at det metter mer.

- Godt å høre, de gangene vi kjøper kjeks, pleier det å være nettopp de bokstavkjeksene, sier Ingvild Kristin Nielsen, som er mammaen til Thomas i testpanelet.

Er lørdagskos

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør er kjent som veileder i TVNorgeserien Tjukkholmen. Hun er enig med Thomassen i at stadig kjeksspising er en dårlig vane.

- Sukker som et krydder i hverdagen har ingen negative effekter. Sukker er ingen gift. Problemet er når sukkerinntaket blir så stort at det fortrenger andre næringsstoffer. Vi bør ideelt sett ikke få mer enn 10 prosent av kaloriene fra tilsatt sukker. Norske barn får i gjennomsnitt 18 prosent av kaloriene fra sukker, det er altfor mye, mener Sundfør.

Søte kjeks skal med andre ord ikke være hverdagskost for små barn, men kan for eksempel være lørdagsgodt.

Uheldig for utviklingen

- Hvorfor er det så farlig at barn får for mye sukker?

- Mange tenker kanskje at det ikke er så farlig, fordi barnet er slankt og har et høyt aktivitetsnivå. Men vi må huske på at barn har et like stort behov for vitaminer og mineraler per dag som en voksen, selv om de spiser mindre. Det skal mye til før et barn viser tegn til mangelsykdommer, men et høyt sukkerinntak kan på sikt føre til at de ikke utvikler seg optimalt. Det kan være både skoleprestasjoner og kognitiv utvikling, forklarer Sundfør.

For noen barn er også overvektsproblematikken helt reell. Det er gjerne ikke den sunne hverdagsmaten som gjør at de legger på seg, men all ekstra «kos» på hverdager og i helger. - Desto yngre barnet er, desto viktigere er det å begrense sukkerinntaket. En 13-14-åring som vokser mye, og i tillegg trener daglig, må gjerne spise litt usunn mat for å i det hele tatt få i seg nok kalorier. Et lite barn på 4-5 år skal ikke spise mange kjeks før de fortrenger annen viktig mat, mener ernæringsfysiologen.

Testet seg mette

Og tilbake til testpanelet: 12 typer kjeks, 4 barn. Men hvorfor får vi bare en og en kjeks om gangen? Undret barna. Fordi dere skal klare å smake på alle uten å bli kvalme. Det gikk greit, men tvilsomt om noen hadde særlig appetitt på middag etterpå.

- Jeg synes alle er like gode, sier Elise, som er 6 år og går i førsteklasse.

Medtester Lukas på 7 utpekte stadig nye vinnere etter som han smakte seg frem i kjeksposene, men endte opp med å kåre en vinner på bakgrunn av figuren som fulgte med i pakka.

- Jeg har spist en hel pakke kjeks en gang, innrømmer han, og storesøster Lisa kan bekrefte at det er sant. Det var en hel pakke Dots, men de er (heldigvis) ikke med i denne testen.

Kun en kjekstype får totalslakt i testpanelet: Småfolk dyrekjeks.

- Den smaker som spy, mener Lukas, uten å utdype nærmere hvordan han kan vite akkurat det.

-Ikke kjeks, men snacks

Småfolk gulrotpinner kommer desidert dårligst ut i denne testen.

Kliniks ernæringsfysiolog Rut Anne Thommasen gir produktet terningkast 1 og kommenterer at dette er «maischips markedsført som om det er gulrot».

I butikken er produktet plassert sammen med barnematen.

- Gulrotpinner er ikke en kjeks, men snacks. Produktet inneholder ikke salt og er et alternativ til veldig salte snacks, sier Mette Bogen, klinisk ernæringsfysiolog og produktsjef hos Småfolk. Hun forklarer at produktet er tiltenkt de litt større barna.

- Det er tydelig merket på baksiden at dette er et ovnsbakt produkt. I tillegg er det bilde av stixsene på forsiden av pakken. Jeg tror ikke at noen kan forveksle produktet med ferske gulrøtter. Gulrot-stixene smaker gulrot, og jeg tror det er bra foreldrene vet hvilken smak de kan forvente seg.

TENKE, TENKE: Hvordan smaker denne, egentlig? Under Elise.
TENKE, TENKE: Hvordan smaker denne, egentlig? Under Elise. Foto: Tore Fjeld
FIGURJAKT: En av kjekspakkene inneholdt en morsom figur, oppdaget Lukas og Lisa.
FIGURJAKT: En av kjekspakkene inneholdt en morsom figur, oppdaget Lukas og Lisa. Foto: Tore Fjeld
TESTING PÅGÅR: Testpanelet tar oppgaven med det største alvor. Men det er mest gøy, da!
TESTING PÅGÅR: Testpanelet tar oppgaven med det største alvor. Men det er mest gøy, da! Foto: Tore Fjeld
FERDIGTESTA: Da var det godt å legge seg tilbake i sofaen og legge beina på bordet.
FERDIGTESTA: Da var det godt å legge seg tilbake i sofaen og legge beina på bordet. Foto: Tore Fjeld

Denne saken ble første gang publisert 21/05 2012, og sist oppdatert 10/11 2017.

Les også