Barn påtar seg skylden når foreldrene krangler

De færreste småbarnsforeldre klarer å skåne barna helt fra krangling.

Mange mener dessuten at det er sunt å krangle, og at barna ikke tar skade av å se at foreldrene er uenige i blant.

Hvilken holdning du selv har til det å krangle, kan henge sammen med hva du opplevde i din egen barndom. Kranglet foreldrene dine støtt og stadig, og det endte med skilsmisse, er du kanskje "allergisk" mot sinte stemmer?

Om du aldri har hørt foreldrene dine heve stemmen, kan det tenkes at du skyr konflikter, både hjemme og på jobb?

Utfordrende med ulike kranglevaner

Hvis mor og far kommer fra familier med svært forskjellig kranglemønster, kan det by på utfordringer i parforholdet.

Alle har med seg sin egen individuelle "bagasje" lastet med familiekultur og holdninger, tillært gjennom oppvekst og erfaringer.

Denne kunnskapen blir ofte, ubevisst, en del av den vi er.

- Det er derfor mange av oss reagerer på "autopilot" i oppdragelsen av barna, ved at vi ofte responderer automatisk ut fra det vi føler er rett i ulike situasjoner. Noen er også bevisste på å ikke skulle gjenta det de har opplevd som ugreit i egen oppvekst, men er usikre på hva de bør gjøre i stedet, har psykolog Kjersti Hildonen tidligere uttalt til Foreldre.no

10 essensielle punkter

Nina Stanghov Ulstein er barnevernspedagog og småbarnsmor. Hun driver Lykkeligbarndom.no, en råd- og veiledningstjeneste for småbarnsfamilier.

Hun er av den oppfatning om at barn bør skånes for krangling.

Men ifølge barnevernspedagogen er det 10 punkter som er essensielle i forhold til om kranglingen er skadelig for barna:

1. Hva krangler dere om?

Hva dere krangler om har stor betydning. Handler krangelen om noe som berører barna burde krangelen utsettes til barna ikke hører dere. Det kan for eksempel være ok å krangle om politikk, men ikke familiære ting som kan gjøre at barna får skyldfølelse. Barn påtar seg nemlig ofte skylden når de voksne krangler. Særlig om krangelen for eksempel dreier seg om at den ene ikke har tatt ut av oppvaskmaskinen fordi barna trengte hjelp med lekser. Vi krangler ofte om ting som berører "tid". Barn kan få skyldfølelse om de tror at det er de som har tatt tiden til mamma eller pappa og derfor er årsaken til krangelen.

2. Hvor ofte krangler dere?

Hvor ofte man krangler har stor betydning. Krangling og uenighet er en del av relasjonen vi har til andre mennesker, og dette må barn også lære seg å håndtere. Men det er stor forskjell på daglig krangling og krangling en sjelden gang. Krangling og dårlig stemning skal ikke være en del av barns hverdag, men tilhøre sjeldenhetene.

3. Er det ok å krangle når barna har lagt seg?

Ikke gå i den fellen og tro at dere kan si og gjøre hva dere vil etter at barna har lagt seg. Mange foreldre tror at barna sover, mens de i realiteten er vitne til hele krangelen. Det er dessverre mange barn som gruer seg til kvelden, for da ligger de og hører på de sinte stemmene i stuen.

4. Det er forbudt å navngi hverandre.

At dere i en hektisk hverdag kan bli irriterte på hverandre er fullt forståelig, men det er ikke lov å navngi den andre. Ord og trusler som: "drittsekk", "jeg vil aldri snakke med deg igjen", "dra til helvete" og "hold kjeft" er strengt forbudt. Barna er like glad i begge foreldrene sine, og det kan være veldig sårende å høre andre si stygge ting til mamma eller pappa. Prøv å vær saklige.

5. Vær oppmerksom på skyldfølelse hos barnet.

Barn påtar seg ofte skylden når mamma og pappa krangler. "Hadde jeg bare vært litt snillere, så hadde de ikke kranglet". Dette er veldig alvorlig og kan være med på å skade selvbildet til barnet.

6. Det er viktig at krangelen har en start og en slutt.

Sørg for at den dårlige stemningen ikke blir hengende igjen i huset. Bli ferdig med krangelen. Barn merker om det fremdeles er dårlig stemning.

7. Kroppsspråk.

Vær bevisst på kroppsspråket ditt. Kroppsspråket vårt forteller ofte mer enn ord. Ikke glem at barn også får med seg dårlig stemning.

8. Hvordan man opptrer etterpå.

Si unnskyld hvis du har gått over streken. Vi voksne er forbilder for barna våre, og barna tar etter måten vi krangler på. Vær gode forbilder og ta krangelen på en voksen måte. Hvis vi voksne navngir hverandre, skriker og hyler, smeller med dører og lignende, må vi regne med at barna våre kommer til å gjøre det samme. Tenk gjennom hvordan du vil ha det i din familie, og vær et forbilde.

9. Snakk med barna.

Snakk gjerne med barnet om kranglingen etterpå. Sett ord på det om du har gått for langt. Barn forstår mye mer enn vi voksne ofte tror. Det er viktig å frata barnet all skyld! Voksne har ene og alene ansvaret for kranglingen.

10. Barn kan bli stresset og nervøse hvis foreldrene krangler mye.

Dette kan gå utover trivselen til barnet. Mange barn får dårlig konsentrasjon på skolen fordi de tenker på krangelen som har funnet sted, eller de gruer seg til neste krangel. Barn skal få lov til å være barn og slippe å bruke energi på de voksnes problemer.

En utopi

Det er nærmest utopi å tro at foreldre aldri krangler eller uenige når barna er våkne. Spørsmålet er derfor: hvordan krangler mor og far foran barna uten at de tar skade av det?

Ikke alle mener at det så skadelig med litt småkrangling i ny og ne.

- Det er ikke bare utopisk, men også uheldig dersom barn aldri opplever at foreldrene krangler. Å feie ting under teppet hele tiden i en familie kan føre til at barn utvikler problemer, har familieterapeut Kristi J. Solheim ved Prat; Samtale og veiledningssenter i Sandnes, tidligere uttalt til Foreldre.no

Dette har sammenheng med at de voksne ikke tar ansvar for følelsene sine. Barn er vare for kroppsspråk og stemninger. Hvis foreldre ikke er tydelige og forklarer hva det handler om, blir det veldig utrygt.

Noen ganger tar barna ansvaret på seg og opplever at det er noe galt med dem.

Derfor bør du ikke involvere barn i detaljer voksenlivet, men gi dem en enkel forklaring ut fra alder og modenhet.

En introduksjon til skilsmissen?

Karen Kollien Nygaard er enig i at man bør krangle minst mulig foran barna. Hun er psykolog, yogalærer og forfatter av boka "Balanse, verktøy for livet". I tillegg driver hun livsmestringssenteret Zanti.

Det som er viktig å passe på, er ordbruk og lydstyrke.

Barn tåler mindre lyd, og binder seg fort hvis det kjeftes høylytt. Det er heller ikke bra å smelle i dører, kaste ting eller banke i bordet.

- Et av de store problemene med krangling er at ikke barna får se hele forsoningen. At det kan være en happy ending. Forsoningen kommer gjerne etter at barna har sovnet, og da glemmer man å få barna helt i mål, de oppdateres ikke.

Derfor er det lurt å sjekke om barna har noen spørsmål i forhold til det som har skjedd.

- Foreldrene er jo grunnmuren i familien, og i vår tid, der så mange skilles, er det lett for barna å tro at en krangel er en introduksjon til skilsmissen, sier psykologen til Foreldre.no

Hun mener det er viktig å vise at man blir venner igjen. Ellers blir gjerne krangelen et troll som dukker opp med jevne mellomrom, og barna kan være i konstant beredskap.

Det blir som små minitraumer.

- Det klart man må diskutere, ingen er enige absolutt hele tiden. Men jeg opplever at de fleste barn hører for mye krangel, sier psykolog Karen Kollien Nygaard.

I vår tid stresser vi, det er høyt adrenalinnivå og dermed mye aggresjon. Ofte handler kranglingen om fordeling av arbeidsoppgaver, og da er det lett at barna tar skyld i krangelen, mener hun.

Les mer:

Derfor bør du nedprioritere barna

Så lenge varer foreldrelykken

Dette krangler foreldre mest om

Slik skilles dere uten å skade barna

Denne saken ble første gang publisert 24/10 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.