Tidsklemma og barn
Liv (38) får dårlig samvittighet av å levere barna i barnehagen
10 tips for å kvitte deg med skyldfølelsen.
- Jeg får dårlig samvittighet for at jeg kjører barna mine i barnehagen tidlig om morgenen, for å dra på jobb selv.
Det sier Liv Øiaas Oddli (38) til Kamille Kids. Hun er mamma til Robin (5) og Kasper (3). Hadde hun hatt økonomi til det, skulle hun vært hjemme en til to dager i uka.
Ønsker du mer tid med barna? Spar én time om dagen med smarte rutiner.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at norske småbarnsmødre jobber stadig mer. Andelen småbarnsmødre i deltidsstillinger har falt med 9 prosentpoeng de siste 10 årene. Småbarnsmødre jobber også mer enn kvinner med eldre barn. 36 prosent av kvinner med barn under 16 år jobber deltid, sammenliknet med 43 prosent av kvinnene som har barn eldre enn 16 år eller er barnløse.
Ikke sammenligne deg med andre
Sosionom Hanne Gjertsen, mener at det er viktig at mødre slutter å idyllisere andre familiers hverdag.
- Dagens familieliv preges av et vell av fritidstilbud til barna, krav og forventninger fra arbeidsplassen til begge foreldrene og sosiale medier, som gjør at det er lett å sammenligne sitt eget liv med hva andre presterer. Forventningene våre er med andre ord under hardt press. Vi tror at livet skal være smertefritt, sier Gjertsen.
Hele Norges ammeguru Gro Nylander sa en gang: «Når du føder et barn - føder du dårlig samvittighet.».
Det kjenner Liv seg godt igjen i.
Småbarnsmødre strekker seg ofte altfor langt. Det er ikke få bekymringer som daglig raser gjennom et mammahode.
Når poden skriker og ikke vil bli levert i barnehagen, når kaka du laget i bursdagsselskapet til eldstemann ikke ble en sjørøverskute likevel (men heller mer en sjørøverflåte), når du ikke rakk å lese bok for jentungen i kveld heller, selv om du har lovet henne det tre kvelder på rad, da blør mammahjertet. I tillegg jobber du, ifølge deg selv, for mye og er «aldri»der for ungene.
Kjenner du deg igjen?
- Jeg prøver så klart å bruke en del tid på barna og gjøre ting sammen når vi først har fri, og gjerne noe ekstra kjekt innimellom som kino, utflukt, bålbrenning, skogstur og en dag i lekeland, forteller Liv Øiaas Oddli.
Men det er vanskelig å kombinere jobb og privatliv, og det er ikke mulig å være 100 prosent tilstede begge steder.
Oppmerksomhet på deling
Også Linn Christin Arnesen (28), mamma til Kajsa (6) og Majken (1 mnd ) sliter med dårlig mamma-samvittighet.
- Jeg har mindre tid til Kajsa etter at jeg ble tobarnsmor. Babyen krever mye av meg, og da er det mye oppmerksomhet som faller bort fra henne, sier Linn Christin.
Hun får vondt av storesøster når hun hele tiden må si: «Ikke nå» eller «du må vente litt fordi nå må Majken ha mat, ny bleie».
- Det er ikke gøy når Kajsa står der så håpefull med et brettspill eller en bok i hånda. Jeg ser skuffelsen i øynene hennes, for hun vet like godt som meg at det ikke er sikkert at det blir tid senere heller.
Når Majken sover, forter de to å kose seg eller gjøre ting sammen.
- Jeg skjemmer henne bort med både kos og oppmerksomhet den lille tiden vi har om gangen, forteller tobarnsmoren.
Har du dårlig tid? Her er 8 råd til foreldre i tidsklemma.
Ta en u-sving
Sosionom Hanne Gjertsen ber mødre senke kravene.
Slik kan du jobbe med skyldfølelsen:
Inkluder barna
- Få med ungene i hverdagslige sysler som middagslaging, leksetid, bretting av klær og vedlikehold av uterom.
- Ikke tenk at kvalitetstiden først er mulig når alt er gjort!
- Ha kvalitetstid når dere er sammen - uansett hva dere gjør. Sett av «sammen-tid» med et felles lystbetont fokus.
Egentid
- Gi deg selv nødvendig avkoblingstid innenfor en viss tidsramme, ved å være tydelig på ditt behov.
- Si til deg selv: «Nå skal jeg lese avisa og drikke kaffe alene på kjøkkenet. Det fortjener jeg etter en lang dag på jobben. Når jeg er ferdig, kan vi være sammen.»
Tro og håp
- Og kjærlighet, så klart! Tål å se at barnet ditt øver på å utsette sine umiddelbare behov.
- Ha tro på at han eller hun er sterk nok til å tåle kjedsomhet eller skuffelse i omtrent en halvtime.
- Dette gjør barnet ditt utrustet til livets motbakker. En vinn-vinnsituasjon?
Sikker samkjøring
- Det er ikke bare når parforholdet skal pleies og årsdager huskes, at pappaen «gets a say».
- Gi ham ansvar og bestemmelsesrett når det gjelder oppfølgingen av barna i hverdagen.
- Å samkjøre regler som foreldre gjør dere styrket når barnet er utfordrende og trekker i strikken.
Bytt ut «ikke nå»
- Barns trivsel og atferd er i stor grad et resultat av foreldrenes måte å være foreldre på. Barn er tilpasningsdyktige, lærer fort og godtar forklaringer som er ekte og rettferdige.
- Ofte er det små justeringer som skal til for å skape en veldig mye bedre hverdag.
- Kanskje kan du som mamma av og til klare å bytte ut «ikke nå» og «vent litt» med: «Jeg vil gjerne se på fotballkortene dine, men først skal jeg sette alle varene inn i kjøleskapet. Vil du hjelpe meg?»
- Dårlig samvittighet kan dukke opp idet vi opplever å ikke innfri de forventningene vi selv eller andre har til oss. Som sosiale vesener vil vi strebe etter å bli godtatt og anerkjent av andre mennesker, og det å evne og kjenne på samvittigheten vår hjelper oss til å leve innenfor aksepterte normer.
Sosionomen anbefaler kvinner å definere og begrunne for dem selv de valgene de som voksne har tatt, som for eksempel:
«Hvordan har vi valgt å bo? Hvilket arbeid har jeg valgt i denne fasen av livet? Hva er det aller viktigste for meg å få ut av hverdagen?»
- Hvilke forventninger har du til deg selv i de rollene du inngår i på de ulike arenaene? Kanskje du bør vurdere en ekstra gang om lista er urealistisk, og om du bør utarbeide en ny «forventningsliste», forklarer Gjertsen.
Når du så har tatt et begrunnet valg: Aksepter at du ikke får i pose og sekk.
Som voksen må du holde ut noen av de negative følelsene ditt valg og dine roller gir deg.
- En slik justering kan gjøre at du både bruker tiden din mer riktig, og at du aksepterer å miste noe av kontrollen når det gjelder klær og gavekjøp til fordel for far, at jobben kan være kjedelig, at helgene må brukes til husarbeid framfor Hoppeloppeland med barna, at hjemmet ikke ser ut som i interiørmagasinene, storbyferien avlyses og at alpinkurset ikke fikk deltagere fra din familie i år, sier Anne Mæland Klewe, barnevernspedagog i PlanB Sosial. Hun veileder daglig foreldre for å hjelpe familier til å fungere bedre sammen.
Følelsene styrer
Å ha dårlig samvittighet er nært knyttet til følelser som skyld og skam.
Dersom vi som foreldre hadde blitt blottet for våre samvittighetskvaler, skyldfølelse og skamfullhet, ville også ansvarsfølelsen og vår evne til å regulere oss blitt borte.
- Vi hadde ikke klart å gi god nok omsorg til barna våre, understreker Mæland Klewe.
- Men hvis de forventningene vi og andre har til oss selv og rollene vi inngår i ikke er realistiske eller hensiktsmessige, dukker det opp negative følelser og dårlig samvittighet som ikke fungerer som en veiledende termostat, men som er unødvendig, slitsomt og ødeleggende, både for de voksne og barnet. Vi blir da fort utydelige som foreldre, partnere og kolleger, sier Gjertsen.
Gevinstene ved å være tydelig på dine behov
- Du forebygger din egen utmattelse og misnøye.
- Du hjelper barna dine til å klare å utsette behov.
- Du tar kontroll over tid og situasjon og barnas hverdag.
- Du blir forutsigbar og tydeligere på grensene som gjelder.
- Du klarer å være mer sensitiv og fokusert sammen med barnet.
- Du snakker til og om barnet ditt på en mer positiv måte.
Les også:
Tegnene på at du er en god mamma
Her er metoden som virker mot tidsklemma
Emma mangler morsfølelse: - Jeg vil ikke være mamma
Denne saken ble første gang publisert 09/03 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.