Temperament går i arv
Får sinte foreldre sinte barn?
Temperament og samlivsbrudd går ofte i arv, men du kan gjøre noe for å unngå det.
Er det slik at vi gjentar våre foreldres tabber - selv om vi egentlig ønsker det motsatte?
Får skilte foreldre skilte barn? Får sinte foreldre aggresive barn?
Bagasje av familiekultur
Alle har med seg sin egen individuelle "bagasje" lastet med familiekultur og holdninger, tillært gjennom oppvekst og erfaringer.
- Denne kunnskapen blir ofte, ubevisst, en del av den vi er. Det er derfor mange av oss reagerer på "autopilot" i oppdragelsen av barna, ved at vi ofte responderer automatisk ut fra det vi føler er rett i ulike situasjoner. Noen er også bevisste på å ikke skulle gjenta det de har opplevd som ugreit i egen oppvekst, men er usikre på hva de bør gjøre i stedet, sier psykolog Kjersti Hildonen til Foreldre.no
Skal vi endre på disse litt automatiske mønstrene må vi være det bevisst og tenke oss om. Vi må virkelig ønske det selv.
Nære relasjoner
Det vi har lettest for å gjenta fra våre foreldre er måten vi oppfører oss i forhold til andre mennesker, spesielt i de nære relasjonene vi har.
- Det gjelder også måten vi håndterer å ha ulike følelser selv, for eksempel hva vi gjør når vi blir sinte eller lei oss. Foreldre som selv har vokst opp med en svært sint forelder, kan i mange tilfeller synes det er vanskelig å håndtere sinne hos sitt eget barn. Kanskje er forelderen spesielt opptatt av å ikke bli like sint på sitt eget barn, men utfordringen kan da være hvordan en skal møte det sinte barnet på en god måte, mener Kjersti Hildonen.
Hun tror manglende erfaring kan gjøre dette vanskelig. Det er vanskelig å gi barnet noe du selv ikke har fått som liten.
Blir vi tilstrekkelig utfordret som forelder og følelsene settes ordentlig i sving, vil mange av oss gjenta det vi ikke har satt pris på hos våre egne foreldre.
Bevisstgjøring
- Nøkkelen her er å være bevisst på det vi ikke ønsker å gjenta og deretter å tenke i gjennom hva en vil gjøre i stedet. Videre vil det være nødvendig å klare å fange opp hvilke øyeblikk vi blir spesielt utfordret og "ha med seg hodet" i disse situasjonene. Lettere sagt enn gjort, men med øvelse så går dette an, opplyser psykologen.
Kjersti Hildonen tror sinte foreldre ofte får sinte barn, men det kan også virke motsatt.
- Ofte er det nok slik, men engstelsen kan også gjøre så sinnet hemmes nesten helt. Dette fordi de vil unngå det de opplever som utrygt eller ubehagelig. Det er hvertfall ingen tvil om at væremåten til foreldrene påvirker barn i stor grad og at foreldrene er rollemodeller for barnet hele tiden - på godt og vondt.
Psykologen mener måten vi selv ble oppdratt preger oss generelt mye mer i oppdragelsen av egne barn, enn det vi tror. Foreldre er ulike med hensyn til for eksempel hvordan de håndterer barnas følelser og reaksjoner, som gråt, sinne og sutring.
Måten vi møter barna i slike situasjoner er preget av hvordan vi selv ble møtt som barn.
- Her handler de fleste av oss på "autopilot" eller instinkt, uten å tenke oss så mye om. Dette gjelder spesielt om vi blir følelsesmessig engasjerte selv. Når følelsene roer seg ned igjen, så kan mange reflektere over at de kanskje skulle håndtert situasjonen på en annen måte, for eksempel hvis barnet er sint og vi blir sinte tilbake.
Ender opp som foreldrene våre
Psykolog og forfatter av bøkene "Evig din? Sex, plikt og kjærlighet" og "Eva Trytis beste råd til par", er enig i at vi at vi bevisst eller ubevisst ender opp som foreldrene våre. At det er naturlig at sinte foreldre fostrer sinte barn og at positive foreldre oppdrar positive barn.
- Det er lett å bli som foreldrene sine og ofte skjer det ubevisst. Som voksen kan det være lurt å tenke tilbake på hvordan det var hjemme hos dere og om det er noe av dette du vil videreføre til dine barn. Er det noe du vil gjøre annerledes?
- Noen er veldig bevisst på å ikke bli som sine foreldre og prøver å gjøre stikk motsatt. Men i svake øyeblikk kan det være lett å sprekke, og du blir nettopp den samme personen som din mor eller far - med det samme reaksjonsmønsteret, sier psykologen til Foreldre.no
Videreføre egen oppdragelse
Utfordringen dukker opp når paret skal videreføre sin egen oppdragelse og sine egne verdier til sine barna. Ingen familier er like, og det skal mye til at partneren har hatt akkurat den samme barndommen som deg. Det er derfor det lett oppstår stridigheter og krangling om barneoppdragelsen.
- En opplagt grunn til krangel er at foreldre kommer fra ulike familiekulturer, og ønsker å gjøre tingene slik de er vant til. Jo større kulturforskjeller, jo større motsetninger kan det bli, sier Eva Tryti.
Skilsmissebarn skiller seg
En studie gjennomført av Folkehelseinstituttet, publisert i desemberutgaven 2007 av Scandinavian Journal of Psychology, tyder på at voksne barn av skilte foreldre gifter seg senere enn voksne barn av fortsatt gifte foreldre. Det er også flere i gruppen barn av skilte foreldre som aldri inngår ekteskap. For de som gifter seg er det en større tendens til at de skiller seg sammenlignet med voksne barn av fortsatt gifte foreldre.
Ikke overraskende, ifølge ekspertene Foreldre.no har snakket med.
- Det er dessverre slik at sjansen for at en selv skiller seg øker betraktelig hos de som selv er skilsmissebarn. Statistikken taler litt for seg selv her. Igjen, selv om vi ikke ønsker å gjenta det vi synes har vært vondt og vanskelig, så er det dessverre en del som gjør nettopp dette. Dette kan skyldes at det ikke holder bare å ikke ønske at noe skjer, men at vi må lære oss ferdigheter på hva vi skal gjøre i stedet for det vi ikke vil, fastslår psykolog Kjersti Hildonen.
Krever innsats
Har en selv vokst opp med krangling og skilsmisse, så er det på mange måter slik en har sett at konflikter har blitt løst i oppveksten. Hvis dette er tilfelle må en gjøre en innsats for å lære seg å håndtere dette på andre måter.
- Det er ikke alltid så lett å se seg selv utenfra og vurdere om vi faktisk håndterer utfordrende situasjoner med våre egne barn på samme måte eller forskjellig fra foreldrene våre, sier psykologen til Foreldre.no
Hun understreker at en del likevel klarer å holde sammen i ekteskapet, selv om de har med seg brudderfaringer fra egne foreldre.
- Igjen kreves det bevissthet og refleksjon rundt utfordringer en selv har opplevd som liten og at en gjør seg tanker om hvordan en konkret vil løse lignende situasjoner i sitt eget voksenliv og i forhold til egne barn.
Ser bruddet som lettvinn løsning
Eva Tryti er enig med psykologkollegaen at skilsmissebarn oftere skiller seg:
- Det er nok også slik at barn som har opplevd skilsmisse har større sjanse for å bli skilt selv. Har du foreldre som har klart seg gjennom motgang uten å bli skilt, får du nok større terskel for å skille deg selv. Du vet at det kan ordne seg. De med skilte foreldre ser kanskje bruddet som en lettvinn løsning på problemet og har lettere for å bryte ut.
Hvordan du opplever krangling i parforholdet kan også ha med barndommen å gjøre. Hadde du foreldre som hele tiden kranglet og tilslutt skilte seg, vil du nok ha et anstrengt forhold til krangel selv - fordi du forbinder det med skilsmissen. Men det er heller ikke gunstig å aldri ha hørt foreldrene krangle, da kan du føle at det er veldig feil om du selv krangler med partneren.
Krangling behøver nemlig ikke bare være negativt - om det blir gjort på riktig måte. Har dere kranglet foran barna, er det viktig å snakke om det etterpå.
Ellers blir krangelen et troll som dukker opp med jevne mellomrom.
- Har du aldri hørt foreldrene dine krangle kan du også føle at det er "feil" å krangle mye. Det behøver ikke være så galt å krangle, men det handler om måten det gjøres på. På prep-kurs lærer par å krangle på riktig måte, og greier de det kan det komme noe bra ut av det, sier psykologen til Foreldre.no
Les mer:
- Jeg skal ikke bli som mamma eller pappa
Dette krangler foreldre mest om
Tegnene på at du er en god mamma.
Denne saken ble første gang publisert 14/05 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.