Bekymringene du kan droppe

Det er vanlig at småbarnsforeldre har dårlig samvittighet fordi vi ikke klarer å gjøre så mye som vi ønsker å gjøre. Vi strekker oss langt og sier ja til alt. Det kan også gi oss mange bekymringer.

Det er vanskelig å kombinere jobb og privatliv og det er ikke mulig å være 100 prosent tilstede begge steder.

- Da er det viktig å huske at bra er godt nok. Etter å ha møtt mange mammaer og endel pappaer virker det på meg som at denne dårlige samvittigheten er et kvinnefenomen, sier coach Maria Mork. Hun er tobarnsmor, utdannet barnevernspedagog med videreutdanning innen veiledning og coaching, og er gründer av "Alt er mulig".

Kvinner sliter mest

Hennes erfaring er at det som oftest er kvinner som bekymrer seg for ikke å være bra nok som foreldre, og som sliter med dårlig samvittighet for barna.

- Samvittighet er egentlig en fin greie vi er laget med - den skal hjelpe oss å skille mellom hva som er rett og galt, lurt og dumt. Men det er den usunne samvittigheten som kommer av egne forventninger og forestillinger om at du skal strekke til og gjøre mer enn best for alt og alle vi snakker om her. Den tjener egentlig ingen på, og aller minst deg selv, sier Maria Mork.

- Jeg tror denne dårlige samvittigheten er direkte "helsefarlig" for kvinner. Den produserer mammaer som strekker seg for langt, kvier seg for å sette tydelige grenser og som blir utslitt. Du kan få magevondt, spenninger i kroppen og det tapper deg for kreativitet, energi og glede. Indirekte tror jeg den er negativ også for barna våre, for er det noe barn trenger så er det tydelige grenser og mammaer som har overskudd til både seg selv og barna, sier coachen til Foreldre & Barn.

Hun råder til å kjenne på hva den dårlig samvittigheten forteller oss.

Sammen med kollega Tone Lise Gustavsen arrangerer hun kurset Mamma med god samvittighet.

- Vi tror nemlig at når mamma har det bra, fører det til at veldig mange andre har også det bra, sier Maria Mork.

Stress skader kroppen

Ragnhild Skari Iuell er trebarnsmor, lege og Mindfulness-instruktør på Balderklinikken. Hun jobber med sammensatte helseplager og er spesielt opptatt av hva vi kan gjøre for å ha det bra - i det livet vi har. Hun forteller at akutt stress gir en rekke forskjellige signaler fra kroppen: hjertebank, endret pustemønster, hevede skuldre, stramninger i nakke og skuldre, mageplager, svetting, indre uro, press i brystet, prikninger i huden, stramme muskler i kjeve og rundt øyne.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

- Dette er i seg selv ikke farlig, men ofte kan det gjøre at vi får vanskeligheter med å prioritere hva som er viktig. Vi kjører på autopilot og stress over tid kan medføre en rekke fysiske og psykiske plager fra kroppen vår, forteller hun.

En kronisk stressrespons med forhøyet adrenalin og kortisol kan være svært uheldig og gir økt risiko for å utvikle livsstilssykdommer.

Symptomer på dette er lite energi, indre uro, nedsatt toleranse for stress, søvnplager, kognitive symptomer i form av nedsatt hukommelse og konsentrasjon, vanskeligheter med daglige gjøremål, psykiske symptomer i form av nedstemthet og irritasjon.

- Vi bare "kjører videre" uten å reflektere eller ta hensyn til hva som er viktig. Til slutt kan systemet vårt kollapse og vi utvikler sykdom.Det er mange ressursterke og viljesterke kvinner som kommer til meg med lite energi og utmattelse grunnet kronisk stress over lengre tid. Vi kvinner har stor evne til å strekke oss og sette egne behov til side. For mange kan Mindfulness være en hjelper. Det handler om å trene på å være i det som er på en best mulig måte, men vennlighet og aksept for at det er bra nok, sier Ragnhild Skari Iuell til Foreldre & Barn.

Tankekjøret

Hun mener at mye bekymringer og stress fører til at vi blir lite tilstede i øyeblikket. Vi "blir" i tanker om hva som har skjedd eller tanker om hva som kanskje kan komme til å skje.

Dårlig samvittighet er en del av dette "tankekjøret." Dermed mister vi muligheten til å være tilstede i det som skjer akkurat her og nå.

- Vi mister muligheten til å kjenne en liten barnehånd mot kinnet eller en god kos. Fokus blir på å få unna ting og gjøre mest mulig. Multitasking er ofte sett på som postitvt. Facebook er full av beskrivelser av alt vi gjør - baker, vasker huset og trener. Det er lite å lese om å gjøre ingenting og bare å være, sier legen.

Jeg har dårlig samvittighet overfor barna: Følg debatten i vårt forum Dinbaby

Det er spesielt tre områder som går igjen på dårlig samvittighet-toppen. Det er dårlig samvittighet for at man har for lite tid sammen med barna, at man kjefter for mye på dem og at hverdagen er preget av stress.

Da er det lurt å stoppe opp og spørre seg selv hva den dårlige samvittigheten forteller deg nå? Er det noen endringer som må til eller er det du som forventer for mye av deg selv?

Griner på vei til jobb

En klassisk situasjon er dårlig samvittighet etter levering i barnehage eller skole.

Morgenen blir preget av stress, som ender i kjefting på trøtte barn som går i sitt eget tempo - og man skilles med en vond følelse i magen.

- Jeg vet om mammaer som griner på vei til jobb, forteller coach Maria Mork.

Hun råder foreldre til å snakke med barna om ulike situasjoner. Er det krangling hver morgen, kan du høre med barna hvordan de egentlig har det når dette skjer.

- Hva vil dere at mamma skal gjøre i stedet for å kjefte? Kan vi finne en smart løsning?

Å ta med barna i refleksjonen er undervurdert. Det kan komme mye bra ut av dette. Barna sitter ofte med mange gode løsninger, mener Maria Mork. Og det kan være godt å få be barna om tilgivelse for den dårlige avskjeden. Barna lærer av deg.

En annen ting mange foreldre får dårlig samvittighet for er å levere barna i barnehagen og på SFO hvis de selv har fri. Men hva med en rolig morgen og frokost sammen med barna, før du lar dem være noen timer på SFO/barnehage mens du og partner investerer i kjærestetid? Noe av det beste du kan gi barna dine, er et par trygge foreldre som har det godt sammen og godt med seg selv.

- Jeg kan ikke fortelle hva som er det rette for enhver familie. Det handler om å være bevisst dine verdier og deretter tilpasse livet og valgene dine utfra disse. Når du går på kompromiss med verdiene - det er da den dårlige samvittigheten setter inn, tror jeg. Spør deg selv: "Hva ønsker jeg å videreføre til barna mine? Hva vil jeg de skal sitte igjen med?"

Barn, jobb og venner

- Det er utrolig hva som går - våg å være kreativ. Men igjen, finn ut hva barna dine trenger, hva du setter mest verdi på og handle ut ifra dette. Jeg tok selv konsekvensen av verdivalg etter at barn nummer to ble født og utvidet permisjonstiden uten lønn. Deretter valgte jeg å starte egen bedrift for å kunne være fleksibel, styre dagen selv - og kunne ta hensyn til hva barna mine trenger. Men det er jammen fortsatt utfordringer. Jobben engasjerer og gir mening - og det oppstår verdikonflikter. Jeg er stadig i prosess på dette og forsøker å finne det rette balansen, innrømmer coachen.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Hennes erfaring er at det er jobben og vennene vi har dårligst samvittighet for - etter barna. Når det kommer til partneren, er det visst ikke så mye dårlig samvittighet som plager oss, men heller konflikter.

- Det er tankevekkende. Kanskje kunne partneren fått høyere rang på den skalaen? For er det noe jeg hører fra pappaene, så er det ønsket om å bli verdsatt mer, sier Maria Mork.

Prøver å overgå hverandre

Siri Spillum er firebarnsmor, coach, foredragsholder og forfatter av bøkene "Bryt mønstre" og "Tenn gnisten - lev bedre!"

Hun tar imot mange småbarnsforeldre til samtaleterapi og opplever at det er mange som bekymrer seg unødvendig mye. Bekymringer om å ikke være god nok.

- Vi tror andre observerer oss hele tiden, men det skjer faktisk ikke. Sannheten er at folk ikke bryr seg om barnet ditt har hull I strømpebukse og om du kommer på foreldremøte.

Hun opplever at foreldre prøver å overgå hverandre i flinkhet og at dette kommer av hva de tror andre foreldre mener om dem - altså, tilfredsstille noe de tror.

- Det er vanlig å tro at alle andre er så mye bedre, men det er heller ikke sant. Gir vi nok kjærlighet og viser barna det, er det bra nok. Men når vi overdriver og kaller barnet ting som skatten og nusseluskan, blir jeg beklemt. Da tror jeg de kompenserer for noe annet, sier Siri Spillum til Foreldre & Barn.

Hun har erfart det samme som Maria Mork - det er mødre som oftest bekymrer seg. Det som går igjen er: Er jeg en god nok mor? Er jeg for brå? For styrende og kontrollerende? Skal jeg tegne sammen med barnet eller ikke - når dreper jeg barnets kreativitet? Roser jeg for mye eller for lite? Hvordan skal et går med barnet på sikt?

Fordømt flinke

Jobber jeg for mye? Strekker jeg ikke til for familien?

- Dagens foreldre er så fordømt flinke. De skulker aldri et foreldremøte, enten det er på skolen eller en av de mange fritidsaktiviter, sier Siri Spillum.

Referat får du jo på mail etterpå, men jeg tror mange ser på det som bevis på at ikke strekker til hvis ikke drar på møtet. Det samme gjelder frivillig kakebaking og det å være først ut i akebakken søndag formiddag.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Lege Ragnhild Skari Iuell mener det er umulig for de fleste mammaer å unngå stress i hverdagen da vi har så mange roller å fylle.

- Bekymring er også en naturlig del av det å være menneske, men noen ganger kan vi bli helt overveldet og styrt av bekymringer. Da er det derimot fare på ferde! Mammaen står i fare for å bli utslitt. Prøv å ikke døm deg selv hvis du er bekymret. Du er nemlig helt normal, forsikrer hun og ramser opp de vanligste mamma-bekymringene:

• Jeg strekker ikke til
• Jeg har for liten tid med barna
• Jeg burde gjort det og det
• Jeg er ikke en god nok mamma
• Jeg er for sint
• Jeg følger ikke godt nok opp

- Vi identifiserer oss med tankene og tror på dem. Ofte blir tankene ekstra troverdige når vi er slitne. Da strekker vi oss enda litt lenger for å være gode nok. Vi mister kontakten med kroppen og hører ikke på hva den sier, fastslår legen som selv bruker Mindfulness i sin egne travle mamma-hverdag.

Les mer:

Her er metoden som virker mot tidsklemma

Slik får du mer tid til barna

Disse foreldrene får de lykkeligste barna

8 råd til foreldre i tidsklemma

Dette avgjør om du er en god mor

Her er 15 smarte råd.

Denne saken ble første gang publisert 21/03 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.