Slik får du barnet til å si unnskyld

Som foreldre vil vi gjerne lære barna å vise empati og medfølelse. Akkurat som vi ønsker å lære barne våre å takke på en fin måte. Når minstemann dytter kompisen ned fra husken på lekeplassen vil vi gjerne høre et unnskyld med en eneste gang. Det samme gjelder når lillemor sier stygge ting til venninnene sine.

I blant kan det imidlertid være lurt å vente litt. Midt i kampens hete kan det være vanskelig for de små å se hva de egentlig gjorde galt.

Syns du det er riktig å tvinge barna til å si unnskyld? Delta i debatten.

Finn roen først

- Barna bør lære å si unnskyld, men de lærer ikke noe av å tvinges til å si det med en gang. Han eller hun er da kjempesint og klarer ikke å syns synd på noen andre enn seg selv. Da er det mer effektivt å ta barnet ut av situasjonen, roe ham eller henne ned og så i fellesskap finne ut hva som gikk galt, sier Belinda Ekornås.

Hun er psykologspesialist ved Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk, BUP Follo, Akershus Universitetssykehus og doktorgradsstipendiat ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Vest.

Det er viktig å lære seg å takle barnets sinne, for det har svært lite for seg å presse ut et unnskyld hvis barnet egentlig ikke skjønner hva som var så galt.

Uten denne innsikten vil ikke han eller hun være i stand til å takle situasjonen annerledes neste gang.

Skal vise anger

- Voksne er ofte opptatt av at barn ikke bare skal si unnskyld, men at de også skal vise tegn på skamfølelse og "e kte" anger. Det er vanligvis fånyttes og bør unngås, mener Linda Helen Munkvold, førsteamanuensis ved det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, og psykologspesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi.

Barnet kan nemlig godt ha en helt annen oppfatning av hva som skjedde.

Han vil derfor først og fremst forholde seg til sitt eget perspektiv. Det barnet gjorde føltes rimelig fordi lekekameraten sa noe stygt før han slo eller kanskje tok kompisen leken hans i går. Et barn vil gjerne tenke at dette rettferdiggjør at han gjør det samme i dag.

Vanlig høflighet

Samtidig er det, ifølge Munvold, viktig at barn lærer seg vanlig høflighet og skjønner den sosiale betydningen av å si unnskyld. Også for ting som ikke er gjort med vilje.

- Hvorvidt du skal kreve at et barn sier unnskyld avhenger derfor av alderen. Små barn vil ikke ha noen forutsetning for å ta andre folks perspektiv og ta ansvar for andres følelser. Så å tvinge dem til å si unnskyld kan fort bli en ny og unødvendig konflikt, hvor barnet er mest opptatt av å ikke tape ansikt. Hvis barnet er følelsesmessig opprørt, bør du uansett vente til barnet er rolig før du eventuelt oppfordrer til at barnet skal unnskylde seg, sier Munkvold til Foreldre & Barn.

Slik unngår du de typiske foreldrefellene.

Snakk med barna

Samtale med de voksne er viktig når barn har vært i konflikter. De små trenger en forklaring på hvorfor det er riktig å si unnskyld, slik at han eller hun lærer noe om sosiale spilleregler og stimuleres til å ta andres perspektiv. Det å tvinge fram et unnskyld, når tiden er moden for det, kan nemlig være riktig.

- Det kan ha noe for seg så lenge man forklarer hvorfor - nemlig at det er en del av normal høflighet og generelle sosiale spilleregler. På samme måte som man bør lære seg å si takk når man får en gave, selv om man ikke likte det man fikk, bør man lære seg å si unnskyld når det man gjør oppfattes som sårende eller slemt av andre. Og det gjelder selv om det ikke var ment slik, sier Munkvold.

Bekreft gjerne barnets subjektive oppfatning ved å fortelle at du forstår at han bare mente å tulle, men samtidig fortelle at Per likevel ikke syns det var gøy og ble lei seg.

Da lærer barnet gradvis at det er forskjell på intensjonen bak handlingen og hvordan handlingen blir oppfattet av andre, sier hun.

Ikke født empatisk

Empati er nemlig ikke medfødt. Denne egenskapen utvikles hele livet, og mens barnet er i barnehagealder kan du ikke regne med at han eller hun selv er i stand til forstå hvordan andre har det og vise medfølelse.

- Man må opp i skolealder før man får en mer helhetlig forståelse for moral. Antageligvis vil man ikke ha en voksen forståelse før man er rundt 12 år, sier Ekornås til Foreldre & Barn.

De små er for umodne til å skjønne konsekvensene av det de gjør, og en treåring vil for eksempel ikke skjønne at hun gjør noe galt dersom hun tar en kake hvis ingen oppdager det. Får hun ikke kjeft, vil hun heller ikke forstå at det var galt.

- Og en fireåring vil ikke forstå at andre barn får like vondt hvis han slår dem som han selv fikk da lekekameraten slo ham sist uke, sier hun.

Andre muligheter

- Snakk med barnet om det som skjedde, hvorfor det skjedde, hva som ble sagt og gjort og prøv å forklar hvordan det andre barnet kan ha opplevd det. Forsøk å bruk eksempler fra barnets egne opplevelser. La ham eller henne kjenne på egen følelser og på denne måten få en forståelse av hvorfor det er riktig å si unnskyld, sier Ekornås.

Hun anbefaler også at dere snakker om hvilke andre muligheter barnet hadde hatt til å løse konflikten. Kunne man gjort noe annet enn å slå eller si noe stygt? Kunne barna ha hentet en voksen eller kunne barnet kanskje bare ha gått. Få barnet til å forstå at konflikten kunne fått et helt annet utfall.

Lærer nye strategier

Det blir antageligvis flere slike samtaler gjennom oppveksten, men etter hvert vil ganske sikkert budskapet nå inn. Av og til kan det være nødvendig å presse barnet litt. Barnet vil lære nye strategier, konfliktene vil bli færre og løsningene lettere å finne. Da vil også unnskyldningene etter hvert bli mer helhjertet, og selv om de ikke kommer med en gang problemene oppstår vil de likevel ha større betydning.

Les også:

Disse barna vil alle være venn med

Slik får du barna ut av ektesengen

12 råd til positiv barneoppdragelse

La barna få bestemme selv

Denne saken ble første gang publisert 29/09 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.