Fordommer mot enebarn:
Dette skiller enebarn fra andre barn
Er det sant at enebarn skiller seg ut eller er de negative forestillingene rundt barn uten søsken bare myter? Ekspertene svarer.
Enebarn går for å være bortskjemte, egoistiske og lite flinke sosialt.
Det er imidlertid ingenting som tyder på at man kan sette enebarn i en slik bås, ifølge ekspertene.
– Likevel gjør vi det stadig vekk, sier psykolog og forfatter Egil Launes.
Han mener vi altfor lett klistrer merkelapper på barn og forklarer oppførselen deres ut fra det.
Dermed får både enebarn, skilsmissebarn og barn med ADHD passet sitt påskrevet.
Les også: Slik får du empatiske barn
Bare myter
Men forskningen viser at enebarn skiller seg lite fra andre barn. Psykologiprofessor Toni Falbo ved universitetet i Texas er en av dem som har studert enebarn.
Hun har forsket på enebarn og familier med enebarn siden 1970-tallet, og den entydige konklusjonen er at de negative forestillingene om enebarn bare er myter.
- Ingen har noen gang publisert forskning som beviser forestillingene om at enebarnet er ensomt, egoistisk og mistilpasset, sier hun til Psychology Today.
- Flest nobelprisvinnere er enebarn, ifølge svenske Aftonbladet.
- Hvis det er mer enn seks års aldersforskjell mellom søsken, blir de for enebarn å regne.
- Det er ca. 100 millioner enebarn i Kina, etter at Deng Xiaoping innførte ettbarnspolitikken i 1979.
- USAs ledende barnepsykolog på slutten av 1800-tallet, G. Stanley Hall, mente at det å være enebarn kunne betraktes som en sykdom. Enebarn kunne ikke vente å være like tilpasningsdyktige som barn med søsken.
Enebarn kan derimot ha en tendens til noe høyere intelligens samt være noe bedre utdannet enn barn med søsken, men ellers er det ingen forskjell.
Eldst og yngst
I 2009 var 204 444 norske barn uten søsken, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Mange av de yngste vil etter hvert slutte å være enebarn, siden hele 90 prosent av alle 9-åringer bor sammen med søsken.
Psykolog Launes mener at det å være enebarn kan sammenlignes med å være både eldst og yngst i en søskenflokk:
Mange foreldre har store ambisjoner for det første barnet, og bruker mye tid sammen med den førstefødte, men uten søsken vil barnet alltid være yngst i familien, noe det vil ha til felles med barna som er yngst i en søskenflokk.
Sistemann får også ofte friere tøyler.
- Det er selvsagt mindre kostbart å skjemme bort ett barn med materielle goder, enn om man har fire. Men det finnes ingenting som tyder på at enebarn er mer bortskjemte enn andre. De får selvsagt mer tid og oppmerksomhet fra foreldrene, men det har aldri vært skadelig, sier Launes.
Trygge av å bli sett
Gjennomgang av forskning viser at enebarn ikke er mindre sosiale eller mindre veltilpasset i samfunnet.
Det uttaler Kirsten Lycke, professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt på Universitetet i Oslo.
Hun har skrevet en doktoravhandling om søskenforhold, og har tidligere gitt ut bøkene «Samvær mellom søsken» og «Søsken for livet», som blant annet handler om hvordan og hvorfor søsken blir forskjellige.
Fra barna er små tilbringer de fleste mye tid i barnehagen, senere på skole og SFO. Dette gjør at barna fort lærer de sosiale spillereglene.
Dessuten opplever professoren at foreldre med bare ett barn er flinke til å sørge for at barnet får være sammen med andre.
- Foreldre som har ett barn, er ofte mer sammen med det ene barnet, finner på aktiviteter og kommuniserer mer med barnet, sier Lycke.
Hun tror at mye oppmerksomhet fra foreldrene gjør at barnet blir trygt og føler at de nærmeste virkelig bryr seg.
- Det kan jo selvsagt ta overhånd, men jeg er ikke bekymret for det, sier professoren.
Les også(+): Det som sto i barnevernets papirer ga meg sjokk
Kan virke mer avhengige av foreldrene
Pedagogikkprofessoren opplever at enebarn får være med i samtalen mer som en likesinnet, og at barnet i større grad får ta del i den voksnes tenkning.
Er det flere barn i familien, venter gjerne foreldrene med voksenprat til barna har lagt seg.
Hun tror imidlertid det kan være fare for at foreldre til enebarn alltid vil ta parti med eget barn, og ikke ser at det også kan være deres eget barn som starter en konflikt.
- Har man flere barn, vil man som regel se at de starter krangler etter tur, sier Lycke.
Hun tror at enebarn kan virke mer avhengige av foreldrene enn barn med søsken når de er små, men at dette er noe de vanligvis vokser av seg innen skolealder, særlig dersom foreldrene oppmuntrer dem til å leke med andre barn.
Enebarn mer beskyttet
Psykolog Egil Launes tror enebarn ofte er mer beskyttet enn barn med søsken.
Dette fordi foreldrene kun har det ene barnet og føler seg mer sårbare. Skjer det noe med barnet, vil de stå tomhendte tilbake.
- Dette avhenger selvsagt også av foreldrenes personlighet. Ikke alle er like bekymret, sier Launes.
For dem som prøver å få flere barn uten å lykkes, kan det føles tungt at barnet ikke får søsken. Barnet selv vil gå glipp av det positive ved å være knyttet så nært til andre barn.
Les også: Derfor skal du dyrke denne type lek
Slipper å kjempe
Uten søsken vil man også gå glipp av kampen om posisjon i søskenflokken, noe som har både positive og negative sider.
Enebarnet slipper å kjempe fordi det har sin ubestridte posisjon, men for noen kan møtet med verden bli tøft når man skal innrette seg etter andre og må kjempe om godene.
- Men det å være enebarn vil ikke ha betydning for hvordan barnet klarer seg senere i livet, understreker Launes.
Han tror enebarn kan savne litt av den familieidentiteten søsken er en del av. Disse kan imidlertid erstattes av gode venner.
- Mange som vokser opp med søsken, velger uansett å knytte bånd til venner, mens søskenforholdet nedtones i voksen alder. Her er vi svært ulike, sier han.
Denne saken ble første gang publisert 20/06 2011, og sist oppdatert 21/07 2021.
