Barns personlighet
Derfor skal du gjøre forskjell på barna
Oppdrar du ungene helt likt? Sjekk hvordan du takler 10 vanlige personlighetrekk.
- Vær veldig forsiktig med å sammenligne barna åpent eller presse dem inn i den stilen eller væremåten som ligner mest på det du selv har mest sans for, sier Knut Halfdan Svendsen, psykolog og en av forfatterne av boka Foreldrehjelpen - oppdragelse som virker.
Mange foreldre opplever at de har bedre kjemi med ett av barna sine, kanskje føler de at de liker dette barnet bedre enn de andre.
De fem personlighetstrekkene
Personlighet blir gjerne definert som en slags plattform eller en disposisjon til å se og reagere på verden på en bestemt måte. Personlighetstrekkene måles ofte ut ifra graden av utadvendthet, medmenneskelighet, kontroll, følelsesmessig stabilitet og intellekt.
Sjekk hvilken personlighet du og barna dine har vel hjelp av denne guiden.
SLIK BEHANDLER DU BARNA DINE FORSKJELLIG:
Rådene er utarbeidet av psykolog Knut Halfdan Svendsen. Han understreker at personligheten alltid vil påvirkes og justeres av både situasjonen og den barnet har et samspill med, selv om de grunnleggende trekkene ligger i genene.
1. UTADVENDTE versus TILBAKEHOLDNE barn
Utadvendte barn er lettere å forholde seg til enn innadvendte. De er lette å forstå, åpne og ofte mer sosiale. Det siste forutsetter at barnet også har utviklet sin medfødte evne til empati. Utfordringen er at et utadvendt barn kan dominere mye. Da kan det være hensiktsmessig å «regulere» det litt slik at andre også slipper til.
Tilbakeholdne og beskjedne barn kan være en utfordring, særlig hvis foreldrene er utadvendte. Kunsten er å balansere mellom å respektere barnets grunnatur og å utfordre det passe. Det er ikke galt i å trives i eget selskap, men hvis barnet isolerer seg og er overengstelig, bør foreldrene oppmuntre og utfordre det til å delta i sosiale sammenhenger.
2. EGOISTISKE OG KONKURRANSEINNSTILTE versus SAMARBEIDSVILLIGE BARN
Det konkurranseinnstilte barnet forsvarer egne interesser, noe som i seg selv er en styrke. Men dersom denne væremåten fører til dårlig sosial tilpasning eller avhengighet av stadig suksess, bør foreldrene våkne opp. Barnet trenger læring i å dele. Om foreldrene selv har belønnet, og lagt vel mye i å vinne eller være flink, må de samme foreldrene gå i seg selv og forsterke og oppmuntre barnet til å dele med andre, samt invitere til aktiviteter som er mindre fokusert på å vinne.
Det samarbeidsvillige barnet er i utgangspunktet ikke noe vi skal gjøre så mye med, bortsett fra hvis det utsletter seg selv og lar andre dominere for mye.
3. STILLE OG ROLIGE versus STRESSEDE OG IRRITABLE BARN
Det stille og forsiktige barnet må respekteres for sin grunnatur. Men når grunnaturen hindrer sunn og vanlig livsutfoldelse eller fører til mye tristhet, selvforakt og sterk redsel, bør vi hjelpe barna. Først må foreldrene akseptere at barna opplever verden som de gjør. Så kan de utfordre den fastlåste tenkningen slik at barnet blir friere til å forstå både seg selv, situasjonen og andre på flere måter.
Det stressede og irritable barnet kan besitte en god kraft til å være utålmodig og fremoverrettet. Det er først når en slik tenke- og væremåte hindrer barnet i sosialt samspill og selvstendighet at vi må hjelpe det til å regulere seg ned og finne fram til realistiske fortolkninger av situasjonen.
4. NYSGJERRIGE versus KONVENSJONELLE BARN
Det nysgjerrige og søkende barnet har godt av å få rom til å utforske verden ekstra, men ikke uten rammer og grenser. Det skal både få utfolde seg og samtidig lære seg disiplin og tålmodighet. Husk at det er viktig å «koble seg til barnet sitt» og sjekke om du har kontakt før du setter i gang på med å påvirke det i en eller annen retning. Tvang eller sterk makt anbefales ikke.
Det konvensjonelle barnet trenger passe utfordringer og har godt av å bli strukket litt inn i nye aktiviteter. Poenget er at de får smaken på noe nytt, og at det frister til gjentagelse. Men alle skal og kan ikke være like kreative. Vi trenger grundige mennesker som kan sette noen av de kreative ideene ut i livet.
5. RYDDIGE BARN SOM UTSETTER BEHOV versus BARN MED LITEN SELVDISIPLIN
Det ryddige barnet skal få anerkjennelse for at det holder orden, men trenger å lære å gi litt blaffen innimellom og lære gleden ved å leke uten et formål.
Det udisiplinerte barnet skal få være rotebukk av og til, men trenger samtidig veiledning i å utsette behov, spare og til å vente på tur.
Arv betyr mye
Gullungenes personlighet vil alltid være et resultat av både arv og miljø. Selv om plasseringen i søkenflokken kan påvirke barnas personlighet, er arv kanskje viktigere enn du tror.
- Alle som har mer enn ett barn, skjønner hvor mye arv betyr. Barn er forskjellige fra første dag, sier Svenn Torgersen, professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo.
Noen personlighetstrekk kan du altså se allerede på fødestuen, mens andre kan dukke opp når du er 80. Ofte vil du oppleve at utseendet har forandret seg mye mer enn personligheten når du møter igjen en person etter mange år.
- Forskere har funnet ut at personlighetstrekkene er veldig stabile fra 3-årsalderen og 30 år fram i tid, sier Torgersen.
Skal ikke forme barna
Det viktigste foreldre kan gjøre er å ta utgangspunkt i hvordan barna er - på godt og vondt.
- Det er med personlighet som med talenter. Selv ikke en god fotballtrener kan gjøre gode fotballspillere ut av hvem som helst.
- Vi må slutte å tenke på at vi skal forme barna. Da vil det bli en evig mismatch mellom dem barna er og det foreldrene forventer. Prøv heller å legge til rette for best mulig livskvalitet både for barna og dere selv, sier professoren.
- Et sjenert barn kommer aldri til å nyte et cocktailparty. Et engstelig barn blir aldri veldig trygt. En hissigpropp vil aldri bli utpreget rolig. Og en som er gjennomført rotete, kommer definitivt ikke til å bli et ordensmenneske.
Må gjøre det de ikke liker
De rotete barna må likevel lære seg å rydde. Impulsive barn må i mange situasjoner tvinge seg til å være tålmodige og vente. Dere skal selvsagt ha regler.
- Alle må gjøre det de ikke liker av og til. Du kan lære deg å dekke til et festmåltid, men det betyr ikke nødvendigvis at du liker å arrangere slike selskaper. Selv om du ikke kan presse engstelige og forsiktige barn til å bli kjempesosiale, kan de lære å bli mindre innadvendte.
Er barnet engstelig, tiltrekker det seg all informasjon som kan gjøre det mer engstelig. Har han lav selvfølelse, suger han til seg alt som kan gjøre selvfølelsen enda lavere. Ifølge professor Torgersen virker all påvirkning sterkere på de egenskapene du allerede har. Om du selv eller barnet ditt har lav selvfølelse, gjelder det å begrense det som svekker selvfølelsen ytterligere.
Unngå grøftene
Respekt for personlighet, både vår egen og andres, er viktig, men samtidig må vi unngå grøftene, mener psykolog Svendsen.
- Den ene grøfta er: Jeg kan ikke forandre meg. Den andre grøfta er: Jeg må tilpasse meg andre eller situasjonen fullt ut.
- Ingen av disse veiene fører fram. Selvsagt kan vi justere, strekke og slipe noen av våre personlighetstrekk. Vi kan jobbe med vårt eget mentale fokus, det vi kaller tankens kraft, sier psykologen.
Finn alternative tanker
En innadvent person som ligger lavere i terrenget enn hun ønsker, kan lære seg å finne ut hvilke «tankefiltre» som forsterker en slik væremåte, og lære seg alternative tankefiltre som gir andre opplevelser, oppførsler og følelser. Hjelp barnet til å skjønne at det er tankene som fortolker og filtrerer virkeligheten.
- De kan ikke grunnleggende endre sin natur, men de kan påvirke sine tanketilbøyeligheter og sine reaksjonstilbøyeligheter, sier Svendsen.
Les mer:
Slik gjør du barnet ditt tøffere
Hvordan takle barns raseriutbrudd
Liker du ett av barna dine best?
NYTT I NORGE: Foreldre & Barn 3til7 - trygge og morsomme dataspill
Denne saken ble første gang publisert 08/03 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.