Skilsmisse og separasjon

Slik skilles dere uten å skade barna

12 tips til foreldrenes oppførsel mot barna når skilsmissen banker på døra.

BARN OG SKILSMISSE: Sorg er en helt normal reaksjon hos barn når foreldrene skiller seg.
BARN OG SKILSMISSE: Sorg er en helt normal reaksjon hos barn når foreldrene skiller seg. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: www.colourbox.com
Først publisert Sist oppdatert

FAKTA OM SKILSMISSER

  • I 2016 skilte 9345 par seg, mens 10 842 tok ut separasjon.
  • Skilsmisseraten for menn var høyest i aldersgruppen 40-44 år.
  • Skilsmisseraten for kvinner var høyest i aldersgruppene 35-39 år og 40-44 år.

    Kilde: SSB

At pappa og mamma skal skilles, er de fleste barns store skrekk. De færreste foreldre og par tar lett på å utsette barn for en skilsmisse.

Foreldre ønsker normalt det beste for sine barn, og er bekymret for i hvilken grad en skilsmisse vil skade de små.

Ikke barnas valg

- Det er liten tvil om at et samlivsbrudd preger barna. Noen få reagerer med lettelse, men de fleste med sorg. Uansett hvor oppmerksomme, bevisste og flinke foreldre måtte være, er aldri bruddet eller en nyetablering barnas valg - de er med på kjøpet, sier klinisk sosionom og familieterapeut Jannicke W. Tindberg ved Østensjø familiekontor i Oslo, til Foreldre.no.

Hver dag møter Tindberg gifte eller samboende par med barn under 16 år, som skal gå fra hverandre. Hun har også i oppgave å mekle i skilsmissesaker, og opplever at alle saker på en eller annen måte er vonde og vanskelige.

Belastningen varierer

Det er vanskelig å tallfeste hvor skadelig et brudd mellom foreldrene er for barna. Men at barna preges når mamma og pappa går hvert til sitt, er hun ikke i tvil om. Selv ikke i sakene hvor skilsmisse er det beste for barna.

- Vold, store konflikter i samlivet og slike ting kan være med på å gjøre en skilsmisse helt nødvendig, men hvor stor belastningen er varierer fra barn til barn, sier Tindberg.

- Sjalusi, sorg og bitterhet kan forverre en skilsmisse. Jo høyere konfliktnivå, desto større behov for klare kjøreregler, sier familieterapeut Kate Elin Søyland ved Åpen Dialog i Sandnes.

BARNAS ØNSKELISTE

Barneombudet har laget en tydelig ønskeliste på vegne av barn som opplever samlivsbrudd:

- Bo i nærheten av hverandre.

- Vær venner.

- Ikke krangle i nærheten av meg.

- Spør meg om hva jeg mener, men ikke la meg bestemme hva som skjer.

- Ikke konkurrer om hvem som er den beste forelderen.

- Ikke betro deres følelser til meg.

- La meg beholde mitt gamle nærmiljø.

- Ikke bruk meg som budbringer.

- La meg få beholde mitt liv.

Kilde: Barneombudet

- Aldri lett å skilles uten å skade barna

De aller fleste barn ønsker at mamma og pappa bor i samme hus. Det er det mest praktiske og skaper den letteste hverdagen for barna.

Jannicke W. Tindberg mener at det aldri er lett å unngå at barna preges og tar skade av at foreldrene flytter fra hverandre. Sorg er en helt normal reaksjon.

To viktige faktorer

Men det er, ifølge Tindberg, to forhold som avgjør skadeomfanget hos barn når foreldrene velger å gå hver sin vei:

1: Foreldrenes evne til samarbeid etter at de har flyttet fra hverandre.

2: At de ikke bruker barna mot den andre parten.

Bruker barna som ammunisjon

- Hvis krigen fortsetter, eller kontakten mellom foreldrene blir dårlig og barna befinner seg i et minefelt, rammes de hardt. Ofte blandes foreldrenes vonde følelser inn i praktiske og økonomiske forhold. Klarer man å samarbeide, og ikke bruke barna som ammunisjon, er prognosen god og skadeomfanget betydelig mindre, sier Tindberg.

Slik gikk det med jentene fra «Unge Mødre»
Pluss ikon
Slik gikk det med jentene fra «Unge Mødre»

Utålmodige foreldre

Det er mange problemer som melder seg når samlivsbruddet er et faktum. Bosted, samvær, ferier, høytider, økonomi og uenigheter om omsorgen, er vanlige problemtemaer. Men det er spesielt på ett område Tindberg anbefaler foreldre, som skiller seg, å sette bremsene på.

- Jeg har sett eksempler på utålmodige foreldre, som ikke fort nok får etablert seg på nytt, eller vil introdusere den nye partneren inn på barnas og familiens arena. Det er ikke spesielt strategisk i forhold til den andre, og det er ikke å ta barna på alvor, sier Tindberg.

Hun poengterer at barn trenger tid til å være sammen med foreldrene, tilpasse seg en ny situasjon og få sørge over skilsmissen.

- Det burde vært en lovpålagt karantene for disse foreldrene. Om den nye partneren og dette forholdet er årsaken til bruddet, er det ekstra ille. Disse sakene ses ofte igjen i domstolen i tvister om samvær, bosted og slike ting, forteller Tindberg.

Krigssituasjoner ikke uvanlig

I Storbritannia mener den mest erfarne dommeren i skilsmissesaker, Sir Nicholas Wall, at barn altfor ofte brukes som ammunisjon når foreldrene skal gå fra hverandre, og at det er direkte skadelig for barnas velferd. Barnas arena blir slagmark for krigen mellom foreldrene.

Norske barn trekkes også ofte inn i foreldrenes konflikt i en skilsmisse.

- Det er i hvert fall ikke uvanlig, uten at jeg kan dokumentere det. Jeg opplever det ofte i min kliniske hverdag. Det er jo ikke mange foreldre som selv vil mene at de bidrar til dette, men som i sine krenkelser og hat til den andre ikke ser konsekvensene av sine handlinger, eller mangel på dem, sier Tindberg.

Til foreldre som trekker inn barna i en skilsmissekonflikt, er det kontante rådet at det for all del må unngås.

- Hvis de vil unngå å skade barnet sitt, må det unngås. Foreldrene må få faglige begrunnelser og dokumentasjon på at barna kan utvikle en depresjon. Det er en alvorlig risikofaktor for å utvikle senere atferdsforstyrrelser. Det går utover barnas konsentrasjon, hukommelse og livsutfoldelse. Selvmordstankene kan også komme, sier Tindberg.

At konflikten mellom foreldrene blir så stor at de ikke lenger har kapasitet til å se og hjelpe barna sine, mener Tindberg er skadelig over tid.

- Vi må huske på at barn er avhengig av de voksne. Barn tar lett ansvar, og strekker seg for langt i forsøk på å være lojale og passe på at mamma og pappa har det bra.

To hjem - hva nå?

Når skilsmissen er et faktum, og barna får to bosteder som begge skal kalles «hjem», er det nødvendig at mamma og pappa tilrettelegger for dette.

- Mye av det som er nevnt, er viktig, men det er også viktig å ta med barna på råd og lytte til ønskene deres helt til de er myndige, være fri til å snakke om hva de gjør i det ene hjemmet til den andre forelderen og motsatt. La barna innrede sitt nye rom. Barn er jo også heldigvis positive, små mennesker og takler omskiftninger, avslutter Tindberg.

RÅDGIVER VED SKILSMISSER: Ikke skynd dere, la overgangen ta den tiden den trenger 
for barnas beste, råder familieterapeut Jannicke W. Tindberg.
RÅDGIVER VED SKILSMISSER: Ikke skynd dere, la overgangen ta den tiden den trenger for barnas beste, råder familieterapeut Jannicke W. Tindberg. Foto: FOTO: Privat