mobbing i skolen
Det du vil vite om mobbing i skolen
Også foreldre kan gjennomføre tiltak for å forebygge mobbing i skolen.
Mange barn gruer seg til å gå på skolen hver eneste dag fordi de blir plaget på skolen. Mobbing blir ofte definert som langvarig vold, fysisk eller psykologisk, utført av et individ eller en gruppe, og rettet mot en person som ikke er i stand til å forsvare seg.
Det kan dreie seg om fysiske slag, spark, kloring og dytting, eller i form av utestengning og utfrysing, hvor mobbeofferet ikke får delta sosialt med andre barn.
De siste årene har også digital mobbing, også kjent som nettmobbing, blitt mer vanlig.
Mobbing i skolen
Tegn på at barnet blir mobbet:
- - Barnet gruer seg til å gå på skolen, og sier det er sykt uten at foreldre kan se tegn til sykdom.
- - Noen blir virkelig syke, for eksempel vondt i hodet eller i magen.
- - Barnet går omveier til og fra skolen for å unngå plagerne.
- - Barnet isolerer seg.
- - Klær, skolesaker og andre ting forsvinner eller blir ødelagte.
- - Skoleprestasjonene blir svakere, barnet har vansker med å konsentrere seg.
- - Barnet vil ikke gå ut på skolen, men holder seg nær de voksne.
- - Barnet foretrekker å være sammen med barn som er betydelig yngre.
- - Barnet knytter seg unormalt sterkt til ting eller dyr.
- - Barnet er trist og deprimert.
- - Barnet har gjentatte infeksjoner som kan tyde på nedsatt immunforsvar.
Kilde: Professor Erling Roland.
Professor ved Senter for atferdsforskning på Universitetet i Stavanger, Erling Roland, forklarer at store undersøkelser, som Elevundersøkelsen som Utdanningsdirektoratet gjennomfører hvert år, viser at omkring fem prosent av barn i grunnskolen utsettes for mobbing releativt ofte. Det vil si to-tre ganger i måneden eller oftere.
- Det er såpass hyppig at disse barna føler seg utsatt og kan være redde for å gå på skolen. Til sammen dreier det seg om flere tusen barn, sier han.
Nesten like mange mobber andre regelmessig, til tross for at skoler har antimobbeprogrammer og setter mobbing på dagsorden.
- Tydelige holdninger og tiltak kan stoppe mobbing. Ifølge § 9a i Opplæringsloven har skolen plikt til å ta tak i mobbeproblematikk, men det er opp til hver enkelt skole hvordan de gjør dette, forklarer Roland.
Professoren mener det er tre viktige temaer som alle skoler må ta stilling til. Det første er hva skolen gjør for å forebygge, det andre er hva skolen gjør for å oppdage mobbing, og det tredje er hva skolen gjør når de har oppdaget mobbingen.
- Sammenlignet med andre land i Europa, vil jeg si at norske skoler har gjort en bra jobb de siste årene. Når det er sagt, er det fortsatt store forskjeller fra skole til skole, og ikke alle er like flinke, sier Roland.
Han mener at Norge har gode mobbeprogram, som Zero og Olweus-programmet.
- Mobbeprogrammene er til stor hjelp for å forebygge og stoppe mobbing. Men det krever at skolene tar disse i bruk på en ordentlig måte, sier han.
Les også: Skal barnet få bruke sosiale medier?
Konsekvenser av mobbing
Barn som blir mobbet vil grue seg til å gå på skolen og kan gjerne si at de er syke uten at foreldrene kan se tegn til sykdom. Noen blir også virkelig syke, på den måten at de får vondt i hodet eller magen. Andre barn får gjentatte infeksjoner som kan tyde på nedsatt immunforsvar.
- Etter hvert vil barnet virke trist og deprimert, og gjerne isolere seg. Det vil ikke lenger gå ut om ettermiddagen eller kvelden, sier Roland.
Forskning viser at langvarig mobbing i verste fall kan føre til at en del mobbeofre utvikler posttraumatisk stress-symptomer, på samme måte som barn som har opplevd eksempelvis naturkatastrofer.
Tiltak mot mobbing i skolen
Lederen i foreningen Mobbing i skolen, Irma Rustad, har lang erfaring med rådgivning i mobbesaker. Hun mener at selv om det er viktig for foreldre å reagere ved mistanke om mobbing, kan det være lurt å trå noe varsomt i starten.
Tips til foreldre:
- - Bygg nettverk med andre foreldre.
- - Engasjer deg i skolen, meld deg som klassekontakt, SU- og FAU-representant.
- - Bistå barnet i å bygge sosiale nettverk. Avtal med andre foreldre, noen har rullerende ordning med tid hjemme etter skolen.
- - Ha skoleutstyret i orden. Det bidrar til at barnet føler seg komfortabel og trygg på skolen.
- - Følg med på beskjeder, timeplaner og lekser.
- - Vær tidlig ute. Kommer barnet sent til skolen, kan dagens første sosiale grupper allerede være etablert, og leken er i gang. Det er en fordel å være med i leken fra starten av.
- - Vurder nettverk utenfor skolen. Ikke la barnet kun omgås barn fra klassen. Finn venner i andre miljøer.
- - Vær varsom med konflikter i skolesammenheng.
Kilde: Irma Rustad og foreningen Mobbing i skolen.
- Foreldre som selv har opplevd mobbing er gjerne ekstra sensitive overfor problemet. De kan være flinke til å oppdage mobbing, men kan også bli sterkere emosjonelt berørt. Selv om det er viktig å reagere, bør du ikke overreagere. Fastlåste konflikter kan skape ekstra problemer for barnet på skolen, forklarer Rustad.
Selv om barnet ditt har en dårlig dag på skolen, trenger ikke det å bety at barnet blir mobbet, minner hun om. Det tjener ikke barnet å skape unødvendige konflikter.
- Men kjenner du igjen signalene på mobbing, så er det viktig å handle. Jeg vil anbefale foreldre som er i tvil om å ta kontakt med for eksempel Barneombudet. Der kan du få gode råd til hvordan du best skal gå frem, sier hun.
Foreldresamarbeid forebygger
Måten klassemiljøet kommer i gang på når barna begynner i første klasse er viktig. Roland mener at foreldre kan gjøre mye for å forebygge mobbing.
- Ha en god samtale med barnet om det å begynne på skolen, minn om at de skal være snille med hverandre, og be barna si fra til foreldre eller læreren om de opplever mobbing. Vis interesse for skolen og hvordan barna har det sosialt, anbefaler han.
Rustad råder alle til å bygge nettverk med andre foreldre i klassen. Ring gjerne foreldre og inviter barn over før skolen begynner, slik at barnet har noen kjente ansikt å forholde seg til første skoledag, eller på AKS eller SFO.
- Det er verdifullt for barnet om du hjelper til med å bygge sosiale nettverk. Noen deler for eksempel på å følge og hente barnet til skolen det første året, da det gir trygghet. Inviter andre barn med hjem etter skolen, og hør om ikke andre foreldre kan invitere igjen, sier hun.
Det kan virke forebyggende å engasjere seg i skolen.
- Meld deg som klassekontakt eller FAU-representant. Det gir nettverk med andre engasjerte foreldre, sier Rustad.
Les også: Slik foregår utviklingen til 6-åringen
Venner utenfor skolen
Ifølge Rustad er det også lurt å la barnet danne nettverk utenfor skolen.
- Mange barn omgås kun barn fra klassen, om det så er på skolen, SFO eller på fritidsaktiviteter som fotball og dans. Hvis barnet da blir mobbet på skolen, er det synd å ikke ha noen aktiviteter og venner utenfor klassemiljøet, sier hun.