Minner om organisert kriminalitet

- Mobbing er en handling, ikke en egenskap. Vi må slutte å spørre: «Hvorfor mobbes du?», for det finnes ingen grunn til at noen mobbes. Det er ikke der problemet ligger. Vi må flytte fokuset, og i stedet spørre: «Hvorfor mobber du?».

Ann Kristin Liland vet hva hun snakker om. I boka Alle mot én, som ble lansert denne uken, skriver hun om hvordan sønnen Robert ble mobbet på ungdomsskolen, og hvilke enorme konsekvenser det har fått ikke bare for ham selv, men for hele familien.

- Det går kanskje ikke an å sette seg inn i hvor ødeleggende mobbing er uten å ha opplevd det selv. Det er så komplekst, og det er så lite som skal til for å ødelegge en hel familie. Vi er heldige fordi vi er blitt veldig sammensveiset av dette, men jeg tror like gjerne det kan gå andre veien, sier hun.

Startet med en krangel

Det var egentlig en bagatell som startet det hele: En krangel om et dataspill.

Sommeren før Robert skal begynne på ungdomsskolen, blir han og en klassekamerat uvenner på grunn av et dataspill. Det er en hendelse av den typen de fleste foreldre en eller annen gang vil støte på, og som i de aller fleste tilfeller ordner seg. Men i Roberts tilfelle blir det starten på et helvete som skal vare i mange år. Og som på sett og vis gjør det fortsatt.

- Jeg hadde aldri forventet at dette skulle skje med Robert. Han var en populær gutt som var flink på skolen og hadde mange venner. Men utover høsten forandret han seg. Han ble mer og mer stille, var mest alene på rommet sitt, og vennene hans sluttet helt å ringe på døra. Jeg merket at noe var feil, men han ville ikke si noe, forteller Ann Kristin.

- Et helvete

Det som først hadde vært en krangel, blir raskt til noe helt annet. Det blir til et skred, et ras som vokser seg større og større, og til slutt antar dimensjoner det for utenforstående er vanskelig å forestille seg: Ondsinnete rykter, utestenging, trakassering, trusler, vold. Robert blir truet i timene, angrepet i skolegården, banket opp på bussen. Han får aldri fred, men lever i konstant frykt for at mobberne en dag faktisk skal klare det de hele tiden truer ham med - å ta livet av ham.

- Det finnes ikke ord som kan dekke fullt ut hvordan jeg hadde det. Det var et ubeskrivelig helvete, jeg ble banket opp både mentalt og fysisk. Og etter hvert trodde jeg på det de sa, at jeg var en patetisk taper, forteller Robert.

Natt til julaften 2003 forsøker Robert å begå selvmord, 14 år gammel.

Han klarer det nesten. Hadde det ikke vært for at greina han velger å henge seg i, knekker. Først ni år senere, i 2012, forteller han om det til foreldrene sine.

Skolen dysset ned

Gjentatte ganger tar foreldrene opp den grove mobbingen med skolen. Skoleledelsen gjør de fleste feilene i boka, blant annet ved å behandle mobbingen som en konflikt - og gjør dermed vondt verre. Lite eller ingenting blir gjort for å trygge Roberts skolehverdag.

- Det tok ikke lang tid før vi foreldre hadde mye mer mobbekompetanse enn skoleledelsen. Hvis de hadde tatt skikkelig tak i det med en gang, i stedet for bare å dysse det ned, kunne mye vært annerledes, sier Ann Kristin.

Mobbingen får fortsette fritt helt fram til Robert går i tiende klasse. Familien velger å gå til politianmeldelse etter at Robert blir brutalt banket opp på bussen i 2004, og to av guttene som står bak, de to verste mobberne i gjengen, blir dømt til betinget fengselsstraff. Det er et språk foreldrene til guttene endelig forstår.

- Det er foreldres ansvar å lære barna sine empati, men mange foreldre klarer ikke å tro at egne barn kan gjøre noe galt. Den perfekte fasaden står i veien for oss, og gjør at vi tror vi ikke er gode nok foreldre hvis vi innrømmer at ungene har gjort noe galt. Men det er ingen skam i å ha barn som gjør gale ting, alle barn gjør feil. Skammen ligger i at du som forelder ikke gjør noe med det, sier Ann Kristin.

Store senskader

Da mobbingen endelig opphører, tror Ann Kristin at nå vil alt bli bedre. Det blir det ikke. Robert sliter med senskader etter mobbingen, og de øker stadig i omfang: Konsentrasjonsproblemer, angst, depresjon, selvmedisinering i form av rus, selvskading og selvmordstanker.

I 2012 får han diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Like etter går familien til sak mot Søgne kommune for ikke å ha satt i gang tiltak for å stoppe mobbingen, og for de senskadene som mobbingen har påført Robert. I februar 2013 blir kommunen blir dømt til å betale Robert erstatning.

- Senskader er så tabu, men det er viktig å snakke om. Jeg tror foreldre ville gjort mye mer for å stoppe mobbingen hvis de visste hvor mye skade det påfører både den som blir mobbet de som mobber, sier Ann Kristin.

Forskning viser nemlig at det ofte går dårlig senere i livet også for den som står bak mobbingen. Flere av dem som var mest pågående når det gjaldt mobbing av Robert, er i dag kriminelle rusmisbrukere.

- I dag er det fremdeles noen som er redde for å si unnskyld til Robert offentlig, fordi de vet at det er andre som ikke vil like det. Denne typen mobbing minner faktisk ganske mye om organisert kriminalitet, sier Ann Kristin.

Robert nikker:

- Det er jo faktisk dét det var. Den gjengen fikk lov til å styre skolen som en mafia.

Vil hjelpe andre

Han innrømmer at han har vært veldig ambivalent til at det skulle skrives en bok om opplevelsene hans i oppveksten. Men nå som boka er utgitt, er det de positive følelsene som er i flertall.

- Det er vanskelig og en lettelse for meg samtidig. Jeg har brukt mange år på å engasjere meg i andres problemer i stedet for mine egne, men nå har jeg klart å begynne å snakke om det og ta tak i det selv. Det har gitt meg mange mareritt, men det gjør meg mer kapabel til å forstå hva jeg har vært gjennom. Og denne boka er verdifull for samfunnet, vi trenger en sånn bok. Jeg håper den kan være til hjelp for andre i samme situasjon, sier Robert.

Les også:

Slik hjelper du barnet ditt å unngå mobbing

En av fire mobbes i barnehagen

Slik gir du barnet ditt indre styrke

Denne saken ble første gang publisert 23/09 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.