Barn og mobbing:
- Verre å bli utestengt enn å bli slått
Mange barn og unge som blir mobbet, forteller at de heller tar imot slag og blåmerker enn å bli utestengt og avvist.
- Det er nok den massive og jevnlige påminnelsen av å være uønsket av alle som virker spesielt ødeleggende, sier Tove Flack.
Hun forsker på skjult mobbing ved Senter for Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.
Ingen sier hei
- Tenk deg at du dag etter dag opplever at ingen smiler eller sier hei til deg når du kommer. At du går på do for å spise matpakken din fordi du ikke vil skilte med din ensomhet i skolegården. At du ser mennesker fnise og kikke på deg. At din medelev trekker pulten sin litt vekk fra din når hun har fått beskjed om at dere skal være på samme gruppe i dag, sier Flack.
En annen ting som gjør at den skjulte mobbingen for mange føles ekstra ille, er at det handler om jevnlig avvisning fra hele elevgruppa, ikke bare noen få.
Også blant de yngre barna forekommer det mobbing: En av fire mobbes i barnehagen
Fysisk mobbing utføres ofte av en liten gruppe som ikke har støtte for det de gjør blant alle elevene, forteller Flack.
Tegn på mobbing
- Barnet gruer seg til å gå i barnehagen eller på skolen, og sier det er sykt uten at foreldre kan se noen tegn på sykdom. Noen blir også virkelig syke, på den måten at de får vondt i hodet eller magen, fordi de gruer seg til det som venter dem.
- Barnet går omveier til og fra skolen for å unngå plagerne.
- Barnet isolerer seg, det vil for eksempel ikke gå ut om ettermiddagen og om kvelden.
- Klær, skolesaker og andre ting forsvinner eller blir ødelagt oftere enn normalt.
- Klær eller andre ting barnet har ønsket seg, kan uten varsel bli lagt bort fordi noen har ertet.
- Pengeforbruket kan øke, barnet betaler for å slippe å bli plaget.
- Skoleprestasjonene blir svakere, barnet har vansker med å konsentrere seg.
- Barnet vil ikke gå ut på skolen, men holder seg nær de voksne.
- Barnet foretrekker å være sammen med barn som er betydelig yngre.
- Barnet knytter seg unormalt sterkt til ting eller dyr.
- Barnet er trist og deprimert.
- Barnet har gjentatte infeksjoner som kan tyde på nedsatt immunforsvar.
Kilde: mobbingiskolen.no
- Den som utsettes for utestengning, møter gjerne avvisning fra hele elevgruppa gjennom hverdagen. Baksnakking og ryktespredning påvirker alle elevene. De utvikler gradvis et negativt inntrykk av personen som blir mobbet, og derved tar de avstand fra vedkommende, sier forskeren.
Hun legger til at man likevel ikke skal nedvurdere fysisk mobbing.
- Fysisk mobbing kan selvsagt også være veldig belastende, og skadevirkningene av vold må på ingen måte bagatelliseres. Å bli utsatt for fysisk vold innebærer manglende anerkjennelse fra mobberne. Det gjør dessuten fysisk vondt, sier hun.
"The silent treatment"
Det finnes utallige små og skjulte måter å krenke et annet menneske på. Man kan la være å ta kontakt, ikke invitere og ikke snakke til.
Mobberne kan bruke ulike teknikker for å få personen til å føle seg avvist, som blikk, ansiktsuttrykk, tonefall, tegn, kommentarer og andre små, negative handlinger.
- De kan overse en person fullstendig. Man kan også gi en annen «silent treatment». Når en bestemt person sier noe, er det ingen som svarer. Når hun kommer til bordet, flytter de andre jentene seg. Hun blir ikke invitert på fester. Hun blir slettet fra vennelister på Facebook og fra telefonlistene på mobilen, sier mobbeforskeren.
Vanskelig å oppdage
Skjult mobbing har ikke et dramatisk uttrykk. Det kan se svært uskyldig ut på overflaten.
Derfor er det en fare for at voksne bagatelliserer det som skjer, og tror at det dreier seg om små konflikter.
- Typiske tegn på skjult mobbing kan være når barn går alene i friminuttene eller at de ikke snakker noe med andre når de er i klassen. Ser man at barn er mye alene, mener jeg voksne har plikt til å undersøke om årsaken ligger i hvordan andre snakker til og om dette barnet, sier Flack.
Mange ensomme barn
Ifølge en undersøkelse Røde Kors har gjort tidligere i år, oppgir ett av tre barn i Norge mellom 8 og 19 år at de føler seg ensomme ofte eller av og til.
Aller størst er ensomheten blant jenter på videregående skole, der nesten halvparten oppgir at de er ensomme.
I tillegg forteller nesten halvparten av de som føler seg ensomme, at de forsøker å skjule ensomheten.
Nelli Kongshaug er leder for Røde Kors' samtaletilbud for barn og unge, Kors på halsen. Hun ser en tydelig sammenheng mellom mobbing og ensomhet.
- Å bli mobbet er ofte en direkte årsak til at man føler seg ensom. Men ensomhet er også en individuell følelse. Det er forskjellige ting som utløser den. Man trenger ikke være alene for å føle seg ensom. Man kan ha fem hundre venner på Facebook og allikevel være ensom, sier Kongshaug.
Rammer ekstra hardt
Hun mener skjult mobbingen har flyttet fra skolegården og skoleveien og hjem til de som blir mobbet. Tidligere kunne en som ble mobbet føle seg trygg hjemme. Slik er det ikke lenger.
- Noen skoler skilter med at det ikke foregår noe mobbing på skolen eller i skolegården. Da er det stor fare for at mobbingen er flyttet over til sosiale medier, sier Kongshaug.
- Hvis man blir mobbet gjennom sosiale medier og meldinger på mobilen, føler man seg aldri trygg. Det foregår hele døgnet. Man har aldri noe fristed. Derfor rammer denne formen for mobbing hardere, sier Kongshaug, og legger til at mobbingen i tillegg blir mer synlig.
- Alle kan lese en melding på Facebook. Og alle kan se at den samme personen ikke blir bedt på arrangementer, eller at ingen liker bildene eller sitatene vedkommende legger ut. Det oppfattes ofte som verre enn fysisk mobbing på skolen.
Les også:
Her i landet er det mest mobbing
Slik bygger du opp barnets selvtillit
Denne saken ble første gang publisert 28/08 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.