Barn som mobber
Ettergivenhet hos foreldre kan utløse mobbing
Ser du mobberen på dette bildet?
Mobbing er et alvorlig samfunnsproblem, og for mange av dem som blir mobbet starter det allerede i barnehagen.
Men årsaken til at noen blir mobbere, handler sjelden om vanskelig oppvekst, slik mange kanskje tror. Derimot dreier det seg i de fleste tilfellene om hvordan vi som foreldre opptrer som oppdragere.
- Blant annet kan det være en fallgrube om man har et sosialt dominant barn, fordi dette barnet, kanskje uten helt å skjønne det selv, kan opptre krenkende og sårende overfor andre barn. Barnet ditt vil velge og vrake i barnegruppa, og dermed kunne stenge noen helt ute, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen til Foreldre.no.
- Og foreldre som er lettet over at barnet er dominerende, og tenker at, jippi, jeg har fått et barn som ikke lar seg tråkke på, og derfor unnlater å lære barnet å ta hensyn til andre, gjør barnet en bjørnetjeneste. For det er ikke en krig der ute, slår hun fast og legger til at det som gjør at barnet klarer seg godt i barnehagen er det samme som blant voksne.
- Derfor er det beste man kan gi barnet sitt evnen til å hevde egne behov kombinert med en sosial smidighet og forståelse for andres tanker og følelser, sier hun.
- Barn er jo i utgangspunktet ikke onde, men det handler om å jobbe med den sosiale og emosjonelle kompetansen, og så er bildet av mobberen veldig nyansert, sier fagkoordinator hos Voksne for barn, Merete Borg, til Foreldre.no.
Omfattende problem
Ifølge professor Erling Roland opplever fem prosent av barn og unge å bli mobbet hyppig. Han jobber ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
Dette er mobbing
Mobbing kan kort defineres som gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere personer, rettet mot en person som har vanskelig for å forsvare seg (Olweus, 1991, 2004).
For at en atferd skal kalles mobbing, er det ikke nok at noen opptrer aggressivt:
- Atferden må gjentas, og det må være en ubalanse i styrkeforholdet mellom partene.
- Den eller de som mobber må være den sterkeste parten, eller i hvert fall oppfattes slik.
Kilde: Folkehelseinstituttet
- Dette må beskrives som et omfattende samfunnsproblem, sier han til Foreldre.no.
- Mobbeofrene er jevnt fordelt mellom jenter og gutter, men det er flere gutter enn jenter som er mobbere.
Han forteller videre at mobbingen avtar noe når man beveger seg inn i ungdomstrinnet.
- Vi ser at det blir færre mobbeofre i ungdomsskolen, og det kan ha sammenheng med at mobbing stort sett foregår nedover på aldersstigen. Så når man blir eldre, blir det rett og slett færre over en som kan mobbe. Samtidig blir man også mer robust med årene, og kan i større grad ta igjen.
Men mens antallet mobbeofre går svakt ned med stigende alder, blir det ifølge Roland flere mobbere.
- Det betyr at det relativt sett blir flere mobbere per mobbeoffer.
Direkte gutter, subtile jenter
Gutter og jenter har ifølge Roland hver sin måte å mobbe på. Mens guttene er direkte, er jentene mer indirekte.
- Det handler om en mer relasjonell og subtil form for mobbing.
Han forteller videre at det er de som er mest sårbare som personer som rammes mest.
- Det er også større risiko for å bli mobbet som ungdom dersom man også ble mobbet som barn, og for mange kan rollen som mobbeoffer følge den enkelte gjennom oppveksten.
Ettergivenhet kan utløse mobbing
Erling Roland forteller at det ikke er grunnlag for å hevde at mobbere er barn som har hatt en vanskelig oppvekst.
Tegn på at barnet ditt kan være en mobber
- Overdreven tendens til å sortere i sort og hvitt: enkelte personer er fantastiske, andre er umulig – og de fortjener å gjennomgå.
- Ustabile venneforhold. Noen, særlig jenter opptrer i par – ofte i skiftende kombinasjoner, og får problemer når de er tre.
- Raske til å starte eller henge seg på negative stemningsbølger mot noe eller noen.
- Overdrevent selvhevdende og dominerende overfor jevnaldringer.
- Noen liker å pine dyr.
- Sterkt tiltrukket av aggressive handlinger i lek eller på film.
- Tendens til å være mindre hjelpsomme enn normalt. Men det er ofte også slik at mobberne er vennlige og hyggelige overfor noen, eller i bestemte situasjoner. Overfor andre, eller i andre sammenhenger, opptrer de som plagere.
- Det kan for eksempel dreie seg om krevende barn som har vokst opp med foreldre som er utydelige i sin kommunikasjon, og som i visse situasjoner gir etter mot sin vilje. Og dersom resignasjonen etterfølges av en fortvilelse hos foreldrene, kan barnet ta dette som en belønning for sin negative adferd. De ser at de får en makt over foreldrene, og dette kan utløse mobbetendenser hos barnet i omgang med jevnaldrende.
Roland beskriver dette som en proaktiv aggresjon, som et tillært handlingsmønster.
- Barnet ser at dets destruktive adferd lønner seg.
Gerhardsen trekker frem situasjoner hvor barnet skriker og hyller, kanskje også slår for å oppnå noe. Og dersom foreldrene gir etter, vil barnet ta det som en premiering for oppførselen.
- Et tydelig og klart nei, kombinert med en kort forklaring om hvorfor du sier nei, og hvordan oppførselen virker på andre vil derfor være en god, sosial opplæring, understreker hun, og legger til at en del av barna som mobber viser seg å mangle sosial kompetanse. De trenger oftere veiledning enn kjeft fra voksne.
Styring og korrigering viktig
Roland fremholder at det er helt avgjørende at foreldre er aktive med hensyn på å styre og korrigere barnas adferd.
- Svak kontroll og utydelighet vil kunne føre til mobbing. Som foreldre må man derfor være tydelige på hva som er akseptabelt og ikke, forklarer han.
- Foreldre kan unnlate å korrigere barns krenkende handlinger eller kommentarer fordi de ikke ser på det som alvorlig, men det kan være en misforstått godhjertethet. På den måten lærer man ikke barnet å ta hensyn og tilpasse seg, sier Elisabeth Gerhardsen.
- Og ved ikke å korrigere vil ikke barnet lære konsekvensene av sine handlinger.
Hun råder foreldre blant annet til å sitte sammen med barna og se på barne-TV og kommentere situasjoner hvor noen på skjermen blir lei seg.
- Det vil gi barnet sosial læring.
Gerhardsen trekker også frem situasjoner hvor det vil være viktig at foreldre tar kontroll og ikke lar barna styre.
- For eksempel ved valg av fotballag. Dersom barna hele tiden får gjøre det selv, blir det fort en trist og sårende situasjon for dem som alltid blir stående igjen til sist. Det er gjerne de samme, mest populære barna som hver gang velger ut lagene.
Merete Borg fremholder at mange barn i bunn og grunn synes det er vanskelig å skulle ta slike valg selv, og at det er svært viktig at voksne er bevisste på å lage trygge rammer som fremmer godt samspill mellom barn.
Foreldre som viser omsorg
Ifølge Erling Roland handler det ikke bare om å være tilstede for sine egne barn og gi dem korrigeringer og styring, men også om hvordan foreldrene opptrer overfor andre barn.
- Foreldre som viser omsorg også for andre barn, vil være et godt eksempel for sine egne fordi de viser at omtanke for andre er viktig.
- Som foreldre må man være et godt forbilde for sine barn når det blant annet gjelder omsorg for andre, være bevisste på å være inkluderende, sier Merete Borg, og legger til at man bør spørre hvem barnet sitt er sammen med, og hvordan andre har det.
- Empati må vekkes hos barn, den utvikler seg ikke av seg selv, og den jobben er det de voksne som må ta, utdyper Elisabeth Gerhardsen.
De populære utestengerne
Foreldre til barn som er sosialt sterke og som har en sentral plass på skolen og andre steder, bør ifølge Gerhardsen være bevisste på at barnet deres kan herse med andre.
Tegn på at barnet ditt blir mobbet
- Endring i adferd og humør. Triste, og trekker seg tilbake. Vil ikke gå ut. Legger seg til unngåelsesadferder
- Utvikler angst og depresjoner
- Uforklarlige kutt og blåmerker
- Motvilje mot å gå på skolen
- Lavere selvtillit og selvfølelse
- Klager over hodepine og vondt i magen
- Problemer med å sove
- Barnet / tenåringen har sannsynligvis veldig få venner og synes å være sosialt isolert fra jevnaldrende
- Situasjoner som trigger vonde minner kan skape voldsomme reaksjoner som foreldre ikke forstår
Kilder: Erling Roland og Barnevakten.no
Steder å søke hjelp og mer informasjon om mobbing
- Populære barn kan bli utestengende, derfor bør man være ekstra bevisst dersom ens barn er særlig dominant.
Mobbere mot sin vilje
Merete Borg forteller at det tradisjonelle bildet har vært en ubalanse i styrkeforholdet mellom mobber og offer.
- Men nå heller man mer og mer til at det handler om gruppeprosesser. Det handler om behovet for å være en del av et fellesskap, og slikt sett blir mange mobbere mot sin vilje, forklarer hun.
- Det kan for eksempel dreie seg om gjenglederen som har glede av å utnytte andres sårbarhet, og så drar med seg andre som gjerne vil være med i gjengen. Medløperne kan imidlertid være barn som har høy empati, som vet at dette er galt, men som likevel blir med av redsel for å falle utenfor, sier Gerhardsen.
- Barn er villige til å gå langt for å slippe å bli utestengt, og mange foreldre kan bli overrasket over dette.
Større fokus på matte, mindre på mobbing
Siden mobbing er et samfunnsproblem, kan nødvendigvis ikke foreldrene bære byrden selv.
- Skolene har en viktig rolle, men det er varierende hvor systematisk skolene jobber med dette, sier Borg og trekker frem prestasjonsmålingene som et problem.
- Målingene får et så stort fokus i skolen at det blir for lite ressurser til å jobbe med den sosiale og emosjonell kompetansen.
Hun opplever at foreldrene er opptatt av problematikken, men at man samtidig ikke kan være sikker at de som virkelig trenger kompetanse om mobbing stiller på møter hvor dette er tema.
- Derfor er det viktig at skolen er tett på og følger opp dem som ikke er på slike møter.
Denne saken ble første gang publisert 18/01 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.