Skilsmisse er en økonomisk slankekur

Man har funnet den rette og tror selvfølgelig at det skal vare evig. Likevel opplever mange at kjærligheten tar slutt og at forholdet ender med brudd. Da følger ofte økonomiske problemer med på kjøpet.

Hallgeir Kvadsheim, kjent fra TV3-serien Luksusfellen, hjelper nordmenn til å få orden i sin skakkjørte økonomi, og han har sett flere eksempler på par som ikke er forberedt på den økonomiske hverdagen som single.

Les også: Dette må du vite om barnebidrag

Sjokk av boligmarkedet

- Mange får sjokk av å innse hvor mye det koster å skulle bo alene, og ha god plass til barna. I tillegg er det ofte ekstra høye utgifter i starten for du må kjøpe inn en del ting til barna som også skal ha et eget rom i den nye leiligheten, sier Kvadsheim.

Han understreker at det er viktig å sette opp et budsjett for å få en oversikt over hvor mye det kommer til å koste i måneden. Og i en krise som samlivsbrudd er det enkelt å glemme de små tingene, men det kan i følge Kvadsheim få store konsekvenser.

- Det er spesielt viktig å få ettersendt post etter at den ene parten har flyttet ut, for det kan skape store problemer dersom regninger ikke blir tatt tak i og inkassokravene begynner å hope seg opp, påpeker Kvadsheim.

Flere enslige leier

Organisatorisk leder i Aleneforeldreforeningen, Aina Indreiten, møter ofte enslige som sliter etter en skilsmisse, og spesielt med å komme inn på boligmarkedet.

- I dagens marked er det veldig vanskelig å få lån som enslig, og mange må nøye seg med å leie. Og slik markedet ser ut nå, er det en tøff og dyr kamp, forteller Indreiten.

Der hvor man tidligere hadde råd til fine klær og dyre ferier, kan en skilsmisse endre drastisk på alt det.

- For mange kan det være vanskelig å innse at kronene må brukes annerledes, og at inntekten bare så vidt dekker utgiftene. Spesielt gjelder det den parten som får hovedansvaret for barna, og ofte er det mor, sier Indreiten.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Planlegg økonomien sammen

Markedsansvarlig i Bank 2, Lena K. Heimstad mener den vanskelige samtalen vedrørende økonomien må tas så raskt som mulig. Ofte skjer det motsatte, at man tenker at det får vi ordne på et senere tidspunkt, når følelsene har roet seg.

Det kan dessverre få store konsekvenser, særlig for den parten med dårligst økonomi. Så raskt som mulig må det settes opp regnskap som danner et fullstendig bilde over inntekter og utgifter. Er man åpen om hverandres økonomiske situasjon kan det være enklere å samarbeide om innkjøp, ferier og gaver til barna i etterkant.

Tøft for hjemmeværende

Vanligvis må man innse at det daglige forbruket må reduseres og tilpasses realitetene i den nye husholdningsøkonomien. For kvinner som har vært hjemmeværende kan konsekvensene bli ekstra store.

- Det å være hjemme med barn får ofte konsekvenser for egen karriere. Tiden som hjemmeværende, uten egen arbeidsinntekt, kompenseres ofte ikke i oppgjøret når ektefeller skiller lag. Kvinnen kan i slike situasjoner få en svært tøff start før hun har klart å opparbeide seg en akseptabel inntekt igjen, sier Heimstad.

Et grep som kan være nødvendig for mange er å nedjustere kravet til boligstandard.

- Mange er ikke villige til å flytte til mindre boliger eller rimeligere boligområder, til tross for at det ville bedret den økonomiske situasjonen betydelig.

Omsorg for barna

Det er opp til foreldrene å bestemme hvordan ansvaret for felles barn skal fordeles. Ved felles foreldreansvar er begge foreldrene verger for sine barn i økonomiske spørsmål. I praksis innebærer det at foreldrene i fellesskap tar beslutninger om hvordan for eksempel arv, gaver og forsikringspenger skal benyttes.

Når det gjelder barnebidrag har foreldrene full frihet til å avtale bidrag seg i mellom. Hvis man ikke blir enige, blir bidraget fastsatt av trygdekontoret i kommunen.

- En konsekvens av manglende samarbeid mellom mor og far kan føre til at de "konkurrerer" om å gi barna de dyreste gavene og de flotteste feriene. Det er nok ikke det som er viktigst for barna og det er i alle fall ikke bra for økonomien, forteller Heimstad.

Hvem skal ha hva?

Det kan fort oppstå konflikter om hvem som har rett til hva når verdiene skal fordeles ved et samlivsbrudd. For gifte med felleseie er hovedregelen at netto formue skal fordeles likt. Det vil si at eiendelene verdsettes, gjelden trekkes fra, og det som er igjen blir delt likt mellom partene. I praksis blir likevel skjevdeling mer og mer vanlig.

- Skjevdeling innebærer at den ene parten får ut større verdier av felleseiet enn den andre, og det kan ofte skje fordi stadig flere har en etablert økonomi når de går inn i et nytt forhold, forklarer Heimstad.

Lovverket åpner for at den ene parten kan kreve å holde verdier som han eller hun har tatt med seg inn i boet utenfor oppgjøret. Det samme gjelder arv eller verdier man har mottatt som gave fra andre enn partneren.

- Hvis man ikke er forberedt på at det er slik, kan man få seg en svært ubehagelig overraskelse den dagen verdiene skal fordeles, sier Heimstad.

Ikke glem gjelden!

Mange glemmer at det ikke bare handler om eiendeler og verdier. Det er minst like viktig å få avsluttet felles gjeldsforpliktelser.

- Felles gjeldsforpliktelser må bli ryddet opp i på en ordentlig måte, og man bør ha med banken tidlig i prosessen. Som hovedregel bør man ikke lenger hefte for den andre partens gjeld når samlivet avslutter, sier Heimstad.

En ganske vanlig situasjon er at mor har fått hovedomsorg for barna og har blitt boende i tidligere felles bolig, uten å ha god nok økonomi til at banken vil la henne overta hele lånet. Dermed blir far stående som medlåntaker også etter at samlivsbruddet er gjennomført, som igjen kan føre til problemer for far dersom mor ikke klarer sine forpliktelser.